Hvor KrF-velgerne beveger seg

I gårsdagens avis kunne vi lese om lokapolitiker Tore Arnegard i Ål i Hallingdal. Han kom med tydelig kritikk mot Kristelig Folkepartis distriktsprofil, og sa blant annet at for han er «nærleik kjærleik».

Når vi ser tilbake på Erna Solbergs statsministertid, vil nok kommune- og særlig regionreformen bli stående som saker det var vanskelig å vinne folkelig tilslutning til.

Kanskje vil man hevde at nettopp disse står som eksempler hva som forårsaker trøtthet hos velgerne. Valgforskningen fra regjeringsskiftet i 2013 viste at det ikke uten videre er riktig å snakke om noen generell høyredreining når det gjaldt de konkrete politiske sakene, men Jens Stoltenbergs regjering ble rammet av at mange velgere ønsker nye mannskaper i maktens kontorer.

På samme måten kan det vise seg at en lignende trøtthet som den Tore Arnegard setter ord på, også gjelder mange andre.

For Kristelig Folkepartis del er dette en skvis man vanskelig kan komme seg ut av. I utgangspunktet ble partiet grunnlagt for å fremme kristne verdisaker som man fryktet at ellers ikke ville få tilstrekkelig oppmerksomhet i den offentlige debatten.

Som politisk parti har KrF likevel måttet utvikle standpunkter på alle politikkområder, også distriktspolitikk. Men fordi partiets indre lim ikke først og fremst handler om plassering langs høyre/venstre-aksen, er det ikke alltid opplagt hvor partiet kan eller bør lande.

Derfor finner man noen som mener partiets lave oppslutning i dag har en viktig årsak i Bondevik­ 2-regjeringen, hvor partiet etter noens mening ble for nært knyttet til høyresiden i politikken. ­Andre forklarer dagens oppslutning med utydelighet i de nevnte verdisakene. Den fullstendige forklaringen består nok av både disse og flere andre kompo­nenter.

Det som likevel er verdt å merke seg, er at for Kristelig Folkepartis velgere har tradisjonelt både Senterpartiet og Høyre vært viktige konkurrenter. Langt viktigere enn for eksempel Fremskrittspartiet, selv om det har vært mye oppmerksomhet knyttet til Frps ønske om å vinne velgere fra KrF.

Denne kampen har de siste dagene fått fornyet oppmerksomhet etter at Siv Jensen pekte på Sylvi Listhaug som sin foretrukne etterfølger i partiledelsen. Men både valgforskning og Dagens undersøkelse av Kristen-Norge viser at Senterpartiet er et langt mer aktuelt alternativ for KrF-velgerne enn Frp, enten partilederen heter Jensen eller Listhaug.

Senterpartiet har mye konservatisme i sin politikk. Men også Senterpartiet er i endring, noe som ikke minst har blitt synlig gjennom den voldsomme veksten på målingene de siste årene. Den politiske uroen på Klepp i Rogaland har også illustrert at Sp slett ikke uten videre står opp for kristne forsamlinger som ønsker å opprettholde sitt syn på ekteskapet.

Men når det gjelder distriktspolitikk har både Kristelig Folkeparti og de øvrige regjeringspartiene fortsatt en jobb å gjøre når det gjelder å forklare hvorfor regionreformen er et gode også for dem som bor i Hallingdal. Hvis man ikke lykkes med det, er det nok fare for at flere orienterer seg mot Senterpartiet. Selv om Sps profil i de verdispørsmålene der KrF særlig har engasjert seg, på flere områder er ganske ulik KrFs egen profil.

Hallingdølar flyktar frå KrF: – Dei har svikta oss i distriktaHallingdal

KrF er i ferd med å tape viktig bastion

Spår at Sylvis Frp blir kristen velgermagnet