Hvem er egentlig Brunstad Christian Churchs leder Kåre Smith?

Iført en hvit kortarmet skjorte med en sort ullvest trukket over, går Kåre J. Smith (76) med korte steg opp på scenen i Oslofjord Convention Center.

Det er siste dag av sommerstevnet til Brunstad Christian Church, tidligere kalt for Smiths Venner, og Smith skal avgi en siste formaning til menigheten før han setter kursen tilbake til USA, hvor han bor.

Smith slår opp i Bibelen sin og leser fra Salme 87:

«Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela»

Leder i snart 30 år

Stemmen er lys og dirrer i luften.

Siden 1993 har Smith reformert Brunstad-menigheten fra å være kjent for store barneflokker og lange skjørt til å bli en forsamling med hoteller, enorme konferansesenter og en iherdig dugnadsinnsats.

Ikke minst har menigheten engasjert tusenvis av barn og unge.

Smith hopper over et vers og informerer at han nå vil lese fra vers fem, til og med sju.

Han fortsetter å sitere ulike vers fra Salmene og så konkluderer han:

– Med en gang du kommer inn i lyset fra Guds ord, strømmer velsignelsene ned i ditt hjerte.

– Gir ikke intervjuer

Dagen står bare noen meter unna. Så nær, men likevel så langt ifra. For like før møtet har vi bedt om et intervju med Smith.

– Han gir dessverre ikke intervjuer, svarer Berit Hustad Nilsen, pressekontakt i Brunstad Christian Church (BCC).

Under siste salmesang på sommerstevnet forsvinner Smith ut sidedøren med sin kone.

Så er han borte.

Flere uker senere sender Dagen en ny skriftlig forespørsel.

«Kåre J. Smith holder fast på at han ikke ønsker å gi flere intervjuer, han ønsker å bruke tiden sin på forkynnelse og det å hjelpe mennesker», skriver Nilsen i en e-post.

Hvem er egentlig Kåre J. Smith? Hvordan blir han beskrevet av sine nære venner? Hva sier hans kritikere?

Hvem er han, egentlig?

Å få tidligere medlemmer av Brunstad Christian Church, til å uttale seg om Kåre J. Smith, er vanskelig.

De fleste av dem forlot trossamfunnet i etterdønningene av vekkelsen som feide over kirken på begynnelsen av 1990-tallet.

Det var karismatikk av den kraftige sorten. Tungetale, roping, bønneringer og andre intense uttrykk. Vekkelsen beskrives gjerne som en indre oppvåkning der mange ungdommer opplevde en fornyelse.

Men vekkelsen sammenfalt med valget av ny leder i BCC. Den nye lederen var Kåre J. Smith.

I 1993 ble altså Kåre J. Smith, barnebarn av grunnleggeren Johan Oscar Smith, ny forstander av menigheten.

Omtrent 500 personer forlot trossamfunnet fordi de var uenige om hvem som skulle lede kirkesamfunnet.

– Var du med i vekkelsen, var du for Kåre. Hvis ikke, var du imot, sier en kilde til Dagen, som forlot menigheten etter ledervalget. Han ønsker å være anonym.

«Djevelen til far»

Alf Gjøsund vokste opp i BCC, men forlot menigheten på 1990-tallet.

Han er i dag religionsredaktør i Vårt Land og den eneste journalisten som har fått intervjue Kåre J. Smith de siste 24 årene.

Han mener folk flest utenfor menigheten ikke har skjønt hvem Kåre Smith er.

Fra talerstolen har forstanderen tidligere sagt:

«De gjerrige har djevelen til far».

Han har også andre utsagn, som kan virke harde.

– Noen ganger kan han oppfattes som en streng og myndig person på talerstolen. Men medlemmene ser en helt annen side, sier Alf Gjøsund.

– En personlig varme

Selv om trossamfunnet har 8.800 medlemmer i Norge, er det mange som føler at de kjenner ham personlig, mener Gjøsund.

