Hva skjer når ferden med Gud går inn i en mørk dal?
Dette er noe av det to norske misjonsprofiler har skrevet bok om sammen.
Når to ordsterke kristne informasjonsledere stikker hodene sammen, kan det bli bok av det. Victoria Bø fra Normisjon og kollega Espen Ottosen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) står bak boka Trosreiser - fortellinger og funderinger om veien, sannheten og livet.
De to har faktisk øvd på dette før. For fire år siden skrev de Sendt - et portrett av Norsk Luthersk Misjonssamband sammen. Ikke bare var dette en god erfaring, men det avfødte også idéen om boka som ble lansert under Veritaskonferansen lørdag.
– Vi fikk noen ideer som det ikke var plass for i den boken, forteller Bø til Kristelig Pressekontor. Derfor lå det an til en ny bok, og den foreligger nå.
Inviterer til refleksjon
«Målet vårt er å invitere deg som leser til å reflektere over din egen livsreise og kanskje gi deg nye perspektiver på hva det betyr å tro», skriver forfatterne i forordet.
Til å hjelpe seg med dette har de trukket veksler på en rekke kristne personligheter, de fleste av dem internasjonalt kjente navn. På de påfølgende sidene figurerer så ulike personer som Corrie ten Boom, C.S. Lewis, Augustin, Annie Skau Berntsen, Joni Eareckson Tada og James Hudson Taylor.
– Vi forteller interessante historier om menneskers vei til tro og deres reise som troende. Vi knyter det an til bibeltekster og legger til egne refleksjoner. Gjennom dette lager vi en presentasjon av helt sentrale aspekter ved troen. Hvordan oppleves høydepunktene på trosreisen? Hva skjer når troen går inn i en mørk dal? Hva skjer med troen i møte med sykdom og død? Dette er noe av det vi prøver å beskrive, sier Ottosen.
Han sier målet er at når kristne har lest teksten, kan de tenke at dette er noe de kan gi bort fordi det er brukt et språk som ikke er internkristelig, men lett å forstå.
– Presenterer dere et kristent stjernegalleri?
– Nei, vi har først og fremst prøvd å fortelle historier om levd liv.
– Jeg vil ikke si vi presenterer glansbilder, men forbilder, sier Ottosen.
– Men de er troshelter?
– Ja, troshelter, men litt nedpå. Vi vil at boka skal treffe mennesker i Norge i dag og fortelle om fristelser, kamper og store spørsmål. Da kan vi ikke bare presentere dem som fikser troen enkelt.
Skriveglade
Både Bø og Ottosen er erfarne forfattere. Bø har blant annet skrevet flere romaner, mens Ottosen er kjent for teologi- og filosofibaserte tekster.
– Vi har begge skrevet en rekke bøker hver for oss. Vi er glade i å skrive og har et ønske om å formidle noe om tro til andre som søker etter sannhet og kristen tro, sier Bø.
– Er Veritas-konferansen et opplagt sted å presentere boka for første gang?
– Vi ble invitert hit for å holde seminaret Fortellinger om veier til Gud fordi de visste at boka ville komme, og vi syntes det var et naturlig sted å presentere den. Her er det mange bibelskolestudenter og annen ungdom som er en naturlig målgruppe for oss. De som er her, er også opptatt av å formidle tro, og det er noe av det vi prøver på med boka, sier Ottosen.
– Dette er en bok som vektlegger erfaringen, skyter Bø inn.
– Og vi presenterer noe mer enn argumenter, sier Ottosen.
Bø mener deres ferske produkt snakker både til hode og hjerte, om mennesker som allerede tror eller som leter etter gudstroen.
– Men dette er ikke primært en bok for ungdom, understreker hun.
Radarpar
– Musikk- og litteraturhistorien kjenner noen radarpar. Hvordan går det når én forfatter velger å skrive sammen med en annen?
– Vi har jobba mye og grundig sammen, og det er ikke lenger lett til å si hvem som skrev hvilken setning først, mener Ottosen.
Han sier Victoria Bø var den som kom med bokidéen og trekker fram at hun er skjønnlitterær forfatter. Det mener han merkes godt på sluttproduktet.
– Hvis bare mitt navn hadde stått på omslaget, tror jeg leserne ville tenkt at «Han må ha fått hjelp», sier Ottosen beskjedent.
Han mener Bø særlig har hevet personframstillingene og gitt dem litterære kvaliteter.
– Og så har jeg satt pris på at Espen kan mye om teologi og filosofi, repliserer Bø.
– Det kan være utfordrende å skrive sammen med en annen forfatter, men vi har hatt et veldig godt samarbeid, fortsetter Bø.
– Mange forfattere er vant med å sitte i fred og jobbe alene. Når to personer er ansvarlige for teksten, blir det mye mer grundig, sier Ottosen som liker den uvante arbeidsformen og sier den har tilført sluttproduktet mye.