Human-etikernes leder gir full støtte til biskopene: En kirke skal brukes til kristne begravelser

Tirsdag ble det kjent i Dagen at biskopene i Den norske opphever unntaket som i pandemien åpnet for at kirkerom kunne brukes til ikke-kristne begravelser.

Samtidig tar biskopene tydelig til orde for å beholde formålsparagrafen i reglene for hva et kirkerom kan brukes til. Denne paragrafen slår fast at kirker skal brukes til «Guds ære og menighetens oppbyggelse».

Biskopene ber også Kirkerådet droppe et forslag om å endre denne paragrafen, slik lederen i rådet tidligere har tatt til orde for. Til Dagen sa kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum tirsdag at det ikke er aktuelt å fremme forslag til regelendring på årets kirkemøte.

Kirkerommet tåler mer enn du tror, Selbekk

– Ikke for alle

Biskopene får full støtte av styrelederen i Human-Etisk Forbund.

– Kirkerommet er Den norske kirkes. Vi kan ikke forvente at det nærmest er å forstå som et offentlig seremonirom for alle, sier Christian Lomsdalen til Dagen.

Debatten om å åpne kirkene for gravferdsseremonier uten kristent innhold dukker opp fra tid til annen. Lomsdalen mener slike diskusjoner fort fungerer som soveputer for politikere som ikke vil bygge livssynsåpne seremonirom i flere norske kommuner.

I dag finnes det slike lokaler i et mindretall av kommunene.

– Det nøyaktige tallet finnes ikke. Men i gamle Hordaland fylke finnes det bare to slike seremonirom. Til gjengjeld har Den norske kirke 41 kirkebygg bare i Bergen kommune, sier Lomsdalen.

Glad for avklaring

Rom som er spesiallaget for verdige begravelser for mennesker som ikke har kirkelig eller religiøs tilknytning er en av Human-Etisk Forbunds fremste kampsaker.

Derfor finner Lomsdalen det avklarende at biskopene i Den norske kirke i tydelige ordelag uttaler at kirkerommet som en hovedregel ikke skal brukes til begravelser uten kristent innhold.

Humanetikere har større respekt for kirken enn Kirkerådets leder

At de samtidig åpner for unntak i særlige tilfeller og at biskopene skal ta stilling til slike spørsmål, opplever han som en bekreftelse av en etablert praksis.

– Ved noen få tilfeller har det til og med vært humanistiske gravferder i norske kirker, sier han.

Ti år med ny livssynspolitikk

Grunnlaget for dagens livssynspolitikk ble lagt i 2013. Det skjedde gjennom den offentlige utredningen ledet av Sturla Stålsett og som munnet ut i det 465 sider lange dokumentet NOU 2013–1.

«Utvalget ser behovet for å etablere livssynsåpne seremonirom i et større og mer landsdekkende omfang enn det hittil har vært gjort. Utvalget støtter kirkeforlikets oppfordring til et forsterket kommunalt ansvar for etablering av egnede seremonirom og bygg, tilpasset lokale forhold og lokale behov», heter det i utredningen.

Statsråden fant plass til en ateist og en muslim, men ikke til en frikirkelig kristen

Ti år etterpå synes Lomsdalen at det går seint med etablering av slike anlegg. Noen entydig forklaring har han ikke.

– Jeg opplever jevnt over at bevisstheten er for lav hos mange politikere, sier han.

– På linje med Bahá'í

Nå håper han biskopenes klargjøring gjør at politikere får øynene opp for at kirken er for kristne begravelser og at alle utenfor kirken trenger egne rom for verdige seremonier ved livets slutt.

– Den norske kirke skal respekteres som et trossamfunn på linje med Den katolske kirke, Det Mosaiske Trossamfund og Bahá'í. Det vitner om mangel på respekt for Den norske kirkes egenart når politikere og andre utenfor kirken mener kirkene kan brukes til ikke-kristne seremonier. Den norske kirke er ikke en del av staten. Men dette må også avspeile seg i behandlingen av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, sier han.

Mener behovet vil øke

De gamle båndene mellom stat og kirke ble som kjent løsnet kraftig opp gjennom et forlik i Stortinget i 2012. I dag har Den norske kirke likevel en særstilling i lovverket som en landsdekkende og demokratisk folkekirke.

Human-Etisk Forbund tar innpå Den norske kyrkja – har aldri hatt fleire konfirmantar

I dag foregår 85 prosent av landets begravelser i Den norske kirke. Lomsdalen er overbevist om at andelen er synkende. Han viser til undersøkelser som forteller at en av to ser for seg at de blir begravet fra en kirke, andelen som tror på Gud er i nedgang, og på grunn av nye regler blir stadig færre innmeldt i Den norske kirke.

– Det er ingenting som tyder på at behovet for livssynsåpne seremonirom blir mindre i framtiden. Det er all grunn til å forvente at det blir betydelig større, mener han.

– Trenger større rom

Lomsdalen ledet selv den humanistiske seremonien da den kjente komikeren og samfunnsdebattanten Shabana Rehman døde tidligere i år. Seremonirommet i Oslo har 285 sitteplasser. Rehmans begravelse ble flyttet til Oslo rådhus med plass til 700.

HEF-lederen minner om behovet for store rom når unge mennesker dør eller ved nasjonale katastrofer.

– Norge trenger flere livssynsåpne seremonirom og flere større rom, sier Lomsdalen.