Hvordan stemmer de ulike kristne gruppene i USA?

Valgdeltakelsen i vestlige industriland er vanligvis på rundt 70 prosent, men det er langt fra tilfellet i USA.

Av de rundt 250 millioner i stemmeberettiget alder ved presidentvalget i 2016, var det under 139 millioner – 55 prosent – som benyttet seg av stemmeretten. 2,4 millioner av dem stemte blankt.

Dette var ingen lav valgdeltakelse etter amerikansk målestokk, og høyere enn i ni av de elleve foregående presidentvalgene.

Bunnrekorden i moderne tid ble satt i 1996 da Demokraten Bill Clinton møtte Republikaneren Bob Dole. For første gang på 70 år var det da hjemmesitterne – 51 prosent – som var i flertall.

En analyse av hvem som deltar i valg og hvilket parti de stemmer på, viser store skiller når det gjelder kjønn, alder, utdanning, inntekt, religion og etnisk identitet i USA.

Disse skillene har vist seg å være relativt uavhengig av hvilke kandidater de to partiene stiller med, og forrige presidentvalg kan derfor gi en pekepinn på hvem som går seirende ut av valget 3. november.

Kjønn

Flere kvinner enn menn stemte ved forrige presidentvalg, og 54 prosent av dem stemte på Demokratenes kandidat Hillary Clinton. Et flertall av mennene – 52 prosent – stemte på Donald Trump.

59 prosent av velgerne var gifte. Trump fikk klart flest stemmer i denne gruppen, mens Clinton fikk enda klarere støtte blant ugifte velgere.

Clinton kapret også klart flest stemmer blant velgere under 50 år, mens Trump fikk flest stemmer fra dem som var over 50 år, viser en analyse fra Pew Research Centre.

Valgdeltakelsen var imidlertid over 70 prosent blant dem over 70 år, mens den var på langt under 50 prosent blant dem under 30 år, noe som talte til Trumps fordel.

Etnisitet

Etnisitet markerer et enda større skille. 74 prosent av dem som stemte sist det var presidentvalg, var hvite, og 54 prosent av dem stemte på Trump.

10 prosent av velgerne var svarte, og av dem stemte mer enn ni av ti på Clinton. Praktisk talt alle svarte kvinner stemte på henne.

Blant velgerne med latinamerikansk bakgrunn, som også utgjorde rundt 10 prosent, stemte nærmere sju av ti på Clinton, som også kapret åtte av ti stemmer blant velgere med asiatisk bakgrunn.

Utdanning

Utdanningsnivå avgjør også i stor grad hvem amerikanerne stemmer på. Blant velgere som hadde fullført college, var det 57 prosent som stemte demokratisk i 2016.

Blant dem som ikke hadde fullført college, var det flest som stemte republikansk, og blant hvite velgere uten college ga hele 64 prosent Trump sin stemme.

Ettersom 63 prosent av dem som stemte i 2016 ikke hadde fullført college, bidro denne velgergruppa til å gi Trump seieren.

Inntekt

Utdanning og inntekt henger i stor grad sammen, noe som også er tydelig i USA.

34 prosent av dem som avga stemme i 2016-valget tjente under 50.000 dollar i året, og i denne velgergruppen var det Hillary Clinton som fikk flest stemmer, viste valgdagsmålinger.

64 prosent av velgerne tjente mer enn 50.000 dollar, og blant dem var det Trump som fikk flest stemmer.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det var Trumps mobilisering av lavtlønte, hvite arbeiderklassevelgere som sikret ham seieren, slik det har vært hevdet, mener tankesmia Brookings Institution i en analyse. De viser til at det var færre lavtlønte som avga stemme i 2016 enn fire år tidligere.

Religion

Religion er også en tydelig markør for hvilket parti amerikanerne stemmer på. Nesten halvparten av velgerne er kristne protestanter, og av disse ga 56 prosent sin stemme til Trump i 2016.

20 prosent av protestantene betegner seg selv som evangelisk kristne og blant disse fikk han nesten ni av ti stemmer, 88 prosent.

Blant svarte protestanter, som utgjør rundt 7 prosent av velgermassen, var det derimot hele 96 prosent som stemte på Clinton.

Også blant USAs katolikker, som utgjør rundt 20 prosent av velgerne, var det et flertall – 52 prosent – som stemte på Trump ved forrige valg.

Unntaket var blant katolikker med latinamerikansk bakgrunn, der nesten åtte av ti stemte på Clinton. Den gruppen utgjør imidlertid bare 5 prosent av velgerne.

Gud og bibel

Joe Biden kommer i motsetning til Clinton fra en katolsk familie, noe som kan gi utslag i denne velgergruppen. Dersom han skulle vinne valget, vil han nærmest bli historisk. USA har tidligere bare hatt én katolsk president, og det var John F. Kennedy.

Trump snakker ofte om Gud, omgir seg med religiøse ledere og poserer med bibel. Ved én anledning omtalte han selv som «den utvalgte», men amerikanere flest stiler seg tvilende til hvor religiøs han egentlig er.

Halvparten av de spurte i en meningsmåling i mars, var ikke engang sikre på om han var protestant, katolikk eller religiøs overhodet.

Jøder og muslimer

Hver fjerde amerikanske velger identifiserer seg ikke med noen religion, og blant disse stemte 65 prosent på Clinton i 2016. Hun fikk også tre av fire stemmer fra USAs jødiske minoritet og vant klart blant USAs muslimer.

Muslimer utgjør omtrent 1 prosent av velgerne i USA, og to av tre sier i meningsmålinger at de kommer til å stemme på Biden.

Selv om velgergruppen er relativt liten, bor mange av dem i viktige vippestater som Florida, Pennsylvania, Michigan, Ohio og Texas, og muslimske stemmer kan derfor bli viktige. Det samme gjelder jødiske stemmer, først og fremst i Florida.

By mot land

By mot land er en siste markør for hvordan folk stemmer i USA. Folk i byer er alltid mer liberale enn de som lever på landsbygda, og under det forrige presidentvalget hentet Demokratene nærmere 60 prosent av stemmene de fikk fra byer, viser en analyse.

På landsbygda var det stikk motsatt, der kapret Republikanerne over 60 prosent av stemmene.

Trump fikk også flest stemmer i byenes forsteder og i småbyer, men her var langt jevnere. Det er også i disse områdene årets presidentvalg kan komme til å bli avgjort.