– Mange medlemmer opplever et nært forhold til ham fordi han er så sosial, lett å komme i kontakt med, så engasjert i enkeltmenneskers liv, og fordi han blir engasjert når han opplever at noe er urettferdig eller urimelig. Han har en personlig varme som veldig mange medlemmer setter høyt. Denne siden av Smith ser man ikke fra utsiden, sier Gjøsund og fortsetter:

– Han er dessuten en mann som gjerne handler på intuisjonen sin. Det kan være kort vei fra tanke til handling.

Det fikk Gjøsund selv erfare.

Bedt for på bussen

Han var 21 år da han fikk møte den andre siden av Kåre Smith. Det var i 1992, og Alf hadde nettopp fylt 21 år. Den karismatiske vekkelsen skylte over BCC og selv hadde 21-åringen blitt bedt for av Kåre i en fullstappet buss i fart.

Men da Alf ville døpes, sa forstanderen i Bergen nei. Årsaken var at 21-åringen var kjæreste med en kvinne fra en annen menighet.

«Vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne», siterte forstanderen.

Da Kåre fikk høre om dette, grep han inn. Dagen etter ble Alf døpt i et svømmebasseng i Bergen.

– En fest med Kåre

Gjøsund beskriver også humoren til lederen som svært spontan.

– Vitsene hans kan være ganske friske. Sånne ting gjør at folk opplever ham som autentisk. Han prøver ikke å late som om han er prektigere enn han er, forteller Gjøsund.

Menighet eksporterer norsk kultur til hele verden

Da han selv var i slutten av tenårene, husker han godt de private samlingene med Kåre Smith.

– Det var en fest når Kåre kom til byen. Én ting var talene hans. Men det aller beste var samlingene i hjemmene etter møtene. Da kunne han holde oss fullstendig fengslet med sine fortellinger og måten han snakket om å være kristen på. For meg som tenåring var det helt magisk å høre på ham.

Derfor gir han ikke intervjuer

I februar 2020 fikk Alf Gjøsund møte Kåre Smith i hans hjem i Connecticut. Han tilbrakte to dager sammen med Smith og familien hans.

Ingen andre uavhengige journalister har fått intervjue ham de siste 24 årene.

– Jeg fikk intervjue ham fordi han stolte på at jeg ville være rettferdig. Ledelsen i BCC vet at jeg kjenner teologien og historien deres, da blir sjansen for misforståelser mindre, forklarer Gjøsund.

Han mener hovedforklaringen til at Smith ikke gir intervjuer til vanlig er at han ikke ønsker å bruke tid på det.

– Han ser på seg selv først og fremst som en åndelig leder med oppgaver innenfor sjelesorg og forkynnelse. Derfor gir han andre ansvaret for å uttale seg på vegne av BCC.

Enebolig på 650 kvadratmeter

Smith flyttet til USA i 2017.

Smiths datter og barnebarn bor like i nærheten av hjemmet hans i Litchfield kommune i delstaten Connecticut.

Og det var hit Gjøsund kom i fjor. Han beskriver reisen i sitt eget intervju:

«Selv om delstaten bare ligger noen timers kjøretur fra New York, er vi definitivt på landsbygda i USA»

«Vi tar av fra hovedveien og inn på en smal gårdsvei. Ved noen postkasser, svinger vi opp mellom de høye trærne og følger en enda smalere vei til enden.»

Her ligger den 650 kvadratmeters store eneboligen til Kåre Smith. Boligen skal være verdt rundt 10 millioner norske kroner.

– Stor USA-fan

Selv om familie var hovedårsaken til at Smith flyttet til de dype skogene i Connecticut, er det definitivt andre årsaker som også spiller inn.

– Kåre er en stor USA-fan, sier Gjøsund.

Han skal også være fan av tidligere president Donald Trump. Ikke politikken hans, men personligheten.

