– Hvor ble det av registeret for hatkrim mot jøder?

– Dette synes jeg er for slapt, sier Jan Bøhler (Ap), medlem av justiskomiteen på Stortinget.

Høsten 2016 la tidligere kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) frem regjeringens handlingsplan mot antisemittisme. Planen inneholdt elleve tiltak som skulle bidra til bekjempe jødehets og antisemittisme.

Ett av dem var å gjøre det mulig å registrere antisemittisk hatkriminalitet i alle landets politidistrikter. I forordet til handlingsplanen heter det: «med denne handlingsplanen kommer en slik registrering på plass».

Halvannet år etter er det imidlertid fortsatt ikke mulig å krysse av for «antisemittisme» hvis man melder fra til politiet om hatkriminalitet.

Etterlyst i flere år

– Det er for dårlig, konkluderer Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo.

I flere år har et slikt register blitt etterspurt. Også før handlingsplanen ble lagt frem etterlyste Kohn dette.

– I dag har politiet ingen mulighet til å hente fram en statistikk fra sitt datasystem som sier noe om antisemittiske hendelser. Naturlig nok fordi det ikke registreres. En polititjenestemann som skal registrere en antisemittisk hendelse, har ikke mulighet for å krysse av for dette, fordi en slik kategori ikke finnes. Man må eventuelt skrive det i prosa i tekstfelt, som ikke er søkbart. I en handlingsplan mot antisemittisme bør dette være første punkt, skrev Kohn i ett innlegg på Verdidebatt for vel to år siden.

Lite forståelse

At registeret ennå ikke er på plass er en «lite offensiv» oppfølging av handlingsplanen, mener Ap-representant Bøhler.

– Dette er ikke et tiltak som krever mye arbeid. Her er det vel bare å gi beskjed til politidistriktene at antisemittisme må være en kategori. Jeg kan ikke skjønne at det skal ta 1,5 år, sier han.

Register i Oslo

Av landets tolv politidistrikt er det i dag kun Oslo politidistrikt som registrerer hatkriminalitet motivert av antisemittisme. Dette har de gjort på eget initiativ.

I mars la Oslo-politiet frem en rapport om anmeldt hatkriminalitet Oslo i 2017.

Mørketall?

– Er tallene reelle i Oslo, eller finnes det mørketall?

– Det er helt åpenbart mørketall, sier Kohn og legger til:

– Hvis det blir mulig å registrere antisemittiske hendelser, vil det bidra til at folk føler at det nytter å anmelde. Vi behøver anmeldelser for at politiet kan etterforske og ta ut tiltale. Dette er viktig i kampen mot antisemittisme og hatefulle ytringer.

Han får støtte av justispolitisk talsperson for KrF, Kjell Ingolf Ropstad.

«Kort tid»

Statssekretær i Justisdepartementet, Torkil Åmland (Frp), kan imidlertid informere om at registeret vil være på plass «i løpet av veldig kort tid».

– De gode nyhetene er at de datatekniske løsningene er på plass i politiet. I løpet av veldig kort tid vil registeret være i funksjon, sier Åmland.

Han kan foreløpig ikke konkretisere ha «kort tid» innebærer, men lover at registeret er like om hjørnet.

– Hvorfor har det tatt 1,5 år til nå å få et slikt register på plass?

– Det har vært en del administrative og praktiske ting som måtte på plass. Men nå er vi glad for at dette er i orden, sier Åmland.