I dag er det 75 år siden dette historiske bildet ble tatt. Men fortsatt kan danskene vrake kvinnelige prestesøkere

I dag, fredag 28. april, er det 75 år siden tre kvinner ble ordinert til prestetjeneste. Det skjedde i Odense domkirke og til rungende advarsler fra hundrevis av mannlige prester.

I mellomtiden er kvinnene blitt i flertall i det danske presteskapet. Men det forhindrer ikke at det fortsatt er mulig for et menighetsråd å vrake kvinnelige prestesøkere.

Mens den siste rest av motstand mot kvinnelige prester er i ferd med å forvitre i Den norske kirke, diskuterer danskene i fullt alvor om det fortsatt skal være lov å skrote søknader fra kvinner.

Hårfin balansegang

Folkekirken i Danmark har mange av statskirkens trekk. Den finansieres av staten, regjeringen utnevner biskoper og i prinsippet også prester. Men det er en del av ordningen at politikerne skal holde fingrene av fatet når det kommer til indre anliggender og lærespørsmål.

Regjeringen vant frem. Klart flertall for å avskaffe helligdag

Ved 75-årsjubileet har flere sentrale folketingsmedlemmer tatt til orde for å oppheve adgangen til å diskriminere kvinnelige søkere. Men partiene er splittet i det som formelt er en unntaksbestemmelse i likestillingsloven.

Det skyldes ikke utbredt motstand mot kvinnelige prester – tvert imot – men respekt for den særegne og følsomme balansen mellom kirke- og statsmakt.

– Kvinner skal ikke tie i forsamlingen

Dagen har tidligere skrevet at kvinnelige politikere fra SF (SVs danske søsterparti) fronter kampen.

I tillegg til SF går Radikale Venstre, De Konservative, Alternativet og Enhedslisten inn for at unntaksbestemmelsen skrotes.

Saken har også tatt en ny retning siden det nå er et flertall blant danske biskoper for å avvikle særordningen. Kuvendingen skjedde i for høst etter medieoppslag om kvinnelige prester som opplevde seg diskriminert på grunn av sitt kjønn.

– Selvfølgelig skal man ikke utelukke kvinner. Det sier jeg ut fra et likestillingssynspunkt og fordi vi skriver 2023, sier Helle Bonnesen fra De Konservative.

– Vi lever i en tid da kvinner ikke skal tie i forsamlingen, som det står i Bibelen, sier SFs Theresa Andersen til Kristeligt Dagblad.

Overlater det til kirken

Danmarksdemokratene vil beholde dagens ordning. Det vil også Dansk Folkeparti.

Partiets fremste kirkepolitiker, Mikkel Bjørn, sier at politikerne ikke skal blande seg inn i kirkens indre forhold og at det må være plass for ulike oppfatninger om hvordan troen skal praktiseres.

Dagens ordning betyr i praksis at et menighetsråd suverent kan velge en mannlig søker når ny prest skal ansettes. De siste årene er adgangen benyttet i liten grad. Mange mener kampen derfor har mer symbolsk enn realpolitisk betydning.

– Politisk jubileumsgave

Danmark har mange partier i sin nasjonalforsamling. I Liberal Alliance sier Katrine Laugaard at det lukter av en «politisk jubileumsgave» når kravet om lovendring kommer opp akkurat nå.

Hun mener det reelle problemet er svært lite og minner om at nærmere 60 prosent av prestene i Folkekirken er kvinner.

En undersøkelse gjort av DR (Danmarks Radio) i fjor sommer viser at 16 prosent av kvinnelige prester de siste fem årene har hatt negative opplevelser i sitt arbeid på grunn av sitt kjønn.

Hun mener det fortsatt skal være lov å vrake kvinnelige prester

I opposisjon var Venstres Louise Schack Elholm kritisk til å fjerne unntaksbestemmelsen. I dag er hun kirkeminister under sterkt press fra opposisjonen. Statsråden har så langt ikke bøyd av.

Åpne for utredning

I de to andre regjeringspartiene, Socialdemokraterne og Moderaterne, er det heller ikke noe sterkt engasjement for å endre den aktuelle bestemmelsen. Dermed er det i dag ikke noe parlamentarisk flertall for endring.

Alle tre regjeringspartiene har imidlertid signalisert at de er åpne for en utredning av spørsmålet.

– Folkekirke, ikke statskirke

Politisk kommentator Hans Engell har forståelse for at kirkeministeren går forsiktig fram.

– Vi har jo en folkekirke i Danmark, men ikke en statskirke. Det er ikke sånn at stat, regjering og kirkeminister kan styre og dirigere kirkens indre liv.

– Det er feil å seie at eg ikkje opplever meg pressa ut

Han mener regjeringen må være sikker på at en eventuell lovendring har bred støtte i kirkelige.

Engell minner om at heller ikke den forrige kirkeministeren, som var sosialdemokrat, gjorde noe for å oppheve unntaksbestemmelsen.