Gulbahar satt tre år i fangeleir i Kina. Mandag fortalte hun sin historie i Stortinget

Gulbahar Haitiwaji satt tre år i en kinesisk fangeleir. Mandag var hun én av fire overlevende som fortalte om Kinas brutale behandlinger av uigurer i en høring på Stortinget.

Hun tilhører uigurfolket, som er en folkegruppe av tyrkisk avstamming. De er i hovedsak muslimer, og bor i stor grad i Xinjiang-provinsen nordvest i Kina.

Høringen ble arrangert av Den norske Uighurkomiteen sammen med partiene Venstre, KrF, MDG og SV.

Ble lagt i lenker

For Haitiwaji begynte marerittet i 2016. Hun hadde bodd i Frankrike i ti år da hun fikk beskjed fra en gammel kollega i Kina at hun måtte returnere til landet for å søke om pensjon.

Det skulle vise seg å være en felle. Da hun troppet opp på kontoret for å levere søknaden ble hun tatt med i avhør og fratatt passet.

Hun ble tatt med til det hun beskriver som et fengsel. Der ble hun beskyldt for å samle mennesker med hensikt om å forstyrre ro og orden i samfunnet.

– De la meg i lenker og satte meg inn i en celle som var ment for ni personer. Vi var 30–40 personer der inne, sier Haitiwaji.

Dårlige sanitærforhold

Hun forteller at hun ble ført til brutale avhør med hette over hodet. På ett punkt ble hun lenket til en seng i hele to uker. Andre ble lenket fast i opp til to måneder, forteller hun.

Forholdene i fengselet var trange, og sanitærforholdene var svært dårlige.

Kvinnene ble ikke tiltalt med navn. I stedet fikk de hvert sitt nummer.

– Mitt nummer var ni, sier hun.

Ble kraftig underernært

Etter to og ett halvt år med lite mat var hun blitt svært tynn og underernært. Da ble hun ført til en annen leir med bedre forhold.

Da fikk hun også for første gang lov til å kontakte familien i Frankrike, under tett oppsyn av politi. Hun ble drillet på hva hun skulle svare på et hvert spørsmål som familien kunne stille.

Stilte de et spørsmål hun ikke var drillet på, ville politibetjentene skrive ned svaret for henne.

Skrev bok – ble stemplet som terrorist

I august samme år fikk hun passet tilbake, og lykkes med å reise tilbake til Frankrike. Da fikk hun streng beskjed om at det ville få alvorlige konsekvenser for familien i Kina dersom hun åpner munnen om det hun opplevde i leirene.

Haitiwaji holdt lenge tett, men valgte til slutt å fortelle sin historie i bokform i februar i år.

– Etter at den ble utgitt stemplet kinesiske myndigheter meg som terrorist, og all kontakt med familien min ble kuttet. Jeg har ingen mulighet til å kontakte dem, og jeg aner ikke om de er døde eller levende, forteller hun.

FN: Kan være forbrytelser mot menneskerettigheten

Flere har slått alarm om grove menneskerettsbrudd begått av kinesiske myndigheter. Blant annet kom FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) i september med en knusende rapport om Kinas internering av uigurer og andre muslimske minoriteter i såkalte omskoleringsleire i Xinjiang-regionen.

Dette kan være forbrytelser mot menneskeheten, ifølge OHCHR.

Kinesiske myndigheter har på sin side avvist enhver anklage om at uigurer holdes i omskoleringsleire mot sin vilje.

– Må være tydelig i vår fordømmelse

Det var en tydelig preget Venstre-leder Guri Melby som lyttet til uigurenes historier på Stortinget mandag.

– Dette er noe av det sterkeste jeg har vært med på, sier Melby til Dagen.

– De blir utsatt for ting som er så forferdelig at få i Norge kan se for det faktisk skjer. Både den brutale volden og undertrykkelsen av enkeltmennesker, men også at dette er et mål om å utslettet et folk.

Vi må være veldig tydelig i vår fordømmelse, slik Europaparlamentet og USA har vært. Jeg mener også at det bør være uaktuelt å forhandle om en frihandelsavtale når vi har dokumentert denne type forbrytelser mot menneskeheten.

Vil at Norge skal erklære folkemord

En rekke land, deriblant USA, Storbritannia, Canada, Nederland og Frankrike, har erklært at Kina begår folkemord mot uigurene.

Ett av målene med mandagens høring er å få Norge til å gjøre det samme, sier arrangøren til TV2.

Venstre-leder Guri Melby mener det er tid for å ta debatten.

– Er det tid for Norge å kalle dette et folkemord?

– Det er en diskusjon vi bør ha. Vi har ikke konkludert enda. Ikke fordi det er tvil om hvilke grusomheter som blir begått, men det kan være en fare for at vi får en debatt som handler om det begrepet i stedet for hva vi skal gjøre for å hjelpe uigurene.

– Grusomme overgrep

KrF-nestleder Dag Inge Ulstein er derimot ikke i tvil om at Norge bør kalle situasjonen i Xinjiang for folkemord.

– KrF har vært tydelig på det og ønsker at vi skal være tydelig på det, uten å være så redd for konsekvensene, sier Ulstein til Dagen.

KrF var ett av fire partier som var til stede på mandagens høring. Han etterlyser at flere partier kommer på banen.

– Det er synd at ikke flere partier er her, men vi skal gjøre det vi kan for å bidra.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre

Han mener det forplikter å få høre historiene uigurene forteller.

– Disse grusomme overgrepene får nærmest pågå nesten uten at verdenssamfunnet vil ønsker å vite om det. Vi kan ikke gjemme dette unna, sier Ulstein.

Også justispolitisk talsperson i SV, Andreas Sjalg Unneland, mener uigurenes situasjon trenger mer oppmerksomhet.

– Det er å rette søkelys på denne situasjonen er det siste det kinesiske regimet vil, men kanskje noe av det viktigste vi kan gjøre, sier Unneland til Dagen.