Hun ønsker at kirkene skal åpnes for ikke-kristne seremonier

Kirkerommet er åpne for alle hvis du trenger å tenne et lys eller sette deg i en benk og undre deg over livet.

– Men den dagen du skal gifte deg, er kirkerommet stengt, med mindre du «kjøper pakken» med medlemskap i Den norske kirke, liturgisk innhold og prest, konstaterer Charlotte Sørås, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

– Etterstrebe et ærlig liv

Hun har fått fylkespartiet, Rogaland Ap, med på en uttalelse der de ber om at Den norske kirke stiller sine bygninger til disposisjon for ikke-kristne seremonier.

– Jeg er ikke kristen, men jeg er opptatt av at man skal etterstrebe seg å leve et ærlig liv. Derfor blir det ikke riktig for meg å gifte meg til lyden av en kristen salme og trosbekjennelser, skriver Sørås i et innlegg i Stavanger Aftenblad.

Til Dagen forteller Sørås at hun har en kristen bakgrunn, men forlot sin tro som 15-åring.

De store eksistensielle spørsmålene har imidlertid ikke sluppet taket.

– Jeg opplever at storsamfunnet mangler en arena for den type kontemplasjon som tradisjonelt ligger til religiøs tilhørighet og trosutøvelse. Som fellesskap mister vi noe verdifullt når vi ikke har gode steder hvor vi bare kan eksistere og være sammen med andre uten fokus på prestasjon og aktivitet, sier hun.

Sørås er leder i Eiganes og Våland arbeiderlag og politisk rådgiver for fylkesordføreren i Rogaland. Stavanger Ap mener hun bør bli partiets listetopp ved fylkestingsvalget i 2023. «Hun kan bli vår neste fylkesordfører», skrev Stavanger Aftenblad nylig.

– Men du kan gå inn i en kirke alt du vil og kontemplere og meditere over livets store spørsmål. Er ikke det nok?

– For det første er det ikke så lett å ta seg inn i en kirke på den måten. Særlig på landsbygda står mange kirker låst nesten hele tiden. Men det jeg ønsker, er at kirkene skal kunne brukes til seremonielle hendelser ved overgangsritene i livet.

Arena for undring

Sørås forteller at hun har barn selv, som ikke er døpt.

– Hvis jeg ville gifte meg i en kirke, så kan jeg ikke det uten kristne ritualer. Jeg får en helt spesiell følelsemessig opplevelse når jeg går inn i en kirke, sier Sørås.

Det er ikke andre etablerte livssyns- eller religionsaktører hun har fremst i tankene som alternative brukere av kirkebygg.

– Det er ikke humanister, muslimer, hinduer eller åsatroende du vil ha inn i kirken?

– Nei, nei, nei. Jeg tenker på alle oss som ikke passer inn i disse båsene, men som trenger felleskapsarenaer for undring over de store livsspørsmålene. Selv har jeg vært opptatt av religion hele livet. Jeg leste hele Bibelen i kronologisk rekkefølge før jeg var 13. Og undringen over de store spørsmålene har ikke forlatt meg. Men jeg har ingen plass å gå med dem ved de store overgangene i livet. Jeg tror det er mange som kjenner på den samme opplevelsen.

Sørås mener at saken ikke egner seg for å tenke i tradisjonelle tidslinjer eller framdrift. Selv om uttalelsen sendes videre til storting og regjering, er hun først og fremst opptatt av å invitere til en dialog med kirken.

– Jeg håper vi har sådd en tanke. Så forstår jeg at dette er uvant for mange og at noen reagerer, sier hun.

Vil beholde symbolene

Etter innlegget i Aftenbladet var det noen som trodde at hun ville tømme kirken for kristne symboler.

– Det er en stor misforståelse. Jeg har ingen problemer med de kristne symbolene. Tvert imot: De er bærere av en rik kulturhistorie som sier noe om hvem vi er som samfunn og individer. Det er en historie der kirken har vært en bærende kraft gjennom århundrer, sier hun.

Motstand i kirken

I desember i fjor vakte det en viss oppsikt at lederen i Kirkerådet tok til orde for at Kirkemøtet skal vurdere om ikke-kristne skal få bruke kirkerommet som seremoni-rom.

– Vi forvalter kirkene som nasjonale kulturskatter på vegne av fellesskapet, og da kan det være rimelig at vi er åpne for at også andre kan bruke kirkene, dersom de ønsker det, sa Kristin Gunleiksrud Raaum da hun gjestet radioprogrammet Kompass på NRK P2.

I Vårt Land rykket Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug ut mot kirkelederens synspunkter.

Også Harald Hegstad, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, uttrykte seg skeptisk til kirkerådslederens forslag.

– Ikke-kristne begravelser i kirkerommet respekterer ikke kirkerommets karakter, som jo forkynner og representerer den kristne tro. Det er heller ikke respektfullt overfor andre troende, sa Hegstad.

– Stadig mer sekularisert

Sørås håper kirken etter hvert utvikler en annen tilnærming til bruk av sine rom.

– Vi går mot et stadig mer sekularisert samfunn der færre og færre har en medlemsbasert trostilhørighet. Jeg håper kirken kan være med på en samtale om hvordan vi kan møte denne utviklingen.