Hun kan ikke gå i farens begravelse

Flere begravelser og pårørende rammes av korona-epidemien. Tidligere KrF-politiker og byråd i Bergen, Lisbeth Iversen, er blant dem. Hun var i Canada på forskningsopphold da korona-epidemien eskalerte den siste uken.

Da USAs president Donald Trump besluttet å stenge grensene skjønte hun at det hastet å komme seg hjem.

– Jeg fulgte situasjonen nøye og skjønte at flyet jeg hadde bestilt hjem kunne bli rammet. Derfor bestemte jeg meg for å reise umiddelbart, sier Iversen.

Frøs til is

58-åringen skulle i sin fars begravelse 18. mars, men på vei til flyplassen i Canada fikk hun er pushvarsel på mobilen. Der sto det at alle som hadde reist utenfor Norden etter 27. februar måtte i karantene i to uker da de kom hjem. Det betyr at hun ikke kan delta på farens begravelse kommende onsdag.

– Et øyeblikk frøs jeg til is. Da hørte jeg stemmen hans i hodet og hva han ville sagt: «Ikke tenk på det, det er ingenting vi kan gjøre med det. Konsentrer deg om å komme deg hjem». Han var veldig rasjonell og tenkte på det viktigste og praktiske først. Det gav meg ro og trygghet, sier hun.

Fire søsken i karantene

Iversen sier hun var heldig som kom seg hjem til Norge før grensene stengte. Hun og ektemannen er nå i karantene på Sørlandet der de bor.

– Dette med karantenen var ikke noe å diskutere. Det er lov å være lei seg og trist, men ikke egoist og selvmedlidende. Det er en for stor risiko for noen, så sånn er det. Vi gjør en viktig innsats for å redusere smitte, sier hun.

Iversens far skal begraves i Fana kirke i Bergen onsdag, men familien har måttet gjøre en del endringer i planleggingen. Per det nå er det ikke lov å samle mer enn femti personer på grunn av smittefaren. Iversen er en av de eldste av 13 søsken. I tillegg til henne selv, er det tre andre av søsknene som også sitter i karantene og derfor ikke kan delta i begravelsen.

– Vi sjekker om det går an å få til streaming av selve seremonien, hvis ikke vil begravelsesbyrået sørge for flere bilder. Så vil vi sitte hver for oss i Oslo, Arendal og Italia og tenke gode tanker i de timene, sier Iversen.

Hun har deltatt i planleggingen via Facetime og sier hun er imponert over begravelsesbyråets innsats, og måten de har håndtert situasjonen på.

– Det var ikke lenge etter disse vedtakene var fattet før enkeltpersoner fikk beskjed. Så midt oppi alt så har en rekke ting fungert, sier hun.

Ifølge Iversen er det en svært emosjonell situasjon å være i.

– Vi kan ikke dra til Bergen der barna våre bor og er lei seg, men vi er ganske god på å ha daglig kontakt selv om flere i familien holder til i forskjellige byer. Men det er klart vi skulle gjerne hatt alle med, så man kjenner litt på det, sier Iversen.

50 deltakere

Den norske kirke har sendt ut informasjon til biskoper, proster, stiftsdirektører, personalsjefer og ledergruppen i Kirkerådet i forbindelse med korona-krisen. Der er det et eget punkt om begravelser:

«I følge nasjonale myndigheters retningslinjer, er det forbudt med samlinger med flere enn 50 deltakere. Dette gjelder foreløpig de fleste steder. Det er likevel store lokale variasjoner, og en del steder er deltakerantallet satt langt lavere enn 50».

Kirken skriver videre at det er kommuneoverlegen og lokale helsemyndigheters retningslinjer som må følges.

«Kirkens egen praksis må ikke være mer restriktiv enn det lokale helsemyndigheter har bestemt. Det er derfor ikke mulig å gi nasjonale retningslinjer fra Den norske kirke om begravelse, utover det å følge lokale helsemyndigheters beslutninger».

Mye usikkerhet

Åse Skrøvset er rådgiver for gravplassaker og arbeider med spørsmål knyttet til forvaltning av gravplasser og gravferdslovgivning. Stillingen er underlagt Barne- og familiedepartementet, og rådgiveren gir bistand og råd til statlige og kirkelige myndigheter i spørsmål som har med gravferdssektoren å gjøre.

Skrøvset sier situasjonen gravferdsmyndighetene står i akkurat nå er krevende for alle.

– Vi har aldri vært i en slik situasjon tidligere, sier hun.

I følge Skrøvset sier gravferdslovens bestemmelser at kistegravlegging eller kremasjon kan utsettes når det foreligger «tungtveiende grunner».

– I utgangspunktet bestemmes dette av lokal gravplassmyndighet. Jeg vet mange av de lokale gravplassmyndighetene synes det er krevende nå, det er mye usikkerhet rundt situasjonen og hvordan den vil se ut om en uke eller to, sier Skrøvset.

Ifølge Skrøvset dør det rundt 40.000 mennesker i Norge hvert år, og de fleste har en gravferds-seremoni.

– De fleste forsøker nå å gjennomføre gravferder innen de tidsfrister som er satt i gravferdsloven. Det har blant annet med at det det er begrenset kjøleromskapasitet i den aktuelle kommunen. Jeg vet at flere også er skeptisk til utsatt frist fordi vi er redd ting skal eskalere og bli verre fremover, sier hun.

Seremoni senere

Hun vet at flere familier nå rammes av føringene fra helsemyndighetene. Allerede lørdag så hun et merkbart skifte.

– Dødsannonsene fredag var «business as usual», hvor det sto om åpne gravferdsseremonier og også minnesamvær. På lørdag sto det «gravferden vil skje i stillhet» og at gravseremonien var utsatt. Noen velger også å ha en kremasjon eller jordbegravelse nå og seremoni senere. Jeg tror mange opplever det som krevende å gjennomføre en vanlig gravferdsseremoni slik det er nå.

Informasjonen fra helsemyndighetene endrer seg fort, og Skrøvset opplever at pårørende har stor forståelse for at det må gjøres endringer for å begrense smitte.

– Det synes jeg er veldig flott, sier hun.

Hun sier det nå er snakk om muligheten for streaming av gravferder flere steder.

– Hvis vi kan gjøre det på en måte som ivaretar personvern, vil det være en god løsning for dem som sitter i karantene. Det tror jeg skal være mulig å gjennomføre.

Nå står vi sammen tross politisk uenighet

Begravelsesbyråer anbefaler kremering og utsatt seremoni

– Vi fikk ikke forberedt oss på å si farvelNorske studenter i utlandet