Huskes for tidenes kristne TV-program. – Overveldende mange tårer den kvelden
Harald Tusberg er død. Han etterlater seg gode minner hos kristenfolket etter et legendarisk TV-program i 1985.
Publisert
Sist oppdatert
En av de store personlighetene i norsk TV-historie er død. Harald Tusberg ble 88 år gammel. VG var først ute med å melde om dødsfallet.
I store deler av kristenfolket huskes han for en episode i serien «Dette er ditt liv», hvor misjonær Annie Skau Berntsens liv og tjeneste i Hongkong ble brettet ut for hele det norske folk.
Annonse
Det nesten to timer programmet blir avsluttet med at Saou Bing kommer inn i studio. De har ikke sett hverandre på 17 år og kaster seg om halsen på hverandre på direkten.
Det første smilet
– Hun kom til oss i flyktningleiren i 1953 og fortalte hvordan hennes foreldre var torturert og drept. Og hennes ansikt var som en sten.
Det skulle gå to år før jenta smilte igjen. Med en dypt rørt Tusberg ivrig lyttende forteller søster Annie hvordan smilet kom tilbake. Noen sekunder senere kommer Saou Bing inn i studio på Marienlyst.
Denne scenen og resten av programmet er tilgjengelig i NRKs arkiv.
– Tidenes kristne TV-program
– Det var helt overveldende mye gråt og tårer blant det norske kristenfolk den kvelden, sier Åge Nevland (90) til Dagen.
Han var den gang generalsekretær i Kristelig Kringkastingslag (KKL), dagens Tro & Medier.
Annonse
Nevland mener Harald Tusberg den oktoberkvelden i 1985 presenterte det som må være tidenes kristne TV-program i Norge.
– Jeg kan ikke skjønne hva som skulle komme opp mot dette.
– Gjorde sterkt inntrykk
Nevland satt i sin egen stue sammen med familien. Han minnes at også barna syntes det var et sterkt program.
– Jeg gjorde opptak av programmet og viste det til mange etterpå. Det har gjort et sterkt inntrykk på mange – og langt utenfor kristenfolkets rekker, mener Nevland i dag.
Han viste et nytt bilde av det kristne Norge som noe mer enn bare det som skjer i kirker og på bedehus.
Åge Nevland om Harald Tusberg
«Kidnappet» gjester
«Dette er ditt liv» gjorde Tusberg til en av de store TV-personlighetene på 80-tallet. Han var tidligere godt kjent fra humorserien «Smil til det skjulte kamera».
I 1986 hadde NRK fortsatt TV-monopol, og store deler av det norske folk satt benket foran apparatene for å få med seg hvordan den joviale bergenseren rullet opp historien til intetanende gjester som var «kidnappet» til studio og som ikke ante hva og hvem som skulle dukke opp.
Annonse
Nevland tror Tusberg fikk en høy stjerne hos kristenfolket den kvelden.
– Han viste et nytt bilde av det kristne Norge som noe mer enn bare det som skjer i kirker og på bedehus. Det var tydelig at det grep ham å være med på dette. Da Annie Skau en tid senere skulle møte ham på et arrangement i Filadelfia i Oslo, kom hun i skade for å kalle ham «pastor Tusberg». Det sier kanskje litt om hvordan han ble oppfattet, sier Nevland videre.
– Kan det lages et slikt program i dag, tror du?
– Det tror jeg. Historiene finnes om man bare vil grave dem fram. Men det er jo kommet til mange nye kanaler, og konkurransen er stor. Dette var en helt annen tid der NRK hadde monopol, og der lørdagsunderholdningen i statskanalen var noe de fleste hadde et nært forhold til, sier Åge Nevland.
Brev og telefoner
Fra å være velrenommert blant misjonsvenner gikk søster Annie til å bli rikskjendis av første klasse på to kveldstimer. Hundrevis av brev dumpet ned i postkassen, telefonen kimet i ett, og Annie gjorde sitt best for å svare alle.
Hun døde i 1992, 81 år gammel.
Telefonene kimte og postkasse ble full også hos Kristelig Kringkastingslag etter den spesielle lørdagskvelden.
Annonse
– Det var en helt unik kveld, som mange levde på lenge, mener Nevland.
– Et vitnesbyrd om Jesus
Søndagen etter programmet snakket Dagen med søster Annie.
– Mitt ønske og min bønn er at progammet må bli et vitnesbyrd om Jesus - et kall til frelse og tjeneste, sa hun.
Dagen skrev at for første gang i norsk tv-historie ble «store deler av den beste sendetiden brukt til en inngående presentasjon av ett av norsk misjons mest respekterte prosjekter; Søster Annies selvoppoppofrende arbeid i Kina og Hong.»
Selv fortalte misjonshøvdingen at hun hadde vært nølende til at hun «som personlig kristen skulle stille opp i et underholdningsprogram.»
– Men vennene mine, som visste om hele opplegget, fikk overtalt meg, og det angrer jeg ikke på, sa hun til Dagen.
