Hva skal vi si til de unge om skapelse?

Dagen presenterte forrige helg noen av de mulige svarene på hvordan kristen skapelsestro og vitenskap kan gå overens. Med så sprikende svar, hvordan skal en undervise unge mennesker om skapelse?

«Hvis jeg begynner å tro på evolusjonslæren, da har jeg ikke noen Gud å tro på lenger.» Dette fikk folkehøgskolelærer og forfatter Tom Arne Møllerbråten ved Sagavoll folkehøgskole høre fra en kristen ungdom.

– Da har man spisset konflikten til det ytterste. Det mener jeg er unødvendig og et stort ansvar, som ungjordskreasjonister bærer, sier han.

Puster ut

Den overnevnte ungdommen er langt fra den eneste som tropper opp på skolen med en forståelse av at vitenskap og kristen tro er på full kollisjonskurs.

– Jeg tror mange som står i en opplæringssituasjon ikke orker å ta i dette spørsmålet, sier læreren.

– I det øyeblikket jeg sier at jeg er grunnleggende positiv til evolusjon og Big bang og slikt, er det en del av dem som gir uttrykk for at da kan de kanskje være kristen likevel, forteller han.

Han synes ikke det er rett å omfavne alt det vitenskapsfolk uttaler seg om.

– Vitenskapens konklusjoner er ikke skrevet i stein. Men det er ikke det samme som å si at alt er relativt. Det er ikke noe poeng å oppfordre til å stille spørsmål ved det som man er nokså sikker på. Dersom det dukker opp noe nytt er vitenskapens holdning slik at det kan oppstå paradigmeskifter.

Ressurser

Møllerbråtens oppfordring til trosopplærere er å sette seg inn i hva ulike kristne mener om tro og vitenskap. En bør kjenne begrunnelsene for de mest vanlige standpunktene blant kristne, og ikke snakke lettvint om spørsmålet – uansett hvilket standpunkt man selv har. Og en bør ha gode ressurser å vise videre til, for ungdom vil gjerne vite mer, sier han.

– Dette kan være avgjørende for om de velger å fortsette å tro, eller ikke. Det er utrolig viktig at vi ikke tar lett på spørsmålet og bare feier det av gårde med et litt for enkelt «søndagsskolesvar», sier Møllerbråten, som hele tiden oppfordrer sine elever til å tenke selvstendig gjennom emnet.

Stemmer bedre

Bernt Arild Gjøvåg er styreleder ved Horneland bedehus på Stord i Hordaland og sitter i styret for Indremisjonssamskipnaden. Han er også ungjordskreasjonist, og mener at evolusjonsteorien er på hælene i møte med vitenskapens egne funn.

Han mener en teori som inkluderer skapelse forklarer vitenskapelige data mye bedre enn evolusjon. Og det forteller han også til ungdom som han underviser.

– Skapelsesteorien og evolusjonsteorien er bygget på vitenskapelige observasjoner og data. Jeg mener skapelsesteorien i langt større grad stemmer med empiriske data enn evolusjonsteorien gjør og mener vi står ovenfor et paradigmeskifte.

Frimodighet

Gjøvåg mener at alle som skal lære unge om skapelse bør sette seg grundig inn i temaet. De bør studere både Bibelen og vitenskap. Og om man kommer frem til at Bibelens skapelsesberetning har troverdighet både teologisk og vitenskapelig må en være frimodig nok til å undervise om det. Selv om det skulle innebære å måtte tåle negative karakteristikker.

Selv om han synes det er utfordrende å stå for et ungjordkreasjonistisk standpunkt får han, til tross for at store deler av samfunnet ellers peker i en annen retning, tvert imot frimodighet av å lese om nye vitenskapelige funn innen både geologi, biologi, antropologi og paleontologi.

– Jeg ser utrolig mye som peker i retning av skapelse, og ikke evolusjon. Det er derfor med glede jeg forkynner et såkalt ungjordkreasjonistisk synspunkt, både fordi det er utrolig tilfredsstillende å se hvordan Bibelen faktisk har rett og samtidig hvordan vitenskapen støtter Bibelens beretning.

At unge kan ende opp med en følelse av å måtte velge mellom tro på Gud og tro på evolusjon, har han full forståelse for.

– Troen på Gud skal ingen måtte velge bort, for ”tro er full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser”. Strever noen med spørsmål der de ser Bibelen og evolusjonsteorien er i konflikt må de bare fortsette å søke sannheten.

Han deler det grunnleggende alvoret rundt skapelse og evolusjon, men peker på at det går begge veier.

– Den som fremstiller feil teori som sannhet bærer et enormt stort ansvar, og det burde være en alvorlig sak for alle som ønsker å finne sannheten uansett hvilket standpunkt man har.

Strever

– Mange unge strever med koblingen mellom tro og vitenskap. Det er en viktig pedagogisk utfordring som jeg har støtt på i mitt forskningsarbeid med konfirmanter, sier Morten Holmqvist, som er førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet og en av dem som har forsket mest på ungdom og tro i Norge.

Holmqvist sier at han heier på dem som vil forsøke å bygge en bro mellom tro og vitenskap, og viser til Atle Ottesen Søvik og Bjørn Are Davidsen, som snart kommer med bok om skapelse og vitenskap.

– Det betyr ikke at vi er enige i alt, det er vi jo ikke. Men det er et viktig prosjekt, trosmessig. Om Bibelen blir en enkel bruksanvisning kan noen leve med det i noen år, men så finner man paradoksene og det som ikke er svart-hvitt. For noen rakner da alt, og det mener jeg er utrolig trist.

Forklare forskjeller

Ungdomsteologen mener det er viktig å forklare unge hva vitenskapen er, og hva den ikke er. Det samme gjelder Bibelen, sier han.

– Vi må vise at Bibelen og teologien har en annen tilnærming til samme virkelighet. Moderne naturvitenskap er en moderne disiplin, og da blir det virkelig feil å bruke Guds ord som en naturvitenskapelig forklaring.

I stedet mener han at det bør skapes mer frimodighet for at vitenskapen faktisk peker i retning av en Gud.

– For meg fremstår det mer troskrevende å være ateist når en ser på dette fantastiske universet, og at det faktisk har en begynnelse.

Begrensninger

Moderne bibelforskning er et eksempel på at vitenskap kan skape ny frimodighet hos unge mennesker, sier Holmqvist. Det dukker stadig opp nye pergamenter av den allerede godt bevitnede teksten.

– Når jeg har vist hvordan vi kan si at Bibelen er en troverdig bok, så er det mange som sier at det styrker troen. De møter ofte innvendinger om at troen er så svevende. At den er skrevet av mennesker som opplevde disse hendelsene oppleves trosstyrkende, sier Holmqvist.