Hun er lønnsvinner i Misjons-Norge, tjener 300.000 mer enn ImF-leder

Misjonssambandet lyser i disse dager ut stillingen som generalsekretær. I september ble det kjent at Erik Furnes, generalsekretær i ImF, kommer til å slutte innen mars neste år.

De to lavkirkelig organisasjonene ligger i bunnsjiktet når det gjelder lønn. Øyvind Åsland i Misjonssambandet hadde en lønn på 752.800 før han måtte gå av i mai. Furnes har på sin side en lønn på 714.000.

– Må tilby konkurransedyktig lønn

I andre enden av skalaen finner vi Heidi Sandvand Hegertun, som ble ansatt som ny generalsekretær i Misjonsalliansen i februar i år. Hun har en årslønn på 1.050.000 kroner.

Styreleder Geir Petter Isaksen begrunner lønnen slik: «Misjonsalliansen er en global organisasjon som forvalter store ressurser og driver i en virksomhet som omfatter mikrofinans og et bredt diakonalt misjonsarbeid. For å rekruttere og holde på gode toppledere som kan lede dette arbeidet over tid, må vi tilby en konkurransedyktig lønn.»

Hegertun kom fra en stilling som leder for innovasjon i Norad og har hatt flere lederroller der.

– Har latt være å søke

– Har dere erfaring med at lønn har vært utslagsgivende for at aktuelle kandidater har takket nei til stillinger?

– Jeg er kjent med at kompetente næringslivsledere med internasjonal erfaring har latt være å søke denne type stillinger fordi de har en betydelig høyere lønn der de er. Likevel vil jeg understreke at vi i rekrutteringen av ny generalsekretær til Misjonsalliansen i vår hadde flere veldig gode søkere, og at vi fikk den foretrukne kandidaten, sier Isaksen.

– Et moderat nivå

Fungerende generalsekretær i Misjonssambandet, Birger Helland, skriver i en e-post at de har valgt å legge lederlønninger i organisasjonen på et moderat nivå, og at nivået er fremforhandlet i samarbeid med medarbeiderforeningen.

På spørsmål om det kan være aktuelt å øke lønnen til den nye generalsekretæren, skriver han at det har de ingen tanker om. Han er heller ikke kjent med at lønn har vært utslagsgivende for at aktuelle kandidater har takket nei til stillingen.

Konkurransedyktige lønnsbetingelser

Gabriel Pollestad, styreleder i ImF er i Israel når Dagen kontakter ham. Han skriver i en e-post at «en lederstilling i vår organisasjon må ha konkurransedyktige lønnsbetingelser for å kunne tiltrekke oss de beste kandidatene.»

Foreløpig har det ikke vært diskutert om ny leder skal få høyere lønn, men ifølge Pollestad blir det et naturlig tema neste gang styret skal samles.

Ned i lønn

Da Furnes gikk fra næringslivet i 2005 for å bli kretsleder i ImF, måtte han gå betraktelig ned i lønn.

– Lønnsgapet var stort, men det gikk det også, skriver han i en melding.

Han understreker at lønn aldri har vært et tema for ham da han begynte som kretsleder og senere ble generalsekretær i organisasjonen.

Ikke konkludert

Dagen har også vært i kontakt med Normisjon og Det Norske Misjonsselskap.

I Normisjon har generalsekretær Kjetil Vestel Haga en årslønn på 965.000 kroner. På siste landsstyremøte i NMS i september var lønnen til generalsekretær Helge Gaard et tema, men det ble ikke konkludert. Han kan ende opp med en lønn tilsvarende Haga.

– Skal ikke ha for høy lønn

Ola Honningdal Grytten er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøgskole og kjenner Kristen-Norge godt.

Han er «litt overrasket» over at lønnsnivået ligger så pass høyt i flere kristne misjonsorganisasjoner.

– Hva tenker du om lønnsgapet mellom de ulike organisasjonene?

– Jeg tenker at det er lite. De ligger ganske jevnt. I forhold til hva man ville tjent i en bedrift av tilsvarende størrelse i samfunnet ellers, tjener de ikke mye. Samtidig mener jeg at når man er leder for en misjonsorganisasjon som drives av innsamlede midler, så skal man være forsiktig med hva man tjener. Da skal man ikke ha for høy lønn.

– Et dilemma

Grytten viser til at Indremisjonsforbundet er større enn Misjonsalliansen. Han opplever at lønnen der er relativt høy hvis en ser på størrelsen.

– Er det rettferdig å sammenligne de ulike organisasjonene, all den tid at de er så ulike?

– Jeg tror en del misjonsorganisasjoner har et dilemma i og med at man tradisjonelt har hatt lave lønninger. Det kan bli vanskelig å rekruttere kompetente ledere i fremtiden. Men så finnes det dem som utelukkende ser på jobben som et kall og som er villige til å ikke ha så høy betaling. Ingen kan kritisere Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet for å betale kjempehøy lønn til sine ledere, for det gjør de ikke, sier han.

Innhold og verdier

Ørjan Hummelsund er en av gründerne bak rekrutteringsbyrået Human og har vært med å ansette kristne toppledere. Hans inntrykk er at lønn ikke har vært et stort tema i de prosessene han har vært med i.

– Innhold, verdier og selve oppdraget har vært det viktigste. I andre sammenhenger er det mye mer fokus på lønn. Folk vet omtrent hva de kan forvente når de søker jobb i en kristen organisasjon. Det er andre ting som er viktigere for dem enn lønn, sier han.

Ingen ambisjon om å være lønnsledende

Hallgeir Solberg er styreleder i Normisjon og var med å ansette Kjetil Vestel Haga i 2020. Han mener at det stilles «brukbare krav» til de som blir toppleder i en misjonsorganisasjon.

– Lederen sitter med et stort ansvar, og større og mindre kriser kan oppstå. Da er veien til generalsekretær forholdsvis kort.

Da de skulle fastsette lønnen til Haga, skjelte de litt til kirkelandskapet forøvrig og hentet inn opplysninger fra andre organisasjoner.

– Vi har ingen ambisjon om å være lønnsledende, men vi kan ikke henge altfor langt etter heller, sier han til Dagen.