Norsk Gideon deler ut bibler til en rekke institusjoner. Her ligger en bunke testamenter som ble delt ut under Sykkel-VM i Bergen i 2017.

Hyrer advokat for å få delt ut bibler i skolen

Gideon mener en rekke feil ble gjort i saksbehandlingen da Utdanningsdirektoratet anbefalte kommunene å si nei til bibelutdeling.

Publisert Sist oppdatert

I mange år har Gideon delt ut mellom 10 og 15.000 bibler til elever på norske skoler årlig.

I høst kom derimot en ny tolkning av reglene fra Utdanningsdirektoratet (Udir):

«Utdanningsdirektoratet anbefaler ikke at kommunen åpner for at religiøse organisasjoner/trossamfunn deler ut religiøse skrifter eller gjenstander i form av gaver til elevene.»

Dette skjedde etter at Human-Etisk Forbund (HEF) ba Udir om å uttale seg om hvorvidt det er greit at det deles ut bibler til norske skoleelever.

– Dette er skuffende. Vi ble opprørt av uttalelsen fra Udir, sier Per Inge Langeland, formann i Gideon, som i sommer endret navn til The Gideons International in Norway.

I begrunnelsen fra HEF står det blant annet at bibelutdelingen skjer på 5. trinn og at mange kvier seg for å takke nei til en bibel «ettersom det gjerne innebærer negative sosiale omkostninger å protestere mot dette, både for barn og voksne.»

HEF mener dessuten «at det sannsynligvis er mørketall.»

– Boken er ikke farlig

Argumentasjonen fra HEF får Gideon til å reagere. Først sendte de et brev til Udir og ba dem om å gå tilbake på uttalelsen. Her fikk de ikke gehør.

Nå har bibelutdelerne engasjert advokatfirmaet Hjort.

– Vi håper at politikere vil ta opp saken på ny og endre den. De må skjønne at boken ikke er farlig for elevene, sier Langeland.

Det nye testamentet blir delt ut på gata i Bergen.

Selv om uttalelsen fra Udir bare er en anbefaling om at bibler ikke deles ut, tror Gideon dette vil bli oppfattet som en bestemmelse.

– Vi vet jo hvordan dette virker i skolene, sier han.

Mener de kommer med løse påstander

Dagen har fått tilgang til brevet som er sendt til Kunnskapsdepartementet hvor advokat Kristian Brandt, som representerer Gideon, peker på en rekke svakheter:

∙ Norsk Gideon ble aldri konsultert i forbindelsen med uttalelsen selv om HEF uttrykkelig henviste til «Gideon» i sitt brev til Utdanningsdirektoratet.

∙ HEF forklarte at bibler ble delt ut til 5. klassinger i forbindelse med KRLE-undervisningen, mens biblene som regel alltid blir delt ut på ungdomsskolen.

∙ HEF kommer med «løse påstander» om at mange elever og voksne kvier seg for å si nei til en bibel på grunn av «negative sosiale omkostninger». Dette er en beskrivelse Gideon ikke kjenner seg igjen i.

– Definerer ikke forkynnelse

Den viktigste grunnen til at Udir anbefaler skolene å si nei til bibelutdeling er at det blir regnet som forkynnelse, noe som er i strid med opplæringsloven.

Også dette er en feiltolkning, mener advokaten.

Brevet fra advokatbyrået Hjort.

– En åpenbar svakhet ved Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse, er at det ikke er gitt noen definisjon eller generell beskrivelse av hva som menes med forkynning, skriver Brandt.

Advokaten mener forkynnende aktivitet «må innebære et betydelig forsøk på påvirkning fra avsenderens side.»

Han legger vekt på at Gideon ikke bedriver noen form for misjonering eller agitering i forbindelse med utdeling av bøkene.

Mener tolkning kan ramme andre

Udir sin strenge tolkning av forkynnelse vil dermed kunne ramme mange andre som besøker norske skoler, mener advokaten.

Han peker på organisasjoner som HEF, Skeiv kunnskap og Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Disse organisasjonene gis anledning til å fortelle om egen organisasjon, og de verdimessige syn organisasjonen forfekter, skriver Brandt.

– Bibelutdeling er forkynnelse

Even Gran, politisk seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, var med å forfatte brevet til Udir og sier at de skrev på bakgrunn av hva de fikk vite fra personer som hadde blitt berørt av bibelutdeling.

SYMBOLSTRID: Humanetiker Even Gran har tidligere skrevet bok om mennesker som vil bli kvitt statlig kristendom i USA. Han viser fram påskriften «In God we trust» på dollarseddelen.

I brevet fra HEF til Udir nevnes eksempler fra to steder hvor bibler blir delt ut til 5. klassinger.

Det er derimot unntaket og blir bare gjort ved invitasjon til det, mener Gideon.

– Hvis det viser seg at biblene blir delt ut på ungdomsskolen, så endrer ikke dette vårt syn. For oss er det likegyldig om det er 5. klassinger eller 9. klassinger. Det skal ikke deles ut bibler uansett, da dette regnes som forkynnelse, sier Gran.

– Også Human-Etisk Forbund besøker skoler for å informere om humanistisk konfirmasjon. Er ikke dette forkynnelse?

– Det er informasjon og handler om at Den norske kirke informerer om sin konfirmasjon. Da er det likebehandling, sier Gran.

Tror det er høye mørketall

Gideons advokat mener HEF kommer med «løse påstander» om at mange elever og voksne kvier seg for å si nei til en bibel på grunn av «negative sosiale omkostninger». Dette er en beskrivelse Gideon ikke kjenner seg igjen i.

Gran sier til Dagen at de har vært i kontakt med voksne og elever som kvier seg til å ta imot og føler på sosialt press.

I brevet til Udir nevnes et eksempel fra Stjørdal hvor en gutt ønsket å si nei til en bibel, men likevel følte seg presset til å si ja fordi en av lærerne mente det var uhøflig å si nei.

– Hvor mange andre slike eksempler har dere?

– Jeg har ikke noe eksakt tall på antall henvendelser. Her er det trolig høye mørketall, sier Gran.

– Testamentet er viktig for elevene

Langeland i Gideon tror ikke det er høye mørketall blant de som føler sosialt press til å ta imot bibler.

– Er det ikke et sosialt press til å ta imot en bibel?

– Det er svært få som reagerer på at ungdommene får bøkene. Jeg tror ikke det er store mørketall her. 70 prosent av befolkningen tilhører jo et kirkesamfunn. Hvorfor skal de ikke få en bibel? spør formannen.

Langeland sier at organisasjonen ikke driver med forkynnelse fordi de vet at dette ikke er tillatt i opplæringsloven.

– Vi har alltid lagt vekt på å ikke drive forkynnelse. Det har vært vår policy i alle år. Vi får dele ut testamentet som en gave, og vi tror det er viktig for elevene, sier han.

Hvis Udir står fast ved den nye tolkningen av opplæringsloven, betyr dette at Gideon ikke får delt ut de mange tusen testamentene som nå ligger og venter på å bli distribuert.

– Det er trist for de mange menighetene som har støttet denne utdelingen økonomisk, men aller verst for de elevene som ikke får et testamente, sier Langeland.

Han forteller til Dagen at han opplever støtte fra flere kristne ledere som mener saken handler om holdninger til kristen virksomhet og den kristne kulturarv.

– Får ikke dele ut gaver fra trossamfunn

Dagen har spurt Udir om hvorfor de ikke kontaktet Gideon i behandlingen av saken og om det er virkelighetsbeskrivelsen til Human-Etisk Forbund som ligger til grunn for behandlingen.

Udir svarer ikke på konkrete spørsmål fra Dagen, men gir følgende svar signert avdelingsdirektør Cathrine Børnes:

«Vi har tolket regelverket, og har tatt utgangspunkt i ulike rettskilder, som opplæringsloven med forarbeider. Dette er et spørsmål om hva som er gjeldende rett, i motsetning til enkeltsak der man fatter en avgjørelse om enkeltes rettigheter og plikter. Tolkningen av regelverket vil gjelde generelt, og vurderingen vil være lik uavhengig av hvem som har sendt inn spørsmålet. Tolkningsuttalelsen gjelder for hele grunnskolen.

Vi anbefaler ikke at kommunen åpner for at religiøse organisasjoner/trossamfunn deler ut religiøse skrifter eller gjenstander i form av gaver til elevene. Dette gjelder også andre religiøse tekster enn bibler.»

Powered by Labrador CMS