I dag ryker trolig danskenes bededag

Den danske regjeringen har fått mye kritikk for sitt forslag om å avskaffe bededagen.

Årsaken er at regjeringen ønsker at innbyggerne skal jobbe mer ved å fjerne en helligdag. Debatten har rast i siden i fjor høst, men nå ser det ut til at saken får en ende.

Avgjøres i Folketinget

I dag blir det trolig vedtatt i det danske Folketinget å avvikle den omtalte helligdagen. Det er klart etter at opposisjonen ikke har greid å samle de nødvendige stemmene som må til for at spørsmålet skal legges ut for folkeavstemning.

Men om det blir den siste bededagen danskene kan feire i 2023, er det likevel ikke utenkelig at det kan bli omkamp på et senere tidspunkt. Dansk Folkeparti er nemlig tydelig på at de vil gjeninnføre bededagen om de kommer i posisjon til det.

– Ja, det er et løfte vi har gitt til danskene. Vi vil arbeide beinhardt for å få den store bededag tilbake om vi får muligheten til det, sier saksordfører Nick Zimmermann til Kristeligt Dagblad.

– Stjeler fridag

Han mener regjeringen ikke på noen måte har rett til å stjele en fridag- og helligdag fra danskene, og Dansk Folkeparti legger til at det gjøres på en urimelig måte.

– Flere parter er ikke tatt med i beslutningen. Ingen dansker fikk vite noe om denne saken før man gikk til valg i fjor høst. Det gjør at man ikke har hatt mulighet for at velge det ene eller andre i dette tilfellet, fortsetter han.

Opptrer som erkebiskoper

Kritikken mot regjeringens forslag har vært kraftig fra kirkelig hold i Danmark. Biskoper i Folkekirken har uttalt seg i sterke ordelag, og senest under en høring i Folketinget i forrige uke.

Deler av høringen er gjengitt på Folkekirken sin nettside.

Biskop Peter Birch kalte regjeringens forslag for historisk og grenseoverskridende. Han mener den opptrer som folkekirkens erkebiskop, og at man blander seg opp i kirkens indre anliggende.

– Denne prosessen betyr at forholdet mellom stat og kirke er i forandring, og det har vi en stor prinsipiell bekymring for, sa Birch.

–