VALG: Flere kirker og andre gudshus brukes som stemmelokaler i årets stortingsvalg. Det reagerer Human-Etisk Forbund på.

Human-Etisk Forbund reagerer på at kirker brukes som stemmelokaler

Molde kommune har mottatt en klage på at en kirke brukes som valglokale ved årets stortingsvalg. Human-Etisk Forbund støtter klageren.

Publisert Sist oppdatert

– Stemmelokaler bør være livssynsnøytrale. Vi støtter klagerens oppfatning av at det kan oppleves problematisk å stemme i ei kirke, sier Inger Slinning, regionleder for Human-Etisk Forbund (HEF) i Møre og Romsdal til Vårt Land.

Et av deres medlemmer har klaget på at Nordbyen kirke i Molde skal brukes som stemmelokale.

Selv om kun er én person har klagd, er saken prinsipielt viktig, mener Slinning.

– Stat og kirke er delt. Dermed er ikke kirken lengre et offentlig bygg og bør ikke brukes som valglokale.

Formannskapet i Molde kommune behandlet klagen i forrige uke. Kirken beholdes som valglokale med begrunnelse i at denne er universelt utformet slik at alle velgere kan stemme her uten hjelp. Formannskapet ba samtidig valgstyret om at det «blir gjort en vurdering av andre lokaliteter til valglokale for valget i 2023».

Til sammen 27 kirker, menighetshus og bedehus brukes som stemmelokaler i år, ifølge tall Vårt Land har hentet fra Valgdirektoratet. Politisk sjef Lars-Petter Helgestad i HEF har inntrykk av at få reagerer på det, men også han mener at valglokaler prinsipielt ikke bør legges til gudshus.

Powered by Labrador CMS