GODKJENT: Pieriani Gilli blir nå trodd på høyeste hold i Den katolske kirke. Til venstre: Maria-statuen i kirken i Montichiari, hvor åpenbaringene skal ha funnet sted.

Hun hevdet å ha møtt jomfru Maria. Nå har paven tatt stilling til påstanden

Den katolske kirkes øverste læreorgan går god for «marianske åpenbaringer» i Nord-Italia.

Publisert Sist oppdatert

Dagen fortalte nylig at Vatikanet tar sterk avstand fra en kult som de siste årene har oppstått ved Breccianosjøen nord for Roma. De påståtte åpenbaringene av jomfru Maria der, blir av kirkens ledelse stemplet som «ikke overnaturlige».

Samtidig har kirkens øverste læreorgan behandlet en annen sak i samme kategori.

Ny behandling i kirken

De aktuelle hendelsene skal ha funnet sted for 58 og 77 år siden. Men var det virkelig jomfru Maria som viste seg for sykepleieren Pierina Gilli?

Spørsmålet er nå behandlet på nytt i Den romerske kirkes sentralforvalnting. Konklusjonen er godkjent av pave Frans, melder Catholic News Agency (CNA).

De påståtte åpenbaringene skal ha funnet sted i Montichiari og Fontanell, som ligger nord i Italia.

– Ikke i strid med kirkens lære

5. juli sendte Dikasteriet for troslæren - tidligere best kjent som Inkvisisjonen - et brev til biskopen i Brescia. Her heter at de åndelige erfaringene som Pierina Gilli har delt om sine angivelige møter med jomfru Maria «ikke inneholder teologiske eller moralske elementer i strid med Kirkens lære».

Brevet er undertegnet kardinal Victor Fernández, som i fjor tiltrådte den viktige stillingen som Dikasteriets leder.

En person som har åndelige opplevelser på dette nivået blir i katolsk terminologi kalt en «visjonær». Pierina Gilli hadde ifølge kirken slike gaver, og i brevet deler kardinalen utdrag fra hennes dagbøker.

Disse skildrer i detalj hvordan jomfru Maria skal ha åpenbart seg for henne.

Pierina Gilli

Født 1911 i Montichiari i Lombardia-regionen i Nord-Italia. Døde i 1991.

Visjonær som hevdet å motta åpenbaringer og meldinger fra Jomfru Maria i 1947 og 1966.

Fortellingene ble opprinnelig avvist av kirkelige myndigheter på grunn av mangel på tilstrekkelige bevis.

En ny gjennomgang startet i 2013. I 2022 ble det gjort funn av «gyldigheten og eksemplariteten til den mystisk-åndelige opplevelsen til Pierina, så vel som rikdommen i hennes eksistensielle, ydmyke og dydige historie.»

Kilde: Wikipedia

Gilli var sykepleier i en katolsk orden da hun hadde sin første opplevelse av Maria-nærvær. Det skjedde da hun ba i et sykehuskapell våren 1947.

I dagboken skreiver Gilli, som på dette tidspunktet var 36 år gammel, at Jesu mor dukket opp iført en fiolett kjole og hvitt slør «med et uttrykk av sorg i øynene.»

Og videre:

«Vår Frue viste sitt hjerte gjennomboret med tre sverd, og ba om bønn, bot og offer.»

«Vår Frue» er en vanlig katolsk benevnelse for jomfru Maria.

VISJONÆR: 50 år etter at hun hadde sine siste opplevelser med jomfru Maria, blir Pierina Gilli trodd. Hun døde i 1991.

Av dagbøkene går det fram at hun hadde en lignende opplevelse i juli samme år. Nå var jomfru Maria kledd i hvitt, og hun bar ikke sverd ved brystet. I stedet hadde hun med seg tre roser, en hvit, en rød og en gul som symboliserte åndene til bønn, offer og bot.

Gilli skriver i sin dagbok at Gilli spurte hvem hun var. Og hun skal ha fått til svar:

«Jeg er Jesu mor og mor til alle dere. Vår Herre sender meg for å bringe en ny mariansk hengivenhet til alle religiøse ordener og institutter, menn og kvinner, og til prestene i denne verden.»

Dikasteriet for troslæren

Dikasteriet for troslæren er en del av Den romerske kurie, som er Den katolske kirke sentrale forvaltning.

Dikasteriet erstatter den gamle Troskongregasjonen, i gamle dager best kjent som Inkvisisjonen.

Dikasteriets oppgave er å beskytte den katolske lære.

Fra september i fjor ledes avdelingen av den argentinske kardinalen Victor Manuel Fernández (61). Han har tittelen prefekt.

Dette er en av de mest innflytelsesrike posisjonene i Den katolske kirkes sentralforvaltning.

Joseph Ratzinger hadde tilsvarende stilling da han i 2005 ble valgt til pave og tok navnet Benedikt.

KIlder: Wikipedia

«Den mystiske rosen»

I følge Gilli fortsatte Vår Frue med å ønske at «den 13. juli skal feires hvert år til ære for den mystiske rosen.»

Gilli påberopte seg totalt fem slike hendelser i 1947. Ved katedralen i Motichiari 8. desember dette året skal «den hellige jomfru» ha sagt til Gilli:

«Jeg ønsker å bli kjent som Den mystiske rosen. Det er mitt ønske at nådens time for verden skal feires hvert år, den 8. desember ved middagstid.»

KARDINAL: Kardinal Victor Fernandéz leder Dikasteriet for troslæren.

Påstandene ble undersøkt av kirkelige myndigheter. Gilli trakk seg tilbake til et fransiskanerkloseter, og først i 1966 hadde hun sin neste erfaring med «mariansk åpenbaring».

I det pave-godkjente brevet heter det at «Vår Frue» ved denne anledningen ba Gilli kysse jorden og plassere et krusifiks slik at «de syke og alle mine barn, før de drar eller drikker vann, kan be om tilgivelse fra min guddommelige Sønn med et vakkert kjærlighetskyss.»

Marianske åpenbaringer

Velkjent fenomen innenfor den katolske folkereligiøsiteten.

Noen av de meste kjente historiene har utspilt seg i Lourdes i Frankrike, Fátima i Portugal, Guadalope i Mexico, Loreto i Italia og Czestochowa i Polen.

Fenomenet er svært omstridt.

Noen ser på marianske åpenbaringer som en guddommelig meddelelse til nåtidens mennesker.

Andre betrakter slike opplevelser som svermeri , vranglære eller svindel.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia, katolsk.no

Bønn og bot

Av saksbehandlingen går det fram at det kom flere åpenbaringer i 1966, der «den velsignede jomfru... fortsatte å dele forskjellige budskap om bønn, bot og hengivenhet.»

I følge Gillis dagbok kom hun også til å ha flere private besøk fra den hellige jomfru i årene som følger, skriver Catholic News Agency.

Men kirkelige myndigheter vegret seg lenge for å anerkjenne hendelsene. Først i 2019 erklærte biskopen av Brescia stedet som en offisiell helligdom for «Den mystiske rose».

Powered by Labrador CMS