Hvordan kan en utlending uten pass og ID skaffe seg bankkonto og levebrød i Norge?

Sist uke fortalte vi om Mehdireza Kabiriasl (39), som har oppholdstillatelse i Norge. Han mangler det alle vi andre har: Et lite plastkort som viser at vi har konto i en bank.

Uten bankkort kan han ikke motta lønn, og tillegg støter han på en rekke andre hindringer i hverdagen. Det er vanskelig å kjøpe tog- og bussbilletter, og apoteket krever legitimasjon. Til og med på et offentlig toalett må man betale med Vipps eller kort.

Kristen konvertitt er bosatt i Norge, men mangler pass. Han våger ikke be Iran om et nytt

Iraneren har fått opphold i Norge etter paragraf 74 i utlendingsloven, som er strengere enn om han hadde status som flyktning. Blant annet gjelder oppholdstillatelsen for bare et halvt år om gangen.

UNE

Det var Utlendingsnemnda (UNE) som i februar bestemte at iraneren skulle få opphold i Norge etter denne paragrafen. Vi henvender oss derfor til nemndas kommunikasjonsavdeling og ber om en kommentar til problemene den tidligere asylsøkeren står oppe i.

– Vi er kjent med problemstillingen saker som denne reiser, men UNE er ikke rette instans til å gi noe tilsvar her. Kanskje Skatteetaten har mer info om hva det konkret betyr å mangle legitimasjon og identitetspapirer, og hvordan dette jobbes med i et større perspektiv.

Slik lyder svaret fra seniorrådgiver Tom Christer Ruud.

Iranske Siroos har fått et oppholdskort. Det er plastkort i kredittkortformat, som viser at han oppholdstillatelse i Norge fram til 11. september.

I tillegg har han fått et D-nummer, som tildeles utenlandske personer som ikke har norsk fødselsnummer, men som har behov for identifisering overfor norske myndigheter.

Ifølge iranerens støttespiller Erik Asdahl har dette gitt ham skattekort, men ikke konto i banken. Asdahl er bonde og kan gi Siroos lønnet arbeid på gården.

Skatteetaten

Utlendingsnemnda (UNE) har altså sendt oss videre til Skatteetaten, som har gitt ham skattekort.

– Spørsmål om dette bør nok besvares av de som utsteder ID-kort, justissektoren v/ Justis og beredskapsdepartementet, skriver Ernst Larsen, senior kommunikasjonsrådgiver i Skatteetaten.

Slik holdt den kristne iraneren ut på cella i 253 dager

Justisdepartementet

I Justisdepartementet svarer kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld-Lorange svarer etter å ha gjort noen undersøkelser blant fagfolkene:

– Jeg har sjekket. Du må henvende deg til Finansdepartementet. De har svart på lignende henvendelser flere ganger.

Finansdepartementet

Men Finansdepartementet er heller ikke rette instans.

Seniorrådgiver Cecilie Skjennald i kommunikasjonsenheten sender oss videre til Finanstilsynet, «som håndterer denne type spørsmål.»

Finanstilsynet

Anders Schiøtz Worren, seksjonssjef for antihvitvasking og betalingssystemer, forteller om et hvitvaskingsregelverk som blant annet krever at banker må innhente og lagre kopi av legitimasjon for å etablere kundeforhold.

Målet med loven om tiltak mot hvitvasking er å hindre transaksjoner til utbytte av straffbare handlinger, i verste transaksjoner med tilknytning til terrorisme.

Schiøtz Worren sier dette kan by på utfordringer for flere typer kunder som av forskjellige grunner ikke har ID som oppfyller alle krav i regelverket som skal hindre hvitvasking.

Seksjonssjefen viser til en framgangsmåte som er skissert i en veileder til hvitvaskingsloven.

Ifølge veilederen kan banker – under gitte omstendigheter – gi utlendinger uten legitimasjon «grunnleggende banktjenester» ved å innhente oppholdskort og foreta annen kontroll av identiteten, eksempelvis:

• Arbeidskontrakt, der slik finnes.

• Bekreftelse på rett på offentlige ytelser eller stønadsbekreftelse.

• Leiekontrakt på bolig, der slik finnes.

• Innhente kopi av utenlandsk identitetskort, hvis personen innehar dette.

• Innhente bekreftelse på kundens identitet fra en nærstående med gyldig legitimasjon.

• Undersøke hvorvidt Utlendingsdirektoratet har utstedt oppholdskortet.

Problemstillingen ble aktualisert da Norge tidligere i år begynte å ta imot flyktninger fra Ukraina. I en nyhetsmelding sier tilsynet rett ut at de forventer at bankene legger til rette for «finansiell inkludering av flyktninger».

Siroos har ikke status som flyktning.

Kan han likevel få et bankkort?

Dagen følger saken videre.