Hvor stor sak er homo-vigsel?
Homofiles plass i kirken har ridd norsk kristenliv i 30 år. På begynnelsen av 1900-tallet gikk konfliktene på Jesus som person.
– Det er ikke et dogmatisk bekjennelsesspørsmål. Det er et eksegetisk og etisk spørsmål. Man tar utgangspunkt i det bibelske materialet, men også til etiske vurderinger. Sånn sett er det et tolkningsspørsmål, sier han.
I og med at saken er vurdert som «ikke kirkesplittende», mener Jørgensen at den ikke når opp i forhold til de store konfliktene hvor kirkens enhet ikke kunne opprettholdes.
Annonse
– Dåpen har vært et stort spørsmål hvis man ser det i globalt perspektiv. Det er det jo fortsatt, og det vurderes som kirkesplittende. Forståelsen av nattverden er et annet eksempel. I forhold til den katolske kirke er forståelsen av evangeliet - forholdet mellom tro og gjerninger - langt større dogmatisk spørsmål enn vigselsliturgien.
Ordentlig liberalt
På begynnelsen av 1900-tallet var det kraftig konflikter i norsk kristenhet. Fakultetsstriden og opprettelsen av Menighetsfakultetet er bare noen av stikkordene. Den tyskinspirerte liberalteologien gjorde seg gjeldende, og denne var langt mer dogmatisk.
– Realpresensen i nattverden, Kristi preeksistens, jomfrufødsel. Alt dette gikk på Kristi person og stakk dypere dogmatisk, sier Jørgensen.
Selv om vigsel av likekjønnede ikke når helt opp, er saken viktig.
– Spørsmål om ekteskap og samliv er svært store og viktige etiske spørsmål. Jeg vil si at likekjønnet vigsel er større og viktigere enn spørsmålet om kvinnelige prester.
– Hvordan da?
– Spørsmålet om kvinnelige prester går på eksegese og kirkeordning. Etter vår lutherske bekjennelse skal kirkeordningen støtte evangeliet. Enhver kirkeordning som ikke bryter med evangeliet vil være en vurderingssak. Men dette må selvfølgelig ses ut fra eksegesen.
Annonse
Regjeringskrise
Dag Thorkildsen er professor i kirkehistorie ved teologisk fakultet ved universitetet i Oslo. Han utdyper hva som skjedde under professorstriden på begynnelsen av 1900-tallet. Saken handlet om tilsetting av ny professor i systematisk teologi ved TF, og Johannes Ording var blant søkerne. Han forfektet en meget liberal teologi, selv etter dagens standarder.
– Denne saken holdt på å velte regjeringen Hagerup i 1904. Landet var inne i viktige samtaler om løsrivelse fra Sverige, og hadde regjeringen falt ville det fått store konsekvenser. Dette var en konflikt som var både større og farligere enn de vi har i dag. I vår tid ser vi at kirkekonfliktene har beveget seg mer fra dogmatikk til mer etisk karakter, sier Thorkildsen.
Vanskelig
Oddvar Johan Jensen er professor ved NLA Høgskolen og har undervist om kirkehistorie i en mannsalder. Han synes ikke det er enkelt å sette likekjønnet vigsel opp mot andre konflikter i kirken. Men han viser til at det gjennom hele kirkehistorien har vært saker som har ført til splittelse.
Det kan også sies at det å bryte ut og danne et eget kirkesamfunn, er en protestantisk måte å løse dyptgående uenighet på.
– I den katolske kirke veier kirkesynet tungt. Da kan man tåle mye uro innad, bare man holder den samme rammen. Satt på spissen kan man si at hadde ikke Luther utfordret pavens posisjon, ville det kanskje fortsatt vært plass til ham i den romersk-katolske kirke, sier Jensen.
– Lutherske kirker har et enklere kirkesyn. Man skal bare være enige om forkynnelsen av evangeliet og forvaltningen av sakramentene. Dette medfører et sterkt lærefokus, hvor innholdet i læren blir viktig. Er man uenig om det, fører det lett til splittelse.
Annonse
– Åpen Folkekirke sier de vil gi rom for de som er uenige med dem og jobbe for en kultur hvor man kan være uenige. Er det mulig, Jensen?
– Paragraf 13 i ekteskapsloven, som gir vigsler rett til å reservere seg mot å vie fraskilte, har stått seg siden 1937. Hvis man først legger til rette for at det er lov å tenke annerledes, har vi lang tradisjon i Norge for å respektere det.
Brudd?
Jørgensen tror kirken vil slite med å holde seg samlet.
– Det er sterke fronter i dette. Frontene har vært og er skarpe. Det er sterke følelser, identitet og bibeltolkninger som ligger til grunn. At det blir avskalling i noen retninger holder jeg som sannsynlig.
– Du har også forsket på afrikansk kirkehistorie. Hvordan vil dette bli mottatt i afrikansk kontekst?
– Den norske kirkes linje i saken har allerede brutt med afrikansk kontekst. Det som skjer i Norge og i Vesten skjer kun i liten grad i afrikansk kultur. Her har vi et ansvar for å respektere andre kirkers tolkninger. Særlig i deres kulturelle kontekst må vi ikke holde på med vestlig teologi-imperialisme. Samtidig har vi rett til å hevde vårt syn, enten det går i konservativ eller mer modernistisk retning.
Mekane Yesu kirken i Etiopia brøt for noen år siden med Svenska Kyrkan etter deres dreining i spørsmålet om homofili.
Annonse
Hans kollega på TF, Dag Thorkildsen, tror derimot ikke at det blir noe problem å leve med to syn.
– Det kan man fint gjøre. Frontene i kvinneprestspørsmålet stod steilt mot hverandre. I dag er det veldig få kvinneprestmotstandere igjen. Det samme gjaldt jo synet på skilsmisse og gjengifte.
