Hvor går veien for Frikirken? Dette tror ekspertene

Forrige helg vedtok Den Evangelisk Lutherske Frikirke, bedre kjent som Frikirken, at synet på likekjønnet samliv skal være et bekjennelsesspørsmål.

I praksis betyr det at ordinerte og eldste i kirkesamfunnet må lære og praktisere ett syn i dette spørsmålet.

Avgjørelsen falt under kirkesamfunnets synodemøte, som på mange vis tilsvarer et kirkemøte eller en generalforsamling.

Der ble det også vedtatt å beholde en konservativ lære i samlivsspørsmål.

Så ble også Tor Erling Fagermoen valgt som ny synodeleder.

Fagermoen hadde i forkant uttalt seg vesentlig mer tydelig konservativ i samlivsspørsmål enn sin motkandidat Erhard Hermansen.

Ikke nok med det: samtlige faste medlemmer i det nyvalgte synodestyret står for en tradisjonell lære de samme spørsmålene.

Kraftige reaksjoner

Det har kommet en rekke reaksjoner i etterkant av synodemøtet.

Mest oppmerksomhet har musiker Maria Arredondo Sødal fått. Hun er ansatt i Kristiansand frikirke og uttalte at det kunne bli krevende å fortsette å arbeide i Frikirken etter synodemøtets avgjørelser.

I ettertid har hun avstått fra å kommentere saken ytterligere.

Hun har imidlertid fått støtte fra kulturredaktør i Fædrelandsvennen, Karen Kristine Blågestad, som beskriver Arredondo Sødal som «en ekte stjerne» som står opp mot konservative kristne.

I Frikirkens egen diskusjonsgruppe på Facebook, har mindretallet reagert kraftig.

Noen mener det er riktig å melde seg ut, mens andre tar til orde for å starte et eget kirkesamfunn for mindretallet.

Frikirken og samlivsetikken

Også den kjente islamkritikeren Lily Bandehy har gått hardt ut mot konservative i Frikirken, og særlig den nye synodelederen Tor Erling Fagermoen.

I en Nettavisen-kommentar, skriver hun blant annet:

«Argumentene til Tor Erling Fagermoen, som er Frikirkens synodeleder, var så grunnløse og konservative at jeg trodde jeg hørte på [den islamske] fredagsbønnen», skriver hun om Fagermoen opptreden på debattprogrammet på NRK, Dagsnytt 18.

Ikke skuffet

Svein Femtehjell, som har deltatt i debatten fra den progressive siden både før og under synodemøtet og tidligere pastor i Frikirken, er blant dem som gjerne vil holde Frikirken samlet også i fortsettelsen.

Han sier til Dagen at han ikke er skuffet etter vedtakene og valgene som ble gjort under synodemøtet.

– Resultatene er slik som valgkomiteen og det forrige synodemøtet la opp til, sier Femtehjell.

Han understreker at han er glad for at mindretallet var såpass stort som en tredjedel.

Problemet, mener han, er at synodemøtets avgjørelser ikke gjenspeiler holdningene til eldste og pastorer i kirkesamfunnet.

De siste månedene har han gjennomført en uformell undersøkelse, og funnet ut at det er langt færre enn antatt som mener samlivssyn er et «sentralt lærespørsmål», eller «bekjennelsesspørsmål».

– Jeg tror det er mellom 40 og 50 prosent av medlemmene som mener det ikke er et bekjennelsesspørsmål. Det synes jeg er oppmuntrende, sier han.

Delt i to

Samtidig er kirkesamfunnet nå delt i to, og «står på hver sin side av en kløft og roper til hverandre», opplever den tidligere pastoren.

Nå vil han oppmuntre menigheter til å holde sammen, og ikke melde seg ut av Frikirken.

– Nå må vi avvente situasjonen, og se an hvordan tilsynsmenn og presbyteriestyrene håndterer dette videre.

Det er tross alt viktigere ting å drive på med for en kirke enn å diskutere samlivsspørsmål, mener den tidligere pastoren:

– Hvis samlivssyn er viktigere enn å forkynne Guds nåde, er vi på ville veier. Frelsen og livet med Gud er det viktigste.

Femtehjell tror imidlertid ikke saken er ferdig diskutert.

Han vil bidra til å skape en «motkultur».

– Veldig mange av oss mener at samlivsdokumentet er dårlig håndverk, og at det må revideres slik at det i større grad bygger på luthersk teologi. Sånn som det står nå, kunne det like gjerne vært presentert i Pinsebevegelsen.

– Dette var det viktigste

I vedtaket om samlivssyn som bekjennelsesspørsmål står det at «synoden deler konklusjonen om at samlivsteologi må anses som et sentralt lærespørsmål og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere forskjellige lærer selv om det finnes mange ulike meninger blant frikirkens medlemmer.»

Det står også at samtaler om inkludering og samlivsteologi skal fortsette.

Pastor Gunnar Johnsen i Oslo vestre frikirke er blant dem som gleder seg over disse formuleringene.

– Dette var noe av det viktigste som skjedde på dette synodemøtet.

Heldig bieffekt

Han peker også på en bieffekt:

– Selv om vi var uenige i voteringene, satt vi sammen i lunsjer og pauser og snakket sammen på tvers av skillelinjer. Det gjør noe med oss, og jeg tror at det bidrar til at vi på sikt som kirkesamfunn kommer bedre ut av dette, sier Johnsen.

Han opplever at mange er skuffet, men håper at få som vil melde seg ut av Frikirken.

– Det var mange dårlige resultater for mindretallet sin del, men nå vil vi fortsette med å være kirke sammen, og fortsette å arbeide for det vi tror på, sier han.

For hans egen menighet, virker det svært usannsynlig å se på muligheten for å melde seg ut av kirkesamfunnet, selv om synodemøtet også vedtok en mulighet for kollektiv utmeldelse.

– Lokalt og i det daglige vil ikke den samlivsetiske debatten prege vår virksomhet. Vi skal bringe evangeliet til den byen vi er satt i, og på vår måte det skal vi fortsette med det.

Trenger tid

Johnsen har tillit til at Fagermoen vil lede Frikirken videre på en god måte.

– Nå må vi gi den nye lederen og ledelsen tid til å begynne å jobbe. Det er mye bra folk i det nye synodestyret. I så måte er jeg ikke bekymret.

Johnsen er opptatt av det han kaller «den kollektive fornuften».

– Når vi som kirke kommer sammen, som på synodemøtet, kan det innimellom krangling, debatter og ulike synspunkt utkrystallisere seg en vei for oss.

– Vi er uenige, men når vi står sammen og tar debattene, også om de vanskelige spørsmålene, så har jeg tro på at finner vi en måte gå sammen på også i fortsettelsen, sier han og understreker at han som ordinert har et særlig ansvar for å holde kirken samlet.

– Ingen triumf

Eldste i Hånes frikirke og synoderådsmedlem Kjell Andreas Magnus sier til Dagen at han er glad for vedtakene og valgene på synodemøtet, men sier at han ikke kjenner på noen «triumfalisme».

– Det går inn på meg at såpass mange i vårt kirkesamfunn synes dette er vanskelig, sier han.

Samtidig er han ikke overrasket over vedtakene.

– For de som kjenner kirkesamfunnet godt og har fulgt med på menighetsbehandlingene, var vedtakene akkurat som forventet, sier han og mener at vedtakene verken representerer noe radikalt nytt eller dramatisk med hensyn til kirkehistorien.

– Vi har bare vedtatt å fortsette med den læren Frikirken alltid har hatt, og fortsetter å forvente lojalitet mot dette blant våre ordinerte, slik det også tidligere har blitt gjort.

Det er heller ingen meningstvang i frikirken, men de som ordineres må være klar over hva de forplikter seg til, understreker synoderådsmedlemmet.

Håper å gå samlet videre

Han har imidlertid forståelse for at noen er skuffet.

– Denne saken er viktig for folk på begge sider av debatten, og da er det naturlig at noen kjenner på et vemod når vedtakene går motsatt vei av det man har håpet på.

Likevel håper Magnus at kirkesamfunnet kan gå videre sammen.

– Jeg håper at denne saken ikke skal få skygge for alt det viktige arbeidet som vi faktisk kan stå sammen om.

Synoderådsmedlemmet presiserer at han har mer tro på å samtale om disse spørsmålene internt, og at polemikk i avisspaltene sjelden bidrar til større enhet og forståelse.

– Mange av de som står på motsatt side i denne debatten er mennesker jeg er glad i og som jeg ønsker å fortsette å ha en god relasjon til. Da tror jeg vi gjør klokt i å ta ned volumet på samtalen noen hakk og ikke primært diskutere gjennom mediene.

En tid for skuffelse

Den nyvalgte synodelederen Tor Erling Fagermoen har hatt hektiske dager etter at han ble valgt. På spørsmål om hva han har gjort for å imøtekomme dem som er skuffet etter synodemøtet, er svaret følgende:

– Ikke så mye. Men jeg har hatt gode samtaler med enkelte av dem som er skuffet, og er opptatt av å ta vare på relasjoner til enkeltmennesker uavhengig av ståsted.

– Har mange meldt seg ut?

– Jeg har fått beskjed om noen enkeltpersoner her og der som har meldt seg ut.

Vil ikke endre lære

– Enkelte mener at opp mot 50 prosent av medlemmene ikke mener samlivssyn er et bekjennelsesspørsmål. Er det viktig at synodestyret og -rådet speiler kirkesamfunnet for øvrig?

– Jeg vet ikke hvor du har det tallet fra, men både menighetsmøtene og synodemøtet i Friken har vist at det er solid flertall for å ikke endre lære i samlivsteologi.

– Andre tar til orde for å revidere samlivsdokumentet. Er det aktuelt per nå?

– Nei, det er det ikke. Synodemøtet godkjente synoderådets protokoll, og da må vi anse det vedtatte dokumentet som en beskrivelse av Frikirkens lære. Vi sier for øvrig ikke noe annet enn vi alltid har gjort og som den verdensvide kirken står for.

– I sin avsluttende tale sa tidligere synoderådsleder Jarle Skullerud at han anerkjente oppriktigheten i mindretallets syn på samliv. Vil du kunne si det samme?

– Det er viktig å ikke tillegge hverandre motiver, og å ikke mistenkeliggjøre andres intensjoner.

– Hvordan vil du som synodeleder legge til rette for at samtalen om inkluderende fellesskap og samlivsteologiske spørsmål går videre i Frikirken?

– Det gjenstår å se hvordan dette skal skje. Men det er helt åpenbart at dette er en viktig prioritering for oss fremover.

– Ikke toppstyrt

Fagermoen opplever at det er mange forventninger fra flere hold knyttet til ham som ny leder og til det nye synodestyret.

– Men vi er ikke en toppstyrt organisasjon. Vi styres nedenfra, det er derfor synodemøtet er viktig.

Men viktigere enn det er den enkeltes ansvar, mener Fagermoen:

– Som enkeltindivider skal vi følge Jesus, og så vil han bygge sin kirke, avslutter den nye synodelederen.