Hun er kristen, teolog og listetopp for Rødt: – Rødt er ikke imot kristne

Mailiss Solheim-Åkerblom (34) er Rødts gruppeleder og førstekandidat til bystyret i Bergen. I tillegg er hun medlem i det nasjonale sentralstyret i partiet.

Hun er også utdannet teolog, og menighetsaktiv i Løvstakksiden menighet i Bergen.

– Blir folk i partiet overrasket når du sier du er kristen?

– Kanskje ikke så mye nå lenger, men før jeg meldte meg inn i 2015 følte jeg at partiet hadde en litt for krass kritikk mot kirken og kristendom. Men jeg ble litt tatt på sengen da jeg møtte flere prester og aktive kristne i partiet.

Hun var på forhånd litt skeptisk å melde seg inn i et parti som har livssynsnøytralitet som ideal.

– Jeg var redd for at jeg ikke skulle kunne være meg selv med den troen har. Men jeg føler det ikke sånn i dag. Nå kjenner jeg meg hjemme i partiet.

Ville bli gateprest

Solheim-Åkerblom har mastergrad i teologi fra MF vitenskapelige høyskole.

Hun ønsket å bli gate- eller fengselsprest og var særlig inspirert av tidligere gateprest i Bergen, Thor Brekkeflat.

– Jeg ville være der for mennesker som faller utenfor, sier hun.

Solheim-Åkerblom var aktiv i miljøbevegelsen som ungdom og har alltid ansett seg som en liberal kristen.

Da hun siktet seg inn mot presterollen så hun behovet for å møte meningsmotstandere i «den konservative delen» av Kirke-Norge. Derfor falt valget på MF.

Har lagt prestedrømmen på hyllen

Men MF viste seg å ikke være så konservativt som hun hadde trodd.

– Jeg møtte meg selv i døren, for der møtte jeg hele spekteret. Både folk som var like liberale som meg og folk som var mer konservative. Jeg møtte mange likesinnede i spørsmål om likekjønnet ekteskap, for eksempel.

– Hva tok du med deg fra prestestudiet?

– Møter med medstudenter med ulike holdninger og syn. Det å kunne se et menneske uavhengig av hvilken tro de har. Generelt i samfunnet tror jeg mange av oss befinner oss litt for mye i et ekkokammer.

– Og ikke minst det å snakke om tro, om livet og følelser, og være et medmenneske slik man er i presterollen, legger hun til.

Hun ble imidlertid ikke prest etter studiene på MF, men gikk over til å ta en mastergrad i teologi i stedet for praktikum, som kreves for å bli ordinert til prest.

Prestedrømmen er lagt til side enn så lenge.

– Men det kan kanskje skje i fremtiden, sier hun.

– Kan oppleves litt krast

Solheim-Åkerblom sier spøkefullt at hun tror at Jesus ville ha vært sosialist og stemt på Rødt.

– Rødt er alltid opptatt av de svakeste i samfunnet, å utjevne forskjellene og gi en ny sjanse til dem som sliter. Vi tar et oppgjør med kapitalisttanken i samfunnet, for evig vekst på kloden vår er ikke bærekraftig.

– Forstår du hvorfor det er en del skepsis fra kristent hold mot Rødt?

– Ja, men jeg tror at den skepsisen vil bli mindre hvis man først går i dialog. For Rødt er ikke imot kristne og kirken, men vi er tydelig på at det skal være religions- og livssynsfrihet, og vi ønsker ikke å favorisere kristendom, for eksempel i skolen.

– Og så forstår jeg at det noen ganger kan oppleves litt krast, selv om jeg ikke tror det er meningen at det skal oppleves slik fra våre politikeres side.

Stikk til KrF-Ystebø: – Ikke rom for mitt syn

I et innlegg i Dagen i forrige uke nevnte KrFs listetopp i Bergen, Joel Ystebø, bibler i skolen, abort og undervisning om kjønn som saker som «kristenfolket» er opptatt av.

Det reagerer Solheim-Åkerblom på.

– Om kristenfolket har en tydelig holdning mot homofili og abort, så er det noe jeg er veldig uenig i. Når han sier at det er dét «kristenfolket» mener, da er det ikke rom for mitt og andres syn i saken.

– Opplever du at han definerer deg ut av «kristenfolket»?

– Ja, og det synes jeg er problematisk. Jeg ville aldri definert Joel ut av kristenheten, selv om vi står på ulike sider av troen.

– Opplever du at KrF som parti representerer Kristen-Norge?

– Jeg har opplevd at KrF har vært konstruktive i en god del saker i den perioden som har vært. Men når KrF i Bergen varsler at de vil gå sammen med høyresiden, er det urovekkende. Jeg ville tro et kristent parti ville gjøre noe annet enn å gå til de som vil la pengene rå.

Ystebø: – Definerer verken noen inn eller ut

Ystebø avviser overfor Dagen at han definerer Solheim-Åkerblom ut av «kristenfolket».

– I innlegget mitt skriver jeg at kristenfolket ofte er opptatt av viktige verdispørsmål. Det oppfatter jeg at hun også er, selv om hun har et annet syn enn jeg har.

– Kan man tenke annerledes om bibler i skolen, abort og kjønn, og fortsatt være en del av «kristenfolket»?

– Ja, jeg definerer verken noen inn eller ut av kristenfolk-begrepet. Det var en generell betraktning om hva jeg opplever at kristne i landet vårt er opptatt av, og det mener jeg det er god grunn til å hevde, sier Ystebø.

Vil ikke ha Bibelen i klasserommet

Høsten 2021 vakte det oppsikt da bibelutdelerne i Gideon ble nektet å dele ut bibler på skoler. Joel Ystebø skriver i Dagen at saken kan komme på bystyrets bord etter valget.

Solheim-Åkerblom mener biblene bør holdes ute av skolen.

– Hvis du skal komme inn og bare legge til rette for den kristne tro, så glemmer man at vi kristne en gang, i urkirken, var dem som ble forfulgt. Det blir historieløst. Vi som kristne bør legge til rette for at alle får utøve sin religion på samme måte.

– Så hvis man skal ha bibler i skolen, så bør man også ha andre religioners hellige skrifter inn?

– Ja. Og da er det best å ikke ta inn noen, sånn at ingen livssyn blir favorisert.

– Vi har en tusen år lang historie med kristendom i dette landet. Er det ikke naturlig at kristendom har en særstilling?

– Historieaspektet tenker jeg at man skal ta i kultur- og historiefag. Hvordan vi har formet samfunnet vårt mener jeg ikke hører hjemme i livssynsundervisningen.

Vil ha fri abort til uke 22

– For mange kristne vil Rødts ønske om å utvide abortloven falle dem tungt for brystet. Hva tenker du om det?

– Jeg kan forstå den kritikken, selv om jeg mener vi har et riktig standpunkt. Vi trenger å sørge for at det er mulig å gjennomføre trygge aborter når det er fare for liv og helse.

Rødt vil åpne for abort uten nemndbehandling fram til uke 22.

– Nemndene innvilger stort sett alltid abort, men for en kvinne i en allerede vanskelig situasjon kan det være en enorm påkjenning å begrunne og forklare sitt vanskelige valg i en nemnd.

– Men så tror jeg alle er enig i at aborttallene skal være så lave som mulig, men da må vi gjøre noe mer forebyggingen, sier hun.