Hvis trebarnsmoren kunne velge, ville hun vært i Gaza nå

– Jeg er en datter av Gaza, begynner Manar H. Bulbul.

3500 palestinere innvandret til Norge i årene 2003–2015, med et toppår i 2009. Da kom hele 877 palestinere til Norge, blant disse Bulbuls mann.

– Alle unge mennesker i Gaza vil ut for å søke jobbmuligheter, trygghet og et bedre liv. Gaza har vært under blokade siden 2005.

Dagen møter 35-åringen i Indre Arna i Bergen. Utenfor kjøpesenteret råder det fred. Himmelen er nesten skyfri og speiler seg i sjøen. Det er ikke en bevegelse i det lett iskledde vannet.

– Følger med på alt

Men krigen mellom Hamas og Israel har ringvirkninger helt til Norge. Bergen kommune har satt sammen en krisestab som skal ta i mot flere norske borgere fra Gaza.

Manar Bilbul kom til Norge i 2014. Moren, faren, tre brødre og en søster med familier bor på Gaza, slik de alltid har gjort.

Etter at krigen brøt ut 7. oktober nektet faren lenge å flytte fra hjemmet sitt på vestsiden av Gaza by. Til slutt måtte han kapitulere fordi det ble for farlig.

Nå oppholder alle de 13 familiemedlemmene seg i ett rom i en privat barnehage i Rafah, sør i Gaza.

Selv er Bulbul lenket til telefonen.

– Jeg følger med på alt: Nyheter fra offisielle kanaler, grupper på Whatsapp og Instagram, journalister som rapporterer på bakken, alle som filmer her og der. Alt.

Ringer alle

Ser hun at det er bombing i nærheten av der hennes kjære bor, er hun på telefonen med en gang. Hun ringer alle numrene hun har, helt til noen svarer. Av og til må hun ringe opptil 60 ganger for å få kontakt, men det skyldes ikke strømmangel.

– De lader telefonene sine med solcelleenergi og det er nok til alle, sier Bulbul takknemlig.

Mat og drikke er det imidlertid lite av, selv om de har penger, forteller hun.

– De kan stå lenge i kø for å få tunfisk og et brød til hver person i huset. I blant får de ris og tørrvarer som ikke krever kjøleskap eller matlaging.

– Alt var forandret og fint

Sist Manar Bulbul var i Gaza, var for to år siden. Da hadde hun ikke vært der siden hun flyttet til Norge. Hun savnet familien og lengtet etter å klemme dem. Det hadde vært rolig i Gaza lenge, og siden moren var syk, opplevde hun at det hastet å dra for å vise frem de tre barna sine.

Varmen og alle sjekkpunktene på veien var en belastning, men da hun kom frem til Gaza by, ble Bulbul imponert. Det var gode veier, nye restauranter og bygninger i flere etasjer.

– Alt var så forandret og fint.

Militæroffensiv i 11 dager

Samme kveld som familien kom frem, begynte bombingen. Israels militæroffensiv våren 2021 varte i 11 dager. Ifølge FN.no ble flere hundre palestinere drept og skadet og et titalls fordrevet fra sine hjem.

FN-sambandet er en norsk, uavhengig informasjonsorganisasjon med FN og internasjonale spørsmål som arbeidsområde.

Bulbuls familie, samt søsteren og hennes to barn, sov på madrasser under trappen sammen med foreldrene.

– Det var vanskelig å sove, men hver voksen tok seg av og trøstet ett barn, forteller hun.

Løy kontinuerlig

Under bomberegnet, da bygninger raste og sirenene ulte, løy hun kontinuerlig til barna sine for å skjerme dem fra krigens realiteter.

– Jeg sa: De tester fyrverkeri. De river gamle hus for å bygge nye. Alarmen betyr at politiet kommer for å be folk stoppe å bruke fyrverkeri fordi barna trenger å sove nå.

Etter elleve dager så hun et bombet Gaza.

Fremdeles var det et par uker igjen av ferien. Familien begynte å snakke sammen, de laget mat i fellesskap, dro i basseng og badet. Men da hun kom hjem til hverdag og jobb i Norge, kom frykten.

– Har jeg virkelig vært med på dette sammen med barna mine, spurte Bulbul seg.

I dag ville hun gjerne ha vært med familien i Gaza, «i liv eller død». Som trebarnsmor vet hun at det er en umulighet.

– Jeg skulle ønske at Gazas barn ble løftet opp til himmelen frem til krigen er over. Eller at krigerne kunne oppholdt seg på et atskilt sted, langt fra hus og folk.

– Hvor var verden da?

7. oktober ble Israel rammet av det største og dødeligste angrepet siden Jom Kippur-krigen for 50 år siden. Tusenvis av militante palestinere, mange av dem tungt bevæpnet, brøt seg gjennom sikkerhetsgjerdet og tok seg inn i Israel og drepte 1200 og såret over 2700, de fleste sivile. Hamas holder 237 gisler, ifølge NTB.

– Det var kanskje første gangen at palestinerne virkelig har tatt igjen på de 75 årene Israel har eksistert, sier Manar Bulbul.

Hun mener at Israel skal sette alle palestinske fanger fri i bytte med gislene som Hamas tok. Hun er særlig opptatt av fengslede barn.

