– Hvis «Ja til å bære korset»-siden får mer enn 100.000 likes, tatoverer jeg et kors
Siv Kristin Sællmann i NRK ble nektet å ha et kors rundt halsen da hun leste nyheter på TV. Dag Sandslett protesterte høylydt på Facebook, og fikk med seg folket. Nå bærer han selv korset, nytatovert på overarmen.
Dag Sandslett husker godt novemberkvelden for to år siden.
– Helt siden jeg ble frelst, har jeg stått opp for korset og det jeg tror på. Da jeg fikk høre at NRK krevde at Siv Kristin Sællmann måtte fjerne det lille gullkorset hun hadde rundt halsen, fordi «noen» hadde klaget, da ble jeg opprørt. Satte meg ned foran datmaskinen og skrev det jeg mente, forteller han.
Annonse
Den spontante reaksjonen ble en Facebook-side:
« Ja til å bære korset når og hvor jeg vil»
Og sjelden har et et Facebook-opprop truffet så godt, midt i hjerterota på nordmenn.
– Det tok helt av, minnes Sandslett.
– På et par timer fram til midnatt hadde flere enn 5.000 trykket på liker-knappen. Og kommentarene haglet inn. NRK. Statskanalen. I Norge, et land tuftet på det kristne budskapet. Til og med riksvåpenet vårt har et kors på toppen. Og så skal folk nektes å gå med et kors rundt halsen.
Telleren på facebook-siden løp løpsk. Dagen etter skrev Sandslett:
«Hvis mer enn 100.000 liker denne siden, da tatoverer jeg et kors.»
– Mange trykket «liker» på meldingen. Bare fire reagerte negativt. To sendte epost, to sms. De minnet meg om at det står i Bibelen at man ikke skal lage bilder på kroppen.
Annonse
– Mitt vitnesbyrd
Han brukte lang tid på bearbeide tanken om en tatovering. Men det ble sterkere og sterkere for ham. Nå er han klar til å ta de reaksjonene som måtte komme.
– For meg blir denne tatoveringen et vitnesbyrd. Og spesielt om sommeren, med korte skjorteermer, sier han og stryker forsiktig over bildet, som ennå ikke er helt ferdig.
– Duen, Den Hellige Ånd over korset. Den blodige kappen. Jeg understreket at korset måtte være tomt, men at naglene kunne stå igjen. Tornekronen på bakken, som et bevis på et fullbragt verk.
Han tenkte høyt da han snakket med tatovøren, Renate, på Karma Tattoo i Haugesund. Og det var hun som tegnet utkastet.
Rett før helgen satte han seg i stolen og fikk kunstverket stukket inn med nåler i armen, med VG Helg på slep.
– De lager en reportasje om hva religiøse symboler egentlig betyr for folk. Meg med korset. En jøde med sine krøller. En sikh med turban, og en muslim, med de plaggene de bruker. VG filmet meg også, så jeg fikk vitne både for journalisten og hun som tatoverte meg, om Jesus som døde på korset for oss. Det overgår alt for meg.
– Gjorde det vondt?
Annonse
Han humrer litt.
– Kona mi sier at «han ville aldri sagt at det var vondt, uansett smerte.» De filmet øynene mine akkurat da de første nålestikkene kom. Men det var ingen smerte. Det ble bare litt ømt da hun hadde kommet godt i gang. Enkelte plasser kjente jeg stikk, men vondt var det ikke.
Korset er alvor for Dag Sandslett.
– Jeg hadde ikke vært frest lenge da jeg gikk til trelasthandleren, våren 1973, som 21-åring, og kjøpte to planker. En på seks meter, en på fire meter. De bar jeg gjennom Skudeneshavn sentrum, snekret de sammen på fotballbanen - og bar korset opp på en høyde. Gravde et hull i baken og reiste korset, slik at det var synlig fra hovedveien.
Sandslett ville at de unge skulle ha en samlingsplass, for å ta med gitaren og synge.
– Men korset ble revet ned. Jeg gjenreiste det to ganger. Så ble hele korset ødelagt og fjernet.
Han blir tankefull. Peker på tatoveringen.
Vi skal snart gjøre den helt ferdig. Det skal stå FULLBRAGT rett under tornekronen som ligger henslengt på bakken. Skrevet som tornestilker, med litt blod på.
Annonse
Les også:
