I denne byen kaller over halvparten seg for humanister

Roar Johnsen (68) er en veteran i Human-Etisk Forbund og i dag styreleder i Oslo regionlag. Han står bak en ny rapport om livssynslandskapet i hovedstaden.

Rapporten viser at en tredel av kirkens medlemmer i Oslo sier at det er humanetikk og ikke kristendommen som står deres eget livssyn nærmest.

– Den største endringen

Det er en kjent sak at Den norske kirke sliter i Oslo. I 2020 var medlemsprosenten i hovedstaden kommet godt under 50, mens 20 prosent er medlemmer i et annet tros- eller livssynssamfunn.

– Den største endringen de siste tiårene er at folk flest sier at humanetikken eller humanismen er livssynet som står dem nærmest, sier Johnsen.

Seks av ti: Humanister

På vegne av Human-Etisk Forbund har Johnsen utarbeidet rapporten «Livssynslandskapet i Oslo 2020».

Ifølge denne undersøkelsen oppgir 58 prosent av innbyggerne i Oslo og Akershus at de har et humanetisk eller humanistisk livssyn, mens 37 oppgir å ha et kristent livssyn.

Rundt hver fjerde med et kristent livssyn, er medlem i et trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Tallene framkommer i en undersøkelse gjort av Kantar i 2020.

– Av gammel vane eller uvane

33 prosent av innbyggerne i Oslo oppgir at de ikke er medlemmer i kirken eller annet tros- og livssynssamfunn. Av disse oppgir 90 prosent