Hun flyktet barføtt gjennom ørkenen
Nobelprisvinner Nadia Murad og søsteren Khayria ble begge tatt som gisler av IS. Nå forteller Khayria sin historie.
Det er over fire år siden IS angrep hjembyen Kojo, men Khayria Murad bor fremdeles i en flyktningleir i Nord-Irak. Boforholdene er langsomt blitt bedre. Teltet er erstattet av et enkelt murhus. Det gir bedre ly mot vinterkulda. Veggene er tette. Gulvet er tørt. Det er en mager trøst. Khayria lengter hjem, men Kojo er ennå ikke trygt.
Stolt av søsteren
Annonse
Det norske ekteparet Kirsten og Per Ove Berg fikk møte Khayria Murad tidligere i høst. De var i Nord-Irak på vegne av hjelpeorganisasjonen Share Mercy for å følge opp prosjekter i ulike flyktningleirer. I en av disse leirene, i Zakho nær Dohuk, møtte de Khayria.
Et stort portrett av Nadia prydet veggen i oppholdsrommet hennes.
Denne stoltheten har Khayria tidligere fortalt om i et intervju med kurdiske rudaw.net:
– Søsteren vår har fått oss til å heve hodet igjen, sier hun i intervjuet.
– Vi er svært stolte av henne. Ikke bare på grunn av Nobelprisen, men helt fra første dag hun sto opp og fortalte om det som har skjedd. Hun har gjort oss glade, både meg som er søster og alle andre yazidier.
Kamp for livet
Kirsten og Per Ove Berg ble på sin side svært berørt over å høre om Khayrias egen kamp for å overleve.
Annonse
Oppholdsrommet i huset i leiren var fullt av folk da de kom, men de fleste ble vist på dør før Khayria tok ordet. Bare tolken og en religiøs yazidi-leder ble igjen. Sittende på puter på gulvet, med ryggen lent mot veggen, fikk de høre Khayria fortelle.
Kojo ligger ved Sinjarfjellet i Nord-Irak. Siden islam kom til regionen på 600-tallet, har yazidiene flyktet opp på dette fjellet 73 ganger. Siste gang da IS angrep i begynnelsen av august i 2014.
Khayria fortalte at IS samlet alle innbyggerne i Kojo på en skole. Deretter skilte de kvinnene og barna fra mennene.
Gjennom vinduene på skolen så kvinnene hvordan mennene ble skutt. Faren og seks av brødrene til Khayria og Nadia ble drept denne dagen. Tre brødre overlevde ved å spille døde. De klarte senere å flykte.
IS prøvde å tvinge gislene til å konvertere til islam, men Khayria nektet. Så ble de gifte og de ugifte kvinnene skilt fra hverandre.
– Khayria er ikke gift, men hun forteller at hun lot som. Hun tok en liten nevø og sa at han var sønnen hennes. Slik ble Khayria plassert blant de gifte kvinnene, mens Nadia kom i gruppen med de ugifte, forteller Per Ove Berg.
Skjøt de gamle
Annonse
De eldre kvinnene hadde derimot ingen plass i IS-krigernes fremtidsplaner.
– Khayria fortalte at moren og de andre eldre kvinnene ble stilt opp ute i solsteiken uten mat og vann. Hun forsøkte å gi moren vann, men ble vinket vekk. Moren sa at hun var klar til å ofre livet og ba Khayria ta vare på søstrene sine.
– To dager senere ble de eldre kvinnene skutt av tre menn, forteller Berg.
To av gjerningsmennene skal ha vært utlendinger. Den tredje var en mann fra nærområdet som yazidiene kjente godt.
– Det ble helt stille i rommet etter at hun hadde fortalt om de eldre kvinnenes skjebne. Tolken og den religiøse lederen gråt, forteller Berg.
Kjempet imot
De overlevende yazidikvinnene ble fraktet til Mosul.
Annonse
– Hennes sterkeste minne fra disse første dagene var at de gikk konstant sultne. De fikk nesten ikke mat. Den lille nevøen gråt mye fordi han var sulten og tørst.
Khayria ble senere kjørt til Raqqa i Syria, sammen med en gruppe på rundt 200 kvinner og barn.
– Her fikk de beskjed om å vaske seg og ta på seg rene klær. Neste dag skulle de giftes bort.
– Khayria fortalte at hun skar seg selv nedentil for at det skulle se ut som om hun hadde menstruasjon, i håp om å få utsatt bryllupet. Etter en tid ble hun likevel solgt til en mann fra Saudi-Arabia og deretter til en fra Tunisia.
Hun fortalte få detaljer fra denne perioden, men Kirsten og Per Ove Berg merket seg at hun hele tiden viste motstandsvilje. Hun kjempet imot, selv om situasjonen virket håpløs.
– Khayria fremsto som en tøff kvinne med sterk utstråling. Jeg ble imponert over styrken hun viste, sier Kirsten Berg.
– Hun sa ingen ting om egne følelser, men vi fikk inntrykk av at hun hele tiden tenkte strategi og overlevelse.
Annonse
Flukten
Den siste mannen Khayria skulle giftes vekk til, fremsto så skremmende og ustelt at både gutten og Khayria ble livredde. Likevel våget hun å komme med ønsker før bryllupet.
– Khayria sa til mannen at hun i det minste måtte få stelle seg litt og kjøpe nye klær til bryllupet. Det gikk mannen med på. Da de gikk ut for å kjøpe klær, stakk hun seg vekk i folkemengden.
På markedet i Raqqa gikk nemlig alle kvinnene i heldekkende svart chador med gitter for ansiktet. Den ene svarte skikkelsen var den andre lik.
– Likevel var hun fryktelig redd for å bli oppdaget. Der var IS-folk over alt.
To ganger gjemte hun seg i vannrør. Da mørket falt på, begynte hun å gå gjennom ørkenen mot fjellene. Hun gikk barføtt for å skjule sporene sine, men var redd for at guttens gråt skulle avsløre dem.
Redningen
Khayria kom etter hvert til en elv og fulgte elvebredden, slik at hun kunne gi gutten vann. Så skjedde det som ikke skulle skje. Hun ble oppdaget.
Annonse
– Hun måtte passere et hus og ble oppdaget av en mann med langt skjegg.
– Først trodde hun at han tilhørte IS, men det viste seg at han var gjeter. Han ropte på henne og kalte henne søster, forteller Kirsten Berg.
Denne mannen reddet livet til Khayria og den tre år gamle nevøen hennes.
– Han gjemte henne i en elvebåt i over en måned. For å få henne i sikkerhet, gav han henne id-papirene til svigerdatteren.
Den syriske gjeteren kjørte de to rømlingene til Afrin i Nord-Syria. Herfra ble de fraktet over grensen til Tyrkia og senere hjulpet tilbake til Nord-Irak.
Det tok et halvt år fra hun ble bortført til hun ble gjenforent med de overlevende i familien sin. Da hadde søsteren Nadia vært fri i tre måneder. Nadia Murad klarte å rømme i november i 2014.
– Det gjør et dypt inntrykk å møte mennesker som Khayria Murad. Det var ingen ting håpløst ved henne. Tvert imot utstrålte hun stor styrke, sier Kirsten Berg.
– Slike møter driver oss til handling. Vi kjenner at vi har lyst til å gjøre noe for dem.
Annonse