Hun har sett det på video, sier hun. Hvordan israelske soldater drar dem, slår dem og tar dem med.

– Hvor var verden da, spør hun.

200 barn

Menneskerettighetsgruppen Addameer hevdet at rundt 5200 palestinere var fengslet i Israel før krigen brøt ut. Et søk nå viser at de nå opererer med 7000 fengslede, hvorav 200 barn og 62 kvinner.

Israel har, fra flere hold, blitt anklaget for ikke å ha gitt fengslede barn beskyttelsen de har krav på etter Genèvekonvensjonen. Ifølge en fersk rapport fra Redd Barna, blir palestinske barn ned i tolvårsalderen tatt til fange av israelske sikkerhetsstyrker og mishandlet både fysisk og psykisk.

Den israelske ambassaden i Norge reagerer, ifølge NTB, på at påstandene har blitt presentert uten støttende detaljer, «som for eksempel datoer og sted for å muliggjøre noen form for kontroll fra israelske myndigheters side».

Ambassaden hevdet videre at Israel har opptrådt korrekt overfor mindreårige i varetekt og at de «tar alle påstander om uakseptable handlinger på alvor.»

Tror gislene er trygge

Ifølge den israelske avisen Haaretz holdes over 30 barn og tenåringer under 18 år nå som gisler av Hamas på Gazastripen. Det er også 13 mødre blant dem.

Israel og Hamas er blitt enige om løslatelse av gisler og en pause i kampene i Gaza.

Manar Bulbul tror at gislene er trygge og utenfor fare.

– Men Israel har allerede gått ut og sagt at noen er blitt drept av Hamas?

Det tror ikke den palestinske trebarnsmoren på.

– Det er ingen bevis eller dokumentasjon på det. Det jeg vet og har lest, er at noen av gislene er blitt drept av den israelske bombingen av Gaza.

– Har du ingen forståelse for at Israel vil lete etter Hamas-baser med våpen etter angrepet på sivile 7. oktober?

– Nei, de kaller alle mulige plasser for Hamas-baser. Nå sier jeg det klart og tydelig: Det er bare løgn. De angriper sykehus, skoler, moskeer, hus og ambulanser og kaller alt for Hamas-baser, sier hun.

– Vil at Palestina skal bli anerkjent som eget land

Den palestinske barnehagelæreren er sliten. Hun sover dårlig og våkner ofte med et rykk midt på natten. Det er vanskelig for henne å være i et trygt land med rikelig mat og vann når hun vet hvordan familien i Gaza har det.

– Jeg liker ikke krig. Jeg liker ikke våpen. Jeg vil at alle skal leve i fred.

– Hvordan skal det kunne skje?

– Jeg ønsker at Palestina skal bli anerkjent som et eget land.

Fra Jordan til Middelhavet

Hun har selv gått i demonstrasjonstog med barna sine i Bergen flere ganger og ropt «La barna leve» og «Fritt Palestina».

– Hva tenker du om slagordet «From the river to the sea, Palestine will be free»?

– Det der er kartet til Palestina, før Israel litt etter litt tok landet. Nå har vi lille Gaza, som de bomber hele tiden, og Vestbredden, der bosetterne plager palestinerne hver dag.

– Så egentlig ønsker du hele området fra Jordan til Middelhavet som palestinsk stat?

– Ja, men slik blir det nok ikke.

– Trenger sin store familie

Med en egen palestinsk stat kunne hun ha tenkt seg å flytte tilbake for å leve sammen med familien i fred.

– Barna mine trenger sin store familie.

– Hva skulle skjedd med Israel og jødene da?

– Jødene kunne vært gjester og vi kunne bodd sammen. Eller de kunne reist tilbake til landene som de kommer fra, hvis disse landene vil ha dem.

Kritikere har forlatt Gaza

I slutten av oktober i år kom det ut et ti siders notat om Hamas utarbeidet av Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon i Norge, Landinfo.

Omfanget av overgrep begått av Hamas mot sivile er noe redusert, mener kilder som Landinfo snakket med i Gaza og på Vestbredden i februar og mars 2023. Det skyldes tre årsaker, ble det hevdet:

* Hamas er blitt mer profesjonelle,

* Befolkningen er enten kuet til taushet eller unngår i stor grad provokative handlinger,

* Kritikere, særlig unge menn, har forlatt Gazastripen.

– Islam er en fredelig religion

– Ønsker du en islamistisk stat, slik Hamas vil?

– Jeg vil ha demokrati, men det er ikke religion som er problemet. Det er okkupasjonen, svarer Manar Bulbul.

– Men er det greit for deg å leve som en tildekket kvinne i en muslimsk stat?

– Jeg har ikke noe problem med islam. Det er en fredelig religion, og jeg er selv muslim.

– De støtter oss

– Hva tenker du om at Egypt ikke har åpnet grensen for palestinere og at andre arabiske land i liten grad hjelper dem?

– Det er deres måte å støtte oss på. De vet at palestinere har rett til landet sitt og til å være i husene sine. De vet hva som har skjedd og har lest historien. De vil ikke at fordrivelsen av palestinerne i 1948, Nakba, skal skje igjen.