– Husker ikke at noen har hoppet av
Svært få utenlandske gjester til kristne arrangementer i Norge hopper av. Tungvinte visumprosesser er et langt større problem, mener norske misjonsaktører.
Fredag var siste dag av en døvekonferanse i Stavern i regi av den kristne organisasjonen Deaf Ministries International. Rundt 30 påmeldte fra land i Afrika og Midtøsten fikk ikke innreise og gikk glipp av sin store sommerdrøm.
Bak visumavslagene ligger en vurdering av om «søkeren kommer til å reise hjem igjen», svarte Utlendingsdirektoratet i Dagen sist uke.
Få avhoppinger
Men det er svært sjelden med avhoppinger etter kristne stevner og konferanser, viser en ringerunde Dagen har gjort.
– Vi har opplevd at noen hopper av, men det er sjeldent, sier Anne Karin Kristensen, seksjonsleder for diakoni og fattigdomsbekjempelse i Det Norske Misjonsselskap (NMS). Hun har mange års erfaring med utfordringene knyttet til gjester fra misjonsland, særlig fra Afrika.
– Kanskje har det vært to-tre slike tilfeller de ti siste åra, sier Kristensen og forteller at de fleste inviterte, har en rolle å spille i hjemlandet. Sannsynligheten er da stor for at de reiser hjem igjen.
Hun tror også at få avhoppinger blant annet kan henge sammen med grundig forarbeid i NMS.
– Vi snakker jo ganske alvorlig med de inviterte på forhånd om hvilke regler som gjelder nettopp fordi mange i disse landene har lyst til å hoppe av. De fleste holder avtalene vi inngår med dem, men det som har hendt, er at folk er blitt igjen i Norge i forbindelse med studier. Da er det gjerne unge mennesker uten familieforpliktelser. Men det skjer ikke ofte.
– Handler det mest om afrikanere?
– Ja, og Etiopia er landet som peker seg ut, sier Kristensen.
Ingen problemer
– Vi har ikke erfart dette i nyere tid, sier Hjalmar Bø, leder for NLM Utland i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).
Han har vært knyttet til NLMs hovedkontor de siste 13 åra og sier det ikke har vært noen sånne saker i hans tid. De sakene han husker å ha hørt om, er eldre enn dette.
Han understreker at forarbeidet når noen inviteres, er grundig i organisasjonen.
– Vi inviterer folk som vi kjenner til og som er anbefalt av kirkene, sier Bø og opplyser at også Utenriksdepartementet (UD) og Norges utenrikstjeneste undersøker sakene nøye.
– Vi har noen eksempler på at ambassader eller UD har ringt oss for å få vite mer om den som er invitert. De har bedt om utfyllende informasjon, og det er helt greit, mener Bø. – Vi får da mulighet til å bekrefte at vi har invitert personen, at informasjonen er korrekt og at vi står ansvarlige når personen er invitert til Norge, sier han.
– Har dere heller ikke hatt problemer med gjester fra Etiopia?
– Nei, det har gått helt greit. Det har ikke vært noen problemer, og vi har hatt ganske mange besøk gjennom årene, også fra Etiopia, understreker Bø.
– Strengere
Heller ikke daglig leder Anne Lise Søvde Valle i Norme (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) har kjennskap til avhoppinger etter kristne stevner. Men visumvanskene har hun registrert.
– Flere organisasjoner opplever at internasjonale talere og gjester ikke får visum eller må vente lenger enn tidligere før de får visum. Dette er enda vanskeligere for vanlige deltakere som ikke har noen invitasjon eller noen som garanterer for oppholdet deres, mener Søvde Valle. Hun tror dette kan være grunnen til at det er få påmeldte fra Afrika og Asia på norske konferanser og stevner.
Hun registrerer fra sin posisjon at en del organisasjoner i stigende grad sliter med å få sine gjester over norskegrensa.
– Myndighetene er redde for at de blir avhoppere, og de er blitt mye strengere med visumsøknader de siste åra. Første gang jeg hørte om at gjestetalere ikke fikk komme inn, var for to-tre år siden. Plutselig er det blitt strengere, og behandlingen av søknader tar lenger tid enn før, sier Søvde Valle, som ikke vil si noe om hvorvidt dette faller sammen med den sittende regjeringens politikk på innvandrings- og asylområdet.
Visumvansker
Kristensen i NMS har også erfaringer med visumvansker.
– For folk fra visse land har det noen ganger vært vanskelig. Det gjelder særlig Etiopia. Derfra har det vært mye avhopping, sier hun og forklarer at USA er den store drømmen for mange etiopiere. Også NMS selv har vært forsiktige med å invitere folk fra Etiopia som ikke er etablert med familie og arbeid.
– Det har også vært problemer for folk fra Madagaskar og Kamerun, sier Kristensen, som forteller at det er blitt generelt vanskeligere å få visum til Schengenområdet, som Norge er en del av.
Kristensen sier man for to-tre år siden ønsket å invitere en ungdomsgruppe fra Etiopia, men måtte konstatere at det ikke lot seg gjøre. De fikk ikke innreise.
Generalforsamling
Om under to uker samler NMS sine tropper i Stavanger til sommerfest, generalforsamling og 175-årsmarkering, med folk fra misjonslandene som selvsagte gjester. 1.400 deltakere er ventet.
Det er en utfordring at man ikke kan vite med sikkerhet om talere fra Afrika får komme.
– Vi er spent, for foreløpig har vi ikke full oversikt. Men det pleier å ordne seg i siste liten, sier Kristensen.
– Tungvint
Hun påpeker at flere gjester kommer fra land der Norge ikke har ambassade. De må bestille billetter og ordne med reisen uten å vite om Norge gir visum.
For å ha håp om å få innreisepapirene i tide, må de personlig henvende seg i en norsk ambassade. Det innebærer for mange en reise til et naboland, og man kan godt måtte vende hjem med uforrettet sak eller med uvisshet om utfallet.
Kamerun, der hun selv var misjonær i flere år, er et slikt land. Den norske ambassaden for regionen ligger i Nigeria.
– Gjester fra Kamerun risikerer å bli avvist rett før de skal gå på flyet. Alt dette er veldig tungvint, sier hun.