– Han liker at Trump ikke bryr seg om skikk og bruk, takt og tone, om å tilfredsstille etablissementet. At Trump er seg selv. Jeg tror han kjenner seg igjen i den siden av Trump.

Det var likevel en annen egenskap som overrasket Gjøsund, da han besøkte Smith.

– Han er svært engasjert i de svartes sosiale situasjon i USA. Flere av BCC-menighetene har mange svarte medlemmer. Når han snakket om dem, hadde han stjerner i øynene.

– Kontrollerende eller ikke?

– Hvordan er livet hans i USA?

– Hverdagen handler mye om e-poster, telefonsamtaler, reiser og sjelesorg. Han leder et kirkesamfunn som har like store uenigheter som alle andre kirkesamfunn. Han lytter til folk og opptrer som megler. Når det er overordnede avgjørelser, griper han inn, men vil nok helst at folk finner ut av ting på egen hånd, sier Gjøsund.

– Dagen har vært i kontakt med kilder som mener BCC er hierarkisk, der Smith på toppen dikterer hva som gjelder. Er han en leder som liker å ha kontrollen?

– Han vil nok gjerne holde på kontrollen hvis han synes noe er viktig. Men det som har overrasket meg i mine bakgrunnssamtaler er hvor mange saker han ikke bryr seg om å holde i. Bildet av en kirkeleder som detaljstyrer … ja … på noen områder kanskje, men jeg kjenner kristne ledere som har større problemer med å delegere ansvar, sier Gjøsund.

Dette er Brunstad-menighetens milliard-by

Han mener Smith har en side som noen ganger skaper problemer.

– Han tenker ikke alltid før han snakker. Han beregner ikke hvordan det vil bli oppfattet eller hvordan det vil stå seg i avisen eller på TV. Han bare sier det han tenker der og da og tar konsekvensene etterpå. Dette oppleves jo ofte som positivt i menigheten, at han er umiddelbar, men det gir kritikere vann på møllen.

– Har åpnet BCC

– Har Kåre Smith bidratt til å lukke eller åpne BCC for omverden?

– Han har åpnet ved å gi full frihet i mange av de ytre tegnene som gjorde at Smiths Venner følte seg annerledes. Han har gitt medlemmer mye større frihet enn de hadde, sier Gjøsund.

De aller fleste medlemmene kler seg som alle andre i samfunnet. Men det er også medlemmer som fortsatt følger den gamle stilen og mener det samme som BCC gjorde for 40 år siden.

– De opplever seg inkludert likevel, mener Gjøsund.

I høst ble BCC tatt opp som medlem av Norges Kristne Råd med én stemmes overvekt.

– Jeg møter BCC-medlemmer og ansatte på stadig flere felleskirkelige samlinger. Det Kåre Smiths retning som gjør at de føler frihet til dette. Det ville vært utenkelig før, sier Gjøsund.

– Mye formell makt

Han nevner også et annet eksempel fra menighetens egen TV-kanal.

– Nylig ble seerne oppfordret til å lese teologiske bøker som ser helt annerledes på ting enn det BCC gjør. Slike signaler kan være små, men de er veldig viktige og et typisk trekk ved utviklingen vi har sett de siste årene.

Slik er et vanlig møte i BCC

– Så det betyr at Kåre Smith har hatt mye påvirkning som leder av BCC?

– Ja, men det er ikke nødvendigvis han som har initiert alle endringene. Det har kommet som impulser fra andre ledere og folk på grasroten. Så har han åpnet for det.

– Hvor mye makt har han, egentlig?

– Formelt har han mye makt som leder av forstanderskapet. Men BCC er i ferd med å få en maktstruktur som blir mer og mer lik andre kirkesamfunn, der ansvaret fordeles på flere. Smiths makt er først og fremst knyttet til hans personlighet, og hans åndelige posisjon. Så kan man kanskje tenke at han dikterer linjen mens de andre bukker. Men jeg har vært til stede på møter der ledere i BCC har vært ganske uenige.

