– Hvor er nøden for folkeslagene?

De siste ukene har vært hektiske uker for misonærekteparet Halvorsen og staben ved region Agder og bibelskolen i Grimstad. Over 900 er samlet til generalforsamling og sommerstevne for å snakke om veien videre, og ikke minst bli inspirert til misjon - ute og hjemme.

Etterlyser idealisme

Over 30 år er gått siden Hilde og Alf Halvorsen reiste ut som misjonærer første gang. Rundt 20 av de årene har de tilbrakt i Mali. Normisjon har i dag 21 langtidsmisjonærer, mot 43 ti år tilbake i tid. Tendensen gjør ekteparet uroiig.

I et intervju med Dagen tidligere i vår sa Alf at han berømmer satsingen på forsamlinger i Normisjon, og opplever ikke at de er en trussel mot misjonsarbeidet ute. Tvert i mot er det et kjempepotensial, mener han.

– Men når vi nå med rette tar mer ansvar hjemme, burde vi ikke samtidig redusere ute.

Underleverandør

De frykter at organisasjonen på sikt skal gå fra å være en misjonsentreprenør til å bli primært en underleverandør av misjonstjenester i partnerskap der andre har ansvaret.

– I så fall vil det være et stort tap fra å være en organisasjon som har tatt ansvar i mange land og har arbeid blant 25 folke­grupper, sier Alf.

De etterlyser mer idealisme blant norske kristne, men gleder seg samtidig over unge familier som er villig til å bryte opp for å starte opp kristent arbeid på et annet sted.

– Enten det gjelder misjon ute eller hjemme, så er det snakk om oppbrudd og radikal etterfølgelse i mange tilfeller.

Alf nevner konkret fire ektepar som flytter fra Stavanger til Arendal for å plante menighet i en bydel.

– Det er utrolig interessant. De er villig til å bryte opp og overgi seg for å nå mennesker med evangeliet. Det er en flott parallell til det vi ser i misjonærtjenesten ute, sier han, og legger til: Folk må flytte på seg i denne verden for at alle skal bli nådd. Det er et faktum. Det gjelder i Norge og i land med svært få kristne.

Pionermisjonærer

– Er det ikke et tegn på at Normisjon har lykkes når de sender ut færre misjonærer og satser på nasjonale medarbeidere?

– Det er det som er målet, men du ser jo forskjell på steder der misjonen har vært i mange år, og der de har vært i få år, sier Hilde.

Alf bruker bildet av en kjerre som skyves opp en bakke. Slippes den før den er på toppen, får man den i retur.

– Tanken var jo at når misjonærene var ferdig ett sted, så skulle de frigjøres til å gå videre. Det har vi delvis gjort i Mali. Der arbeidet vi først blant khassonkeene, før vi utvidet til fulanerne og så til malinkeene. Men sannheten er at behovet for pionermisjonærer i Vest-Afrika er kjempestort. Der er fremdeles et hav av unådde folkeslag, sier Alf.

Kort og lang

Ekteparet tror det er viktig å finne en sunn balanse mellom korttidsmisjonærer og langtidsmisjonærer.

– Vi skal ikke bruke det ene til å redusere det andre, sier de.

Alf advarer mot trenden som går i retning av at de fattige landene stiller med personell, mens de rike tar regningen.

Hilde liker ikke tanken på at vi, som bor i et av verdens rikeste land, lar de «innfødte» ta misjonsansvaret, fordi det er så mye billigere.

– Vi som vil ha solenergi, bil og kjøleskap er klart dyrere enn en nasjonal medarbeider som bare kan klare seg med en sykkel. Men vi ser jo at de strever med å få det til.

Folkeslagene

Ekteparet berømmer Normisjon for at de er åpne og samler veldig mange ulike bevegelser. Og de håper at misjonsfolket i fellesskap vil fornye sitt fokus på folkeslagene.

– Hvor er nøden for de folkeslagene som ennå ikke har hørt? Og hvor er de som hiver seg rundt og sier at de vil gå? spør Hilde, og viser til det som en gang fra Santalmisjonens motto: Frykt ikke, bare tro.

Alf tror at det ikke er tilfeldig at ordet «folkeslag» er nevnt i det han omtaler som de to viktigste misjonsversene i Matteus 24 og 28.

– Det er vår nød at misjonsfolket skal se det, sier han.

– Hva ønsker dere å legge inn over misjonsfolket på generalforsamlingen denne uken?

– For oss er det viktig at Bibel­ens perspektiv på folkeslagene blir tydelig.

Grinebitere

Ekteparet er opptatt av at de ikke skal fremstå som grinebitere som sier at alt var bedre før.

– Flyttingen av misjonsskolen Gå Ut Senteret og nedgang i misjonærtallet kan gjøre oss som er opptatt av ytremisjon mismodig, men vi må ikke glemme at det er utrolig mye bra som skjer her hjemme. Men det ligger oss på hjerte å si fra at vi ikke må glemme ytremisjonsperspektivet og dele evangeliet med de som ennå ikke har hørt, sier Hilde.

For Alf er det viktig at de får en tjenlig struktur på ytremisjonsarbeidet i Normisjon.

– Det står i Bibelen, fra den første misjonærutsendelsen, at «de la hendene på dem og lot dem reise». Det som skjedde var rett og slett et frislepp, og misjonærene hadde forholdsvis stor selvstendighet, sier han.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Kan ikke leve på minnene

Åpnet i stjernedryssNormisjons generalforsamling

– Vi har sviktet de ungeLederskap