Hvorfor blokkerer de ultraortodokse veiene?

For en måned siden mobiliserte ortodokse jøder i Israel til det de kalte for «raseriets dag». Hovedstaden Jerusalem ble nesten lammet da over 1.000 demonstranter i flere timer blokkerte hovedveien inn til byen, og det var også demonstrasjoner i byene Bnei Brak, Safed, Modiin og Beit Shemesh.

Demonstrantene satt midt i gatene, mens de ropte slagord som «vi vil heller gå i fengsel enn i hæren» og «stans jakten på minoritetene». I Jerusalem sang de fremmøtte også den kjente påskesangen Vehi Sheamda. Den handler om at det i hver generasjon er noen som vil ødelegge det jødiske folket, men Gud griper inn med sin frelse.

Politiet hadde fått ordre om ikke å bruke makt for å fjerne demonstrantene, men i løpet av dagen ble 120 av dem arrestert. Dette var demonstranter som enten blokkerte bybanen eller hadde en utagerende oppførsel.

Arrangørene fordømte likevel politiets opptreden.

«Vi uttrykker raseri over politivolden og hyller de arresterte guttene og de andre som sto opp mot myndighetenes hemningsløse brutalitet», het det i en uttalelse.

Militær tjeneste

Den direkte bakgrunnen for «raseriets dag» var arrestasjonen av to unge ortodokse menn som ikke møtte frem til sesjon. Disse ble idømt 20 dagers fengsel.

I ukene siden har demonstrasjonene fortsatt og fokus har vært på myndighetenes krav om at 18-årige ortodokse menn må registrere seg hos militæret.

Demonstrantene møter ingen symptati hos folk flest, da alle ortodokse bibelskolestudenter automatisk blir fritatt militærtjeneste. Demonstrantene mener imidlertid at det er et overgrep mot unge ortodokse menn at de i det hele tatt må møte opp for å be om fritak.

Også blant de ultraortodokse er det flere som åpenlyst kritiserer demonstrantene. I etterkant av raseriets dag gikk flere rabbinere ut i mediene for å gi til kjenne at de ikke støttet protestene, som de mener setter de ultraortodokse i et dårlig lys.

Splittelse

Demonstrasjonene de siste ukene har fått store konsekvenser, men israelske kommentatorer peker på at kun noen tusen ultraortodokse har deltatt. Tidligere stormarkeringer har ofte samlet titusener eller hundretusener.

Flere mener at demonstrasjonene ikke bare er rettet mot det israelske storsamfunnet, men mot majoriteten i det ultraortodokse samfunnet. Mange demonstranter har båret plakater med påskriften «Nei til samarbeid med verdslige», et budskap som helt klart er rettet mot egne rekker.

Arrangøren av demonstrasjonene er «Jerusalem-fraksjonen», en ekstrem gruppe innen den såkalte litauen-retningen. Fraksjonen oppsto etter at den ledende rabbineren Yosef Shalom Elyashiv døde i 2012.

Det oppsto en maktkamp mellom rabbiner Aharon Leib Shteinman (nå 104 år) og den yngre rabbineren Shmuel Auerbach (nå 86). Den «unge» Auberbach tapte og forlot deretter hovedretningen sammen med sine mer ekstreme tilhengere.

Det er usikkert om demonstrasjonene de siste ukene er uttrykk for en permanent todeling av det ultraortodokse miljøet, eller om det er snakk om forbigående hendelser utført av ekstremister.

Ifølge The Jerusalem Post støttes Auberbach og hans Jerusalem-fraksjon av seks-sju prosent av de ultraortodokse i Israel. Avisen har imidlertid snakket med flere ortodokse som sympatiserer med gruppen, men som er lydige mot egne rabbinere.

Kommentator Jeremy Sharon mener at demonstrasjonene også kommer som følge av manges uro over at det ultraortodokse miljøet i stadig større grad tilpasser seg storsamfunnet. Stadig flere utdanner seg og får jobber blant ikke-religiøse.

Økonomen Dan Ben-David sier at utviklingen har skapt mye debatt blant de ortodokse.

– Flere blir eksponert for andre deler av det israelske samfunnet, og det blir vanskeligere for lederne å holde dem isolert, sier han til The Jerusalem Post.

Også den teknologiske utviklingen skaper utfordringer.

– Du kan kontrollere aviser og nettleverandører, men du kan ikke forhindre unge mennesker fra å ha mer enn én smarttelefon. De fleste eier en telefon som er knyttet til rabbinernes godkjente leverandør, med kun godkjente applikasjoner. Men mange skaffer seg også en telefon nummer to som gir dem adgang til resten av verden, sier han.

Motdemonstrasjon

I Jerusalem er de ikke-religiøses tålmodighet med de ultaortodokse i ferd med å ta slutt. Gruppen «Frigjør Jerusalem» planlegger nå en «sekulær raseriets dag». Fredag vil demonstrasjoner mot de religiøse finne sted både i hovedstaden og flere andre israelske byer.

«De ikke-religiøse, demokratiske og liberale innbyggerne har vært tause. Men vi bor i en stat bygget på lov, og det er umulig for oss å la ekstremistene diktere hvordan vi skal leve. Det er på tide at vi stanser galskapen og tydelig markerer vårt syn», heter det i en uttalelse på gruppens facebookside.