Gjøsund beskriver dette som bakgrunnssamtaler.

– Jeg ble ganske overrasket over hvor uproblematisk det var for dem å vise uenighet seg imellom.

Han beskriver et kirkesamfunn med et større mangfold i dag enn for bare fem år siden.

– Noen medlemmer og ledere oppfører seg fortsatt som om de tilhører et lukket kirkesamfunn, mens andre bryter de gamle konvensjonene uten at det får konsekvenser. Du kan si mye rart om BCC uten å lyve, poenget er at variasjonene er større enn noen gang.

«Dominerende kontroll»

I 2020 hadde NRK flere saker om BCC. Anonyme kilder sto fram og ga en helt annen beskrivelse av Kåre Smith.

De beskrev en leder som hadde menigheten «i sin hule hånd». At han utøvde «dominerende kontroll» over mennesker. De beskrev også en leder som ikke kunne motsies.

– Kåre blir sett på som utvalgt av Gud. Han er hyrde og profet. Så hvis du går imot Kåre og menigheten, så går du nesten imot Gud. Det har konsekvenser for det sosiale livet. Men man blir også redd for at man da går imot Gud. At man skal bli straffet for det, sa en kvinne som hadde meldt seg ut av BCC.

I samme sak svarte Smith via sin advokat, Sverre Hernæs:

«Smith tar sterkt avstand fra alle påstander om at han skal ha utøvet press eller sosial kontroll, eller at det ikke skal være rom for kritikk i menigheten … Smith er av den oppfatning at slike påstander må komme fra mennesker som ikke kjenner BCC fra innsiden, og som har en agenda om å skape en fordreid virkelighetsframstilling.»

Venn eller fiende

Da Gjøsund møtte Smith i fjor, konfronterte han ham med påstanden om at han var «eneveldig». Det premisset aksepterte ikke Smith.

– Jeg er helt ute av styret, for eksempel. De fleste menigheter har praktisert uravstemninger i viktige spørsmål i mange år, svarte han til Vårt Land.

Dagen har snakket med kilder, som ønsker å være anonyme, som trekker paralleller mellom Smith og Trump.

Brunstad Christian Church tatt opp som medlem i Norges Kristne Råd

«Han er litt som Trump. Hvis du er med ham, er han din beste venn, men hvis du er kritisk, kan han bli din verste fiende», sier kilden til Dagen.

– Hva tenker du om dette? Hvordan behandler han sine meningsmotstandere?

– Mange tidligere medlemmer som er veldig kritiske til Kåre Smith i dag, forlot BCC i konflikten i 1992. En særlig verkebyll er avsettelsen av forstanderen i Drøbak. I praksis ble forstanderens støttespillere utstøtt. Men Kåre Smith var svært lite involvert i det som skjedde, derimot ble saken svært dårlig håndtert av den tidligere lederen, Sigurd Bratlie, sier Gjøsund.

Han sier at Smith ved flere anledninger ba folk om å si unnskyld for hvordan de behandlet andre på.

– Mange av de som kritiserer Smith i dag sikter til måten han har beskrevet hendelsene i boken sin. De beskrivelsene er ganske ensidige, alle sannheter har flere sider, sier Gjøsund.

– Tar stor plass

Johan Oscar Floor forlot BCC på slutten av 80-tallet, men har fulgt menigheten tett siden den gang.

– Jeg kjenner ikke Kåre Smith personlig, men har mye informasjon om ham, sier Floor.

Han mener forstanderen av BCC liker rampelyset.

– Han er en karismatisk leder som liker å ta stor plass. Han har betydd en god del for BCC når det gjelder å løsrive menigheten fra den klamme hånden av bud og regler som preget den. Han har gjort mye for å styrke barne- og ungdomsarbeidet. Jeg opplever at det er mindre fokus på forkynnelse og mer på trivsel i dag, sier Floor.

Han registrerer at det er Kåre Smith som nesten alltid begynner møtene på Brunstad. Dette har stor symbolsk betydning.

– I BCC er det sånn at mange kan få tale, men den som begynner setter tonen og gir føringen for temaet. Den tidligere lederen Sigurd Bratlie lot ofte andre begynne møtene, men Smith begynner nesten alltid selv, sier Floor.

Reiser mye

Dagen har vært i kontakt med Kåre Smiths nevø, Frode. Han er fortsatt med i Brunstad Christian Church, men ønsker at vi utelater etternavnet hans av hensyn til familien sin.

– Jeg har jobbet for Kåre i 12 år og vært naboen hans i 20 år, forteller Frode.

Han var i tillegg med i NRK Brennpunkt-serien om Brunstad-menigheten.

Frode bor fortsatt i Kråkstad, like i nærheten av huset som Kåre Smith nå har solgt til sønnen.

Han forklarer at Smith har adresse i Connecticut, men også bor på en eiendom i Strømstad, som tidligere har vært eid av svigersønnen.

– Dette er ingen hemmelighet for medlemmene. Det har vært reportasjer fra huset hans i Strømstad på Brunstad-TV, forklarer Frode og legger til:

– Han har reist så mye de siste 30 årene at det ikke egentlig spiller noen rolle hvor han har adresse.

– Du får menigheten imot deg

– Hvordan vil du beskriver Kåre Smith?

– Kåre er raus og godhjertet på mange måter. Han er gavmild. Det har han vært hele tiden, selv da han ikke var bemidlet, sier han.

Frode mener likevel at det skjedde en endring i personligheten hans i 2005, da utbyggingen på Brunstad skjøt fart.

– Det virket som om han fikk smaken på det gode liv. Han som tidligere prekte mot gjerrighet og stolthet, gikk i fellen selv. Han ble dessuten mer innesluttet, sier nevøen.

Han beskriver Kåre som lojal mot dem som er lojal mot ham.

– Får du ham som fiende, da får du omtrent hele menigheten mot deg.

– På hvilken måte?

– Det spres rykter, man fryses ut, det blir sørget for at du blir plassert bakerst i køen hvis det skal tildeles en hytte i BCC. Dette er ikke noe Kåre gjør, men det blir liksom reaksjonen i menigheten.

– Hvordan kan du dokumentere dette?

– Jeg bare vet at det er sånn. Jeg har erfart det selv, sier Frode, som mener at han gradvis har blitt utstøtt av menigheten fordi han er så frittalende.

– En misforståelse

Hovedkontoret til Brunstad Christian Church ligger i Moss. Her kommer Kåre Smith innom minst fire ganger i året for å ha møter og samtaler med de ansatte.

– Han har sitt eget kontor her, sier Berit Hustad Nilsen, styreleder og kommunikasjonsleder i BCC.

Nilsen mener hyttetildelingen Frode peker på må bero på en misforståelse.

– Vi har ingen «tildeling av hytter» i BCC. Kjøp av bruksrett for hytte eller leilighet på Oslofjord er jo en privat avtale hver person betaler for dersom en ønsker å ha det og absolutt ikke noe BCC har utdeling av, sier hun.

Kåre Smith er forelagt uttalelsene fra Frode om at han «som tidligere prekte mot gjerrighet og stolthet, gikk i fellen selv».

Svaret på disse påstandene kommer fra Berit Hustad Nilsen:

– Det er ikke riktig at Frode er blitt utstøtt av menigheten, så langt vi vet har han selv valgt å distansere seg fra BCC. Beskrivelsen Frode gir av Kåre J. Smith står for hans regning, men min opplevelse er at den ikke samsvarer med den oppfattelsen det gjengse medlem i BCC har.

– Humoristisk og varm

Nilsen har jobbet med Kåre Smith siden 2010.

– Hvordan vil du beskrive ham?

– Jeg har veldig stor respekt for den mannen, sier Nilsen.

Hun peker på forkynnelsen hans og tjenesten i menigheten.

– Det er vel ingen andre jeg kjenner som er så levende opptatt av det evige. Alt dreier seg om hvordan vi kan jobbe i et evighetsperspektiv og vinne sjeler for Jesus slik at hver enkelt kommer i et personlig forhold til Jesus, sier hun.

Hun opplever ikke Kåre Smith som en sjef når han er innom kontoret i Moss.

– Han opptrer som en bror. Selv sier han ofte: Vi har en sjef og det er Jesus.

– Hvordan vil du beskrive personligheten hans?

– Kåre Smith er humoristisk, varm, sjelden omsorgsfull, særlig overfor dem som har det vanskelig. De som er syke, fattige eller faller utenfor har en venn i ham, sier hun.

Leder eller ledere?

Kåre Smith har ledet BCC siden 1993. Han er utpekt av den forrige lederen, Sigurd Bratlie, og valgt ved et enstemmig vedtak i representantskapet for BCC. Det vil si at han kan sitte så lenge han vil.

Dette er hva menigheten kaller for den bibelske metoden.

– I intervjuet med Vårt Land, hevdet Kåre Smith at han var den siste lederen av sitt slag i BCC. Er han det?

– Han har sagt at det ikke er sikkert det blir akkurat slik det er i dag, sier Nilsen og legger til:

– Det er jo veldig personavhengig.

– Hva betyr det? Kommer han ikke til å peke på en etterfølger?

– Han anslo vel at han kom til å peke på et kollegium og at strukturen vil sikre at vi ikke får en eneveldig leder, sier Nilsen.

Brunstad-menigheten har et todelt lederskap. Representantskapet består av 62 medlemmer med representanter fra de 19 lokalmenighetene i Norge og representanter fra flere utenlandske menigheter.

Forstanderskapet består av fire personer. Dette er det åndelige lederskapet, kollegiet. Og her er Kåre Smith leder.

En mindre tydelig leder

– Nå har forstanderskapet én tydelig leder og medlemmer. Men jeg tenker at det ikke er gitt at det blir sånn neste gang. Kanskje det blir et kollegium uten en veldig tydelig lederprofil. Det vil tiden vise, sier Trond Eivind Johnsen, styremedlem og sentral i omorganiseringen av BCC.

– Vil det være kultur i BCC for å akseptere at man ikke skal ha én leder på toppen?

– Ja, det tror jeg er helt uproblematisk, sier Berit Hustad Nilsen.

– Vår erfaring er at kulturen i BCC er veldig dynamisk, sier Johnsen.

Kriterier for lederskap

Kåre Smith blir gjerne ansett som både hyrde og profet i menigheten. Dette ble også tittelen på boken hans som kom ut i 2004.

I kapittelet «En advarsel», skuer Smith fremover. Han skjønner at det vil kreves noe nytt av fremtidens lederskap:

«Når menigheten nå er blitt så stor og kjent, kan det lett bli et ønske fra mange at vi trenger en ny type ledere iblant oss – mennesker som har utdannelse, ledererfaring og en sosial profil som passer for en lederjobb og for verden rundt oss. Slike kriterier har aldri vært gjeldende i menigheten. Det har alltid vært slik at Gud setter i menigheten mennesker som har levd et gudfryktig liv, og som ved sin gudsfrykt og på grunn av det liv de lever, har vunnet seg tillit i vennenes hjerter.» (side 316)

Alf Gjøsund tror likevel Kåre Smith er den siste lederen i sitt slag.

– Gudsfrykt og personlig integritet er et nødvendig kriterium, men mennesker, behov og forutsetninger endrer seg, også i BCC. Ledere står selvsagt ikke utenfor den utviklingen.