– Hva om kirker ikke trenger å være så permanente?

Hva skal til for å kalle seg en menighet? Er det greit å erstatte kirkegang i en tradisjonell menighet med fellesskap i en mindre huskirke eller husgruppe? Er det slik at en like gjerne kan be, lovsynge og motta nattverd her, som i en bygning med kors på?

Asbjørn Berland ble med i en huskirke i vår.

Det begynte med at han og familien, som teller fem barn og to voksne, deltok i storsamlinger i Bedehuskirken i Rogaland.

– Vi hadde forlatt en menighet tidligere og lette etter en plass der vi kunne finne oss til rette, forklarer Berland.

Han arbeider som lærer og jobber dessuten i to kristne stiftelser, Morfarbarn og BioCosmos.

Manns- og kvinnekvelder

Fersk som han er i huskirken, er det noe uklart for Berland hvor mange som egentlig er med.

– Vi samles både på manns- og kvinnekvelder og felles, så jeg vet faktisk ikke. Det er stort sett småbarnsfamilier og en og annen utenom.

Berland viser til at menighet betyr «kalt ut».

– Menighet, det er vi, vi som er kristne. Jeg tror ikke det er mer avansert enn det.

– Alle deler!

Han viser til 1. Korinterbrev 14,26 der det står at «når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen.»

– Alle deler! Paulus beskrev hvordan de gjorde det, samtidig som det er naturlig at vi gjør noen ting på en litt annen måte i dag, sier Berland.

– Et fleksibelt ord

Scott Breslin sier til Dagen at det greske ordet Ecclesia er fleksibelt.

– Det blir brukt på mange ulike nivåer i Det nye testamentet, forklarer han, og viser til mennesker som møtes i et hjem, troende som møtes i en by eller i en region, kirken i Efesus og Galatia og kristne «over alt».

Breslin er tilknyttet misjonsorganisasjonen Operasjon Mobilisering (OM) som nordisk leder og bruker tid til å følge opp og oppmuntre ledere som bor i utfordrende områder.

«Uttrykk for kirke»

Amerikaneren sier at han ikke har observert at en eneste samling av kristne gjør alt som en kirke har ansvar for å gjøre.

– Vi har fått mange bud som kun kan gjøres i fellesskap, som elsk hverandre, tilgi hverandre, bær over med hverandre, oppmuntre hverandre.

Uvitenhet blant kristne fikk Luther til å satse på hjemmet som kirke

Derfor bruker han gjerne begrepet «uttrykk for kirke» både om en stor forsamling og en liten.

– Å komme sammen for bønn er et uttrykk for kirke, sier han.

– En type minyan

Breslin viser til Minyan, altså de ti voksne som utgjør gruppen som må til for å kunne gjennomføre visse jødiske forpliktelser, som også eksisterte på Jesu tid. De obligatoriske ti må være til stede for at det skulle kunne gjennomføres bønn, begravelse og annet.

– Når Jesus sier: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem», så er det en type minyan.

– Få kirker gjør alt

Breslin insisterer på at også en forsamling på 50 medlemmer fremdeles bare er «et uttrykk for kirke».

– Veldig få kirker gjør alt. Hvilke kirker i dag tar ordene fra Matteus 18 om det som skal gjøres dersom en bror synder på alvor? Jeg vil si veldig få. Gjør det at de ikke er kirke? Jeg tror ikke det. Og hva om en liten gruppe er samlet men ikke alle nådegavene er i funksjon? Jeg tror det fremdeles er legitimt å kalle dem «Ecclesia» eller kirke.

En bedre representasjon

Han illustrerer med en gruppe lærere fra en og samme by, men fra ulike menigheter som kommer sammen for å be i lunsjen en gang i uken.

– Jeg vil ikke kalle dem kirke, men dette er et uttrykk for kirke.

Her dyrker de kristent husfellesskap: – Gud møtte lengselen vår

Når de ulike uttrykkene for kirke regnes med, blir det en bedre representasjon av Kristi kropp enn de er hver for seg, mener organisasjonslederen.

– Er det én ting man forventer av en kirke, så er det at den skal vokse og multiplisere seg, men mange kirker gjør ikke det. Er de ikke kirke da? Jo, de er et uttrykk for kirke og blant dem er ikke alle sunne, men de er like fullt gyldige.

– Hva med kirke for en tid?

Breslin spør:

– Hva om kirker ikke trenger å være så permanente? Hvorfor skal vi bli overrasket om noen uttrykk for kirke er skapt for bare å vare i ett år, en måned eller til og med en dag? Faktisk er de fleste av oss involvert i flere uttrykk for kirken samtidig, og det er en god ting, sier Breslin.

Med i kirke- og fengselsfellesskap

Han er selv aktiv i Filadelfiakirken i Ørebro, men er til stede nesten hver søndag i et fengsel. Her får maksimalt 14 innsatte lov til å være med hver gang, noe som gjør at menigheten skiftes ut fra uke til uke.

– Vi trenger å skape eller slutte oss til flere uttrykk for kirke fordi vi i dagens urbane multikulturelle miljø tilhører flere samfunn og interessegrupper, sier han.

– Trives i uformelle samlinger

Asbjørn Berland, som de siste årene har vært på leit etter et tettere kristent fellesskap, setter pris på den nye huskirken og ser mange fordeler ved den:

– Jeg kan forstå at noen ønsker større og mer organisert kontekst, men for meg personlig er ikke det så viktig. Jeg trives godt i mindre, uformelle samlinger.

Menighet tok grep for å bedre folkehelsen til byens innbyggere

Han påpeker at det er lettere å bli kjent, komme innpå folk og dele liv.

– Dessuten er det ikke lett å bli passiv. Det er ikke en plass man bare kommer til, ser noen i nakken og følger med på at noe skjer på scenen.

– Viktig å bruke sunn fornuft

– Hvilken overbygning har dere som sikrer mot vranglære eller skadelig trosliv?

– Jeg antar at det ville komme en reaksjon fra Bedehuskirken som er tilknyttet IMF dersom det ble undervist vranglære. Uansett tror jeg det er viktig å bruke sunn fornuft. Du kan ha så mange bekjennelsesskrifter du vil og en god organisasjon, men det hjelper lite hvis du ikke leser Bibelen selv og mangler evnen til å tenke kritisk.

– Formen er ikke det viktigste

Sten Sørensen er forfatter, teolog og hovedpastor i Misjonskirken Stavanger.

– Kirke og menighet er noe som blir tilpasset hver kultur, sier Sørensen.

Han tror den første menighet må ha vært veldig fleksibel all den tid den kom på kollisjonskurs med jødedommen og det ble vanskelig for de troende å møtes i templet og synagoger.

– Lever du i et lukket land, må menigheten gå under jorda. Formen er ikke det viktigste, men at vi samles i Jesu navn og minnes hans død og oppstandelse.

– Trenger forpliktende fellesskap

Sørensen ser at mens noen opplever enkelte kirker som for stramme og statiske, kan en utfordring med de små fellesskapene være at de ikke er så forpliktende i lengden.

– Plutselig er de ikke der lenger og vi trenger forpliktende fellesskap. Jeg har aldri hatt mer tro på menigheten enn idag. Den er Guds utstrakte hånd til oss, avslutter han.