Hvorfor er fredag 13. blitt en ulykkesdag?

13 har lang tradisjon som ulykkestall. I kombinasjon med fredag blir risikoen fordoblet. Eller?

På 90-tallet gikk engelske forskere vitenskapelig til verks. De registrerte hvor mange trafikkskadde som kom til sykehus fredag den 13. sammenlignet med fredagen før.

Det viste seg at tallet på uhell fredag den 13. var mye høyere enn fredagen før, og det til tross for at færre våget seg ut i trafikken. Studien er omtalt på forskning.no.

Mindre bulking

Nyere tall fra norsk forsikringsbransje viser det motsatte: Det blir skrevet litt færre skademeldinger i trafikken på fredag den 13. enn på andre dager. Det gjelder også andre typer skader som blir meldt inn til forsikringsselskapene. Er folk ekstra forsiktige denne dagen av frykt for uhell?

Jesu siste måltid

Fredag den 13. har vært regnet som en uheldig dag siden middelalderen. Forestillingen fikk ny næring fra av 1800-tallet. I dag omtales den gjerne som en mediahype.

I et virvar av teorier og forklaringer mener de fleste eksperter at vi må tilbake til Bibelen og fortellingen om Jesu siste måltid med sine disipler. Den mest kjente framstillingen av dette finner vi i Leonardo da Vincis berømte maleri i Milano.

Det viser 13 mann til bords, med svikeren Judas omtalt som den 13. Dagen etter dør Jesus – altså på en fredag. Judas er i tillegg malt med rødt hår, som i tidligere tider også var et tegn på ulykke.

På maleriet er det også et veltet saltkar. Også dette peker i retning av at noe uhyggelig skal skje.

Bibelske fortellinger

Flere andre bibelske fortellinger knyttes til fredag:

Adam spiste forbuden frukt fra kunnskapens tre, syndfloden, ødeleggelsen av Salomos tempel og tårnet i Babel.

Et annet sammentreff som går igjen i litteraturen:

Det var på en fredag den 13., nærmere bestemt 13. oktober 1307, at den franske kong Filip IV, med støtte fra paven, slo til mot landets tempelriddere.

Ulykke i folketro

Tallet 13 har ulykkesklang i mange kulturer. Ifølge norrøn mytologi var det invitert tolv til fest i Valhall. Så kommer Loke som den 13. og ødelegger selskapet med sin ondskap. Det ender med katastrofe. Balder blir drept.

I det gamle Babylonia delte de året inn i tolv måneder, men dette gikk ikke alltid opp. I den 13. måneden gikk universet av hengslene, og tallet ble forbundet med ulykke.

13 bokstaver i navnet

Noen har gjort et nummer av at massemordere som Jack the Ripper og Theodore Bundy har 13 bokstaver i sine navn. Men det har jo også mange med et helt annet og langt bedre rykte, blant andre Nelson Mandela.

Også i nyere tid har dramatiske hendelser gitt næring til folketroen rundt fredag den 13. som ulykkesdag. For eksempel ble Paris rammet av flere terrorangrep fredag den 13. november i 2015.

Film og dataspill

Mange høyhus mangler 13. etasje, og i fly mangler seterekke 13. Å være 13 til bords, betyr ulykke, i verste fall vil alle dø i løpet av det nærmeste året, ifølge overtroen.

I nyere tid har populærkulturen utnyttet interessen som er skapt rundt denne dagen. Skrekkfilmserien «Fredag den 13.» ble spilt inn med jevne mellomrom mellom 1980 og 2009. Det er neppe tilfeldig at innspillingen sluttet etter tolvte episode. Dataspill med utgangspunkt i samme serien er kommet til.

– Typisk populærkultur

Kyrre Kverndokk, professor i kulturvitenskap UiB, kaller fenomenet fredag den 13. typisk populærkultur uten forankring i eldre folketradisjon.

– Det er nærliggende å tenke på Jesu siste måltid og koble det til fredagen etter, altså langfredag. Men det er ikke noe godt grunnlag for det, ut over det symbolske, framholder han.

«Høres helt sykt ut»

Professor Ingvard Wilhelmsen har årelang kontakt med folks frykt, inkludert tvangsforestillinger og skjebnetro.

– Hva sier du til folk som er redd det skal skje noe fryktelig på fredag den 13.?

– Jeg spør: «Tror du virkelig at det er større sjanse for at noe går galt denne dagen enn torsdag den 12.?»

– Hva svarer de?

– At det høres «helt sykt ut når jeg sier det høyt». Da sier jeg: «Det tror jeg ikke noe på. Du prøver å kontrollere det som ikke er kontrollerbart.»

Forsøk på dødskontroll

Wilhelmsen, best kjent som leder for verdens første hypokonderklinikk, plasserer magien rundt fredag den 13. innenfor rammen av tvangsforestillinger og skjebnetro. Dypest sett mener han det handler om et forsøk på dødskontroll og overansvarlighet.

– Det eneste vi kan gjøre noe med, er egne holdninger og handlinger, påpeker psykiateren.

Tør ikke være glad

Wilhelmsen sier den magiske tenkningen kan gå så langt som at folk ikke tør være glade og positive.

– Jeg hører de som sier: «Hvis jeg ikke bekymrer meg, da kan alt skje.» Selv tar jeg gjerne gledene på forskudd. Og går det bra, har jeg en dobbelt glede, sier professoren.

Vi får tak i ham på telefonen torsdag den 12. i det han skal kjøre i land fra en ferje.

– Det er fint at folk er litt ekstra forsiktige i trafikken fredag den 13. I så fall er det jo en lykkedag. Men selv holder jeg fartsgrensene både torsdag og fredag, sier han og ler.