Hvorfor er det så få kristne journalister?
Aftenposten-journalist tror svaret kan være at kristne er mer opptatt av å bygge menighet enn å bygge samfunn.
Årets medieundersøkelser ble presentert på Nordiske mediedager før helgen. I ett av spørsmålene blir journalister og redaktører spurt om de bekjenner seg til en bestemt religion. Kun én av fire norske journalister svarer ja på spørsmålet. Blant norske redaktører svarer 36 prosent at de bekjenner seg til en bestemt religion.
En dose frykt
Annonse
Odd Inge Aas er ansatt som sportsjournalist i Aftenposten. Han har alltid syntes at journalistyrket virket spennende, men det var aldri noen kristne ledere som oppmuntret ham i den retning. Det skjedde først da han ble eldre og begynte å få artikler på trykk. Aas har en bachelor i teologi og har blant annet studert kommunikasjon og livssyn ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Der ble det sterkt oppmuntret til å søke seg jobb i mediebransjen.
Øyvind Gustavsen, også han kristen og journalist, tror generelt at det snakkes lite om yrkesvalg og arbeidsliv i norske menigheter.
– Mange kristenledere har lite kunnskap om media, gjerne kombinert med en dose frykt, sier han.
Som kristen og journalist har han tatt et bevisst valg om å jobbe i sekulære medier. Han har tidligere jobbet i VG og Aftenposten.
– Jeg har søkt jobb i store redaksjoner fordi jeg ønsker å bli lest, sett eller hørt av flest mulig. Jeg er kristen både på jobb og i fritiden, samtidig som jeg er er bevisst på at det er forskjell på en evangelist og en journalist, sier han.
Livssyn
Lars Dahle, daglig leder i Damaris Norge og førsteamanuensis ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, spør seg om kristenledere bidrar til rekrutteringen av kristne journalister.
– Jeg tror at de i liten grad har gjort det, fordi de ikke har sett behov for det. Primært har de vært opptatt av å se etter spesielle formidlerroller som forkynnere og barne- og ungdomsarbeidere.
Annonse
Ved den kristne høgskolen i Kristiansand ønsker de alle velkommen, uavhengig av livssyn, men de ønsker også å oppfordre kristne studenter til å søke.
I lys av nyere undersøkelser om nordmenns tro, er han ikke overrasket over at kun én av fire journalister sier at de bekjenner seg til en bestemt religion. Tall fra analysebyrået IPSOS i 2018 viser at trenden med at færre tror på Gud i Norge har blitt enda tydeligere. Der svarer 46 prosent at de ikke tror. Blant nordmenn under 40 år er det nå dobbelt så mange som ikke tror på Gud, sammenlignet med dem som tror, går det fram av undersøkelsen.
Personlig skulle Dahle ønske at det ble spurt om journalisters livssyn i undersøkelsen, ikke bare om religion.
– Det håper jeg vil bli fanget opp i en senere undersøkelse. Det er stor forskjell på om man er sekulærhumanist eller om man er naturalist eller ny-ateist, sier han.
Rasjonell tenkning
Dagen spurte fredag tidligere sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, og sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad om hvorfor det er færre journalister enn befolkningen generelt som bekjenner seg til en bestemt religion. Begge viste til at journalistikken er rasjonelt drevet og at tro er noe annet enn rasjonalitet. Gustavsen reagerer på at tro og fornuft settes opp som motsatser.
– Bibelen ber oss bruke både fornuft og forstand, samtidig som nestekjærlighet, som tidvis kan virke ufornuftig, løftes fram som en nøkkelverdi. Selv vil jeg hevde at mye av journalistikkens verdigrunnlag er tuftet på verdier i Skriften. Det gjelder sammenheng mellom liv og lære, omsorg for samfunnets svakeste, viktigheten av kritikk og ansvarliggjøring av politiske myndigheter.
Han får støtte av Odd Aas i Aftenposten.
Annonse
– Det som burde appellere til kristne er muligheten til å hjelpe den svake part i samfunnet og muligheten til å sette fokus på urettferdighet. I medias samfunnsoppdrag er det mange verdier som overlapper de kristne. Sånn sett er det en fin arena å være på, mener han.
Annerledes
Dahle tror mediene ville sett annerledes ut om det var flere kristne journalister.
– I den grad kristne aktivt tør å være åpne med sin tro og sine verdier, spesifiserer han.
– Journalistikk er en prosess som går fra det å tenke på hvilke saker man vil fokusere på, kildebruk, vinkling, spørsmål og presentasjon. I pressens Vær Varsomplakat står det mye som kan forankres i kristen tro. Der er ingen som har så god grunn til å bedrive journalistikk som kristne. Vi er forpliktet på sannhet og menneskeverd og forstår betydningen av integritet og uavhengighet, sier Dahle.
En håndfull
Gustavsen synes det er interessant at journalisters tro er et tema i undersøkelsen.
– Uten å ha fullstendig oversikt over troslivet til alle i de store redaksjonene jeg har jobbet, så vet jeg kun om en håndfull som har vært menighetsaktive. Sånn sett bekrefter undersøkelsen at religiøse er i mindretall. Mitt inntrykk er også at interessen for, og kompetansen på religion, er liten i de fleste redaksjoner. Religiøs ekstremisme er unntaket, tror han.
