Hva skal til for at det blir vekkelse i Norge?
Spørsmål: «Norge trenger en real vekkelse. Hva mener menighetsdoktoren skal til for at det skal skje?»
---------
Ja, det er ingen tvil om at vi må se at mennesker i vårt land kommer til tro og at mange kristne forstår viktigheten av å leve mere i overenstemmelse med sin tro. Dette gjelder forresten hele Europa og også mange andre deler av kloden.
Alt er ikke mørkt. I mange land blir mennesker i store antall kristne og menigheter vokser, men altså ikke i vår del av verden. Det er positive glimt også i vårt land, men alt i alt er det ikke så oppløftende.
Glemmer noe viktig
Et tilbakevendende tema er vekkelse. Temaet dukker opp i reportasjer og artikler i aviser, på kristenradio og det er en gjenganger på sosiale media. Årsaken til det er nok det samme ønsket som ligger til grunn for spørsmålet her.
Vi har i vårt land hatt store vekkelser hvor mange mennesker er blitt kristne. Vi vil at det skal skje igjen. Vi glemmer imidlertid noe sentralt når vi ser oss tilbake.
Vekkelsene har vært svært forskjellige og de har gjennomgående møtt stor motstand, ikke bare fra folk uten en kristen tro, men også fra kristne. Historiene er mange og artikkelen vil bli lang om vi eksemplifiserte. Hans Nilsen Hauge ble bekjempet fordi det skjedde på en annen måte enn før, men han traff en nerve hos vanlige mennesker.
Knapt noen har hatt større betydning enn han, men forløpet har gjentatt seg helt fram til vår tid. Vekkelser som ledet til etableringer av frikirker møtte stor motstand i mange bygder fram til så sent som på sekstitallet.
Det var mye kritikk rundt trosbevegelsen på 80-90-tallet, men den bidrog til en bevegelse av menighetsplanting i vår tid. I dag er det overfladiskhet i moderne kirker som kritiseres.
Alt har ikke vært perfekt i disse bevegelsene, men på mange måter har vekkelsene og tilløpet til vekkelser vokst fram i motvind.
Vekkelsen blir annerledes
Så til spørsmålet: Vi ønsker vekkelse, men vi tror det er veldig viktig å ikke se seg tilbake. Vekkelser av «den gode gamle sorten» kommer ikke. Gud gjør alltid noe nytt.
Vi må være nysgjerrig på hva som skjer rundt oss. Hva er mennesker opptatt av, hvordan prater de med hverandre, hvilken musikk spiller de, osv. Likheten mellom rallarmusikken og vekkelsesangene på sekstitallet i deler av frikirkeligheten er slående. Hvis vi ikke utvikler forståelse av hva som skjer og hvordan mennesker tenker, så vil vi ikke lykkes.
Ikke bare én form
Det er ikke bare én form som kan lykkes. Det er flere ulike grupper i samfunnet med nokså forskjellige kulturelle uttrykk. Vi trenger derfor variasjon, samtidig er populærkulturen fortsatt relativt homogen og det er i denne litt sammensatte gruppen hvor det er flest mennesker å nå.
Åndskraft
Så hører vi fra tid til annen at vekkelsen ikke kommer før vi begynner å be mere, før vi ydmyker oss, før vi lever rett, osv. Det sies av og til på en måte som om det er nøkkelen og så er alt annet lite viktig. Bønn og åndskraft er avgjørende.
Vi vil som medmennesker og ledere ikke nå langt om vi ikke lever nærmer Gud, ber og lar Hans Ord prege oss. Men vi tror dette vil lede oss nærmere mennesker, øke vår evne til å forstå dem og møte dem med en fortelling som vekker tro og nysgjerrighet.
Vårt råd er følgende: Lev nær Gud gjennom Bibel og bønn, lev i nærkontakt med mennesker rundt deg, sats helhjertet på å bygge en kirke og skap en form og et uttrykk som dem kirken vil møte tiltrekkes av, forstår og utfordres til tro av.
Vær ikke redd for om noe er annerledes enn før. Vær åpen for nye former og uttrykk, og for nye uttrykksmåter. Så kanskje du en dag står midt i kirkevekst eller som noen vil kalle vekkelse. I lay down my old flames, to carry your new fire today!