Hvor mye kan man ta fra andres prekener? Teologiprofessor ønsker debatt

Tidligere denne uken skrev Dagen at det ikke finnes noen klare retningslinjer blant predikanter i Norge for hvor mye det er greit å benytte av andre forkynneres prekener.

Bakgrunnen for temaet var debatten som gikk blant sør-baptistene i USA i sommer da presidenten for Southern Baptist Convention, Ed Litton, ble beskyldt for å ha plagiert en rekke prekener fra sin forgjenger J. D. Greear.

Samtale på Den vitenskapelige høyskolen

Tone Stangeland Kaufman er professor i praktisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole. Hun har bred kompetanse blant annet innen homiletikk, som er læren om den kirkelige preken.

Dagen sendte ut spørsmål til tre fagpersoner ved MF, hvorav Kaufman var en av disse.

Spørsmålene resulterte i at seks kollegaer ved den vitenskapelige høyskolen deltok i en samtale og e-postutveksling mellom seg for å diskutere emnet og komme med sine tanker rundt det å bruke deler av andres prekener.

– Spørsmålene deres utløste et stort engasjement, sier en entusiastisk Kaufman i telefon med Dagen.

Påvirkning fra internett

De andre som deltok i samtalen var Fredrik Saxegaard, Linn Sæbø Rystad, Carl Petter Opsahl og Knut Tveitereid som samtlige er førsteamanuensis i praktisk teologi, og Hilde Marie Movafagh som er rektor ved Metodistenes praktisk teologiske seminar.

Kaufman understreker at dette er et tema som hun har tenkt på i lengre tid.

– Dette er et veldig relevant tema – og det er i endring. Internett har gjort at det er så enkelt å legge ut prekenene sine slik at de har potensial til å nå langt utover sin egen menighet, sier Kaufman.

Reagerte på høytlesning

Kaufman mener det er nødvendig å skjerpe bevisstheten rundt hvor mye det er greit å låne fra andres prekener.

– Vi som diskuterte dette ved MF var enige om at det er greit å låne andres metaforer, anekdoter eller poenger, men da kan gjerne forkynneren gi til kjenne at dette er poeng de har lånt fra en annen.

Professoren trekker fram en preken hun selv lyttet til for over 20 år siden der predikanten leste et direkte utdrag fra en bok som hun kjente igjen.

Det Kaufman stusset over var at han ikke nevnte at han hentet dette direkte fra en publisert bok.

– Han utga det nærmest for å være sine egne ord og tanker. Det syntes jeg da var svært underlig, og i dag tenker jeg at det er lite redelig.

Delekultur blant prester

Kaufman og hennes kollegaer mener samtidig at det allerede eksisterer en delekultur blant mange forkynnere i Norge. Hun trekker fram Facebook-gruppen «Det norske prekeskap» som har over 1.400 medlemmer.

Ifølge professoren er hensikten å tilgjengeliggjøre prekener for at andre skal kunne låne fra dem.

– Ikke alle predikanter har mulighet til å dykke dypt ned i et nytt tema hver eneste søndag. Da er det naturlig at enkelte forkynnere «tar en for laget», og gjør et dypdykk i et tema som andre forkynnere igjen kan dra nytte av, sier hun.

«Flytende» grense

– Så hva mener du er akseptabel prekenskikk for å låne andres prekener?

– Jeg tror den grensen er litt flytende. Man bør ikke overta en hel preken fra noen andre uten å henvise til hvem som har skrevet dem. Det handler om god referanseskikk og folkeskikk. Utover det er grensene uklare, men jeg mener at man bør oppgi når man har hentet poeng fra andre, sier professoren.

– Men kan ikke for mange muntlige kildehenvisninger bli slitsomt for forsamlingen?

– Det kan jo ødelegge litt av flyten i en preken om man hele tiden skal henvise til hvem som har sagt hva og hvor man har hentet det fra. Det kan bli i overkant forstyrrende. Samtidig kan det noen ganger tydeliggjøre at prekenen inneholder flere stemmer, og da er det et gode, sier Tone Stangeland Kaufman.