Hyller langsomheten

Opprinnelig var Svartdahl satt opp som åpningstaler både i Sarons Dal og på Hedmarktoppen i sommer. Men på Pinsebevegelsens Sommerstevne i Hamar som starter i kveld, er han flyttet til en litt senere del av programmet.

Les her: - La de unge få bestemme

Uansett vil han være til stede gjennom stevnet, og det ligger ikke for ham å være hverken lydløs eller usynlig der han ferdes.

Stevneveteran

I en alder av snart 61 har han utallige stevnesomre bak seg på Hedmarktoppen, skjønt ikke i barndommen. Da dro pappa Hans rundt i stevne-Norge alene, omtrent slik sønnen gjør nå. Familien var paradisisk plassert på et bedehus i Østfold imens.

Først i 15-16-årsalderen debuterte Egil på Hedmarktoppen. Da gjorde han seg til gjengjeld raskt gjeldende og ble en av initiativtakerne til og lederne for Ungdomsfestivalen, sammen med folk som Einar Nymoen og «brutter´n», Arild Svartdahl. Den var et slags svar på at pinseungdom i store flokker trakk til Sarons Dal. Festivalen finnes fortsatt og følger tett etter Sommerstevnet på Hedmarktoppen.

– Siden tidlig på 70-tallet har jeg vært der konsekvent hver sommer, forteller Egil til Dagen.

Yngre krefter

Svartdahl ser betydelige endringer siden den gang. Ungdommen har betydelig mer innflytelse nå.

– På 20-40 år har det skjedd ganske mye. Festivalene i dag preges i stor grad av yngre mennesker som tar ansvar og preger kulturen og samværsformene. Hensynet til hele familien er også mye større, og møtene er i litt større grad planlagt enn før, sier Svartdahl.

Ett utslag av det er at han godt kan få forespørsler i januar om hva han kan si i juli. Én sak er at arrangører gjerne vil ha tidlig svar, men det er ikke det samme som at predikanten er parat.

– Jeg vil veldig gjerne bære fram det Gud har lagt på hjertet mitt, sier Svartdahl som har sans for det planlagte, men også gjerne vil ha muligheten til å overraske. Det opplever han at han får på Hedmarktoppen.

Svartdahl har allerede talt på to store pinsesamlinger i Sverige, og skal både til Oslo Kristne Senters sommerfest, Misjonsforbundets Liv & Vekst-stevne og Telemarksstevnet for å tale. Alt dette har han anledning til i sin nåværende
rolle.

– Siden jeg slutta som forstander i Filadelfia Oslo i 2008, har jeg delvis vært frilansforkynner. Derfor har jeg begrenset med oppdrag i mai og juni for å få god tid til å tenke og be. Jeg tar fri, rett og slett for å finne ut hva Gud ønsker å formidle gjennom meg. Jeg ønsker å lytte meg inn på hva Gud sier og gjør i denne tiden, og jeg ber om å få et budskap eller to eller tre for sommeren, sier Svartdahl som ikke er redd for å bringe samme budskap om igjen på ulike steder.

Den som eksempelvis drar fra Hedmarktoppen til Sarons Dal, risikerer å få høre om igjen det som ble sagt i mjøstrakten:

– Hvis da ikke Gud legger noe på hjertet mitt for hvert stevne, legger Svartdahl til.

– Nesten marinert

Han stortrives som sommertaler, og hyller det lave tempoet.

– Det er fantastisk å tale på sommerstevner. De er som en leir for hele familien. Folk har tid, de skal ingen steder. De er der de skal være, i flere døgn. De har denne tilstedeværelsen, sier Svartdahl som mener det er noe storartet med at folk har tid.

– På sånne stevner skjer det noe med folk fra møte til møte. Det er nesten sånn at man i løpet av noen dager blir marinert. I denne settingen er det fint å få formidle Guds Ord.

Svartdahl mener han ser mange slitne mennesker i kongeriket, og ikke nødvendigvis fordi folk utretter så mye.

– Det er noe med tiden som gjør at vi må fokusere på hvile. Det handler ikke bare om passivitet, sier han og penser seg inn på politikk:

– Det jeg sier om dette, faller sammen med en periode der regjeringen jobber hardt for å få søndagsåpne butikker. Regjeringen får ta ansvar for sitt, og så får vi andre ta ansvar for hvordan vi bruker helligdagene, sier Svartdahl.

Han mener mange stevner har lagt godt til rette nettopp for at familier kan lande godt og få tempoet ned.

– Mange har gjort gode grep og tilrettelagt for barnefamilier. De har gjort noe riktig. Enten jeg kommer til Sarons Dal, OKS, Justøya eller andre stevner, har de tatt dette opp i seg. Et stevne må funke for hele familien, og mange får med seg flere taler om sommeren, enn de kanskje gjør ellers i året. Det er ikke alle som er like stabile møtegjengere hele året.

– Halvdød

– Som stevnetraver, blir du noen gang lei?

– Det er mye folk, og jeg blir sliten underveis. Jeg er ganske god til å planlegge og god til å legge inn nødvendige ferier og tid til fordypning i forkant, sier han.

Når juli ebber ut, avslutter Svartdahl sin sommerlige rundreise, og etter intense uker som taler lener han seg tilbake og tar ut sommerens siste feriedager.

– 1. august er jeg halvdød. Jeg kjenner det. Men jeg trives med dette fordi jeg kan disponere tiden min med ferie og nok fri i forkant til å gå inn i det med glede og overskudd, og så har jeg 14 dager fri igjen før høsten. Ellers går det ikke.

Pavens predikant

Foran et stevne med et mye omtalt katolsk innslag, sier Svartdahl:

– Vi er mindre basert på utenlandske kanoner nå enn før. Vi er ikke så avhengige av internasjonale størrelser og mer orientert mot forkynnere som kjenner vår virkelighet, sier TV 2-pastoren som ikke vil sette langreiste forkynnere entydig opp mot de hjemlige.

– Lørdag og søndag taler «pavens predikant» på Hedmarktoppen. Hva tenker du om pater Cantalamessas besøk?

– Jeg tenker at dette hører denne typen stevner til. Det er bare Ulf Ekmans konvertering som har satt i gang den typen følelser som vi har sett rundt dette. Det at det kommer en forkynner fra et annet kirkesamfunn, er ikke revolusjonerende i utgangspunktet, sier Svartdahl.

Han har stor tiltro til til­hørernes dømmekraft.

– Dette er en moden forsamling som er i stand til å gjøre de riktige vurderingene. Min gamle læremester Morgan Kornmo sa at det var bedre med en ryddig uenighet, enn en uryddig enhet. Når mennesker er tydelige på hvilken sammenheng de står i, slik som både vi og Cantalamessa gjør, går det greit. Jeg gleder meg til å høre ham, og vi har mye å lære, sier Svartdahl.