STERK: Saudi-Arabias kronprins og sterke mann Mohammed bin Salman regnes som den ansvarlige for landets nye og tøffere linje mot utenlandske kritikere.
NTB scanpix
Hvorfor er vi så redde for bøllene i Profetens hjemland?
Hva er grunnen til at likestillingsnasjonen Norge ikke stiller seg bak kravet om at islamister skal løslate fengslede kvinneaktivister?
På den arabiske halvøy ligger en av verdens mest tilbakestående nasjoner, Saudi-Arabia. Landet er det eneste i verden med et familienavn som del av nasjonsnavnet. Symbolikken er klar: Her er det huset Saud som med sin jernhånd er satt til styre landet etter de mest fundamentalistiske og diktatoriske prinsipper i islam. Og det gjør de da også. Saudi-Arabia ligger stabilt i toppen av alle lister over nasjoner som undertrykker menneskerettigheter og grunnleggende friheter.
Landet er et av de som hvert år henretter flest personer. Saudierne bruker fortsatt groteske avrettingsmetoder som steining, halshogging og korsfestelse. Enkelte ganger er den ene henrettelsesmåtens grusomhet faktisk ikke nok. Da må ulike metoder kombineres for å oppnå den ønskede effekten. Som mandag denne uken da Elias Abulkalaam Jamaleddeen ble henrettet i Mekka. Den dødsdømte ble først halshugd med sabel. Deretter ble det hodeløse liket korsfestet og vist fram for offentligheten.
Slik er sharia-loven, slik er Muhammeds eksempel. For myndighetene i Saudi-Arabia tar nemlig på stort alvor at det er Profetens eget hjemland de styrer. Målet er å lage en nasjon som ligner mest mulig på det samfunnet Allahs budbringer etablerte på 600-tallet. Med undertrykkelse, frykt og vold skal nasjonen bygges.
