Hyller avdød Muhammed-tegner: – Bråket gjorde ham bare mer berømt

– Han var en habil tegner, men det er den ene karikaturen som har gjort han ikonisk.

Det sier mangeårig VG-tegner Roar Hagen om sin danske kollega som døde søndag.

Tegneren Kurt Westergaard, kjent for sine Muhammed-karikaturer, er død

I 2005 ble Westergaard verdenskjent da den danske avisen Jyllands-Posten publiserte tolv avistegneres karikaturer av den islamske profeten Muhammed.

Westergaard tegnet ham med en bombe i turbanen, merket med den islamske trosbekjennelsen.

Noen måneder senere førte karikaturene til opptøyer i både Europa og Midtøsten, og tegneren måtte leve med politibeskyttelse resten av livet.

– Vil stå igjen som et vendepunkt

Hagen forteller at han møtte Westergaard én gang under en internasjonal avistegnerkonferanse i Danmark og beskriver han som en «bestefar-aktig, gammel gentleman».

Hagen er ikke i tvil om hvordan dansken vil stå igjen i historien.

– Han kommer til å stå som et eksempel og et vendepunkt for hva man kan tillate seg av politisk satire uten å risikere livet, sier tegneren.

– Han leverte et bilde som ble kjent over hele verden og som i dag er historisk. Alt bråket har bare gjort bildet og tegneren mer berømt. Sånn sett har kritikerne gjort seg selv en bjørnetjeneste, mener han.

Hagen kaller de siste 15 årene av Westergaards liv «en husarrest». I 2010 klarte likevel en mann å angripe Westergaard med øks i hans eget hjem.

Flere drapsplaner har også blitt avslørt i årene etter karikaturstriden.

– Har Westergaards skjebne gjort noe med deg som avistegner?

– Jeg drev ikke med Jesus-satire da det var populært, og det var heller ikke naturlig for meg å bli Muhammed-tegner. Jeg ville ikke ha laget en Muhammed-karikatur sånn, men de som ønsker det må ha rett til å gjøre det og bli beskyttet, sier Hagen.

Fritt Ord: – Tegnes ikke slike karikaturer lenger

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås tror drapsforsøket mot tegneren i 2010 ble en vekker.

– Det ble et vannskille for norske medier, slår Åmås fast.

– Mange redaktører hadde ikke skjønt hvor alvorlig karikatursaken var, men da forsto flere at det handlet om både liv og frihet og gikk fra å være redde til å bli sinte, fortsetter han.

Åmås var selv redaktør i Aftenposten mellom 2006 og 2013.

– Gjorde drapsforsøket på Westergaard det enklere eller vanskeligere å ytre seg?

– Det har nok gjort det mye vanskeligere i praksis. Det blir jo ikke lenger tegnet karikaturer som er så følsomme som det.

– Er det synd?

– Ja, jeg syns det er synd. Det viser at trusselen om vold faktisk virker. De ekstreme kreftene har til hensikt å skremme folk og forandre atferd. Det har man til dels lykkes med, selv om støtten til en bred ytringsfrihet er blitt større på det generelle plan, mener Åmås.

Presse-nestor: – Han var uredd

Flere hyllet den danske tegneren da dødsfallet ble kjent i helgen.

En av dem var mangeårig generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, som også kom i hardt vær under karikaturstriden.

Han kaller Westergaard en av de viktigste karikaturtegnerne de siste årene.

– Han var uredd. Han nektet å bøye seg. Han ba aldri om unnskyldning for det han gjorde, noe jeg støtter ham i, sa Kokkvold til NRK søndag.