Humanetiske fundamentalister

Da Cato Gjertsen nylig skulle begrave sin far, ønsket han og familien en seremoni i regi av Human-Etisk Forbund siden avdøde var overbevist ateist. Men på tross av sin manglende gudstro var Gjertsens far svært glad i kirkemusikk. Spesielt likte han Andrew Lloyd Webbers stykke «Pie Jesu», som i Norge særlig er kjent i Sølvguttenes fremførelse. Det var avdødes favorittmusikk, uansett sjanger.

Familien ønsket derfor at denne salmen skulle spilles som et innslag i begravelsesseremonien. Men der fikk de sørgende et klart nei fra den lokale humanetiske seremonimesteren. «Pie Jesu» var ikke egnet som musikkinnslag i en begravelse i regi av Human-Etisk Forbund, fikk de høre.

Gravfølget følte ikke de hadde noe annet valg enn å bøye av og sløyfe det musikkstykket som den avdøde var så glad i. Men med begravelsen litt på avstand valgte Cato Gjertsen å ta bladet fra munnen og si fra om det han mener er uakseptabel oppførsel fra Human-Etisk Forbunds side. I et følelsesladet innlegg i Aftenposten konkluderer Gjertsen på følgende måte:

«Som ateist og humanetiker synes jeg det er trist at det er høyere under taket i Den norske kirke enn i Human-Etisk Forbund.»

Det tror vi faktisk Gjertsen har helt rett i. Det er nok ikke alle musikkønsker som et begravelsesfølge kommer til kirken med, som vekker like stor begeistring hos forrettede prest.

En del av låtene som spilles i begravelser har nok bare løs forankring i bibel og bekjennelse, for å si det forsiktig. Men vårt inntrykk er at prestene likevel prøver å ta hensyn til de sørgendes ønsker.

Hvis det var en låt som betød svært mye for avdøde, så prøver man å legge til rette for at den kan spilles. Det går som regel bra så lenge resten av seremonien har et klart kristent uttrykk.

Slik trodde faktisk Cato Gjertsen at det var i Human-Etisk Forbund også. For det står jo vitterlig i reklamen på forbundets nettside at «Humanistisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte».

Men nå har vi altså fått vite at den avdøde skal settes i sentrum bare så lenge han ikke har ønsket seg at Jesu navn skulle nevnes i et musikkinnslag i begravelsen. For da går rullegardinen ned i Humanismens Hus i Oslo.

Etter Gjertsens kronikk har Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen løpt fra studio til studio for å forsvare sin organisasjons praksis. Det har bare gått sånn tålelig bra, synes vi.

Det etterlatte inntrykket er at Human-Etisk Forbund har så stor aversjon mot alt som smaker av kristen innflytelse at det trumfer alle andre hensyn. I dette tilfellet muligheten til å oppfylle en avdød persons siste ønske.

De virkelige fundamentalistene, det er Human-Etisk Forbund, det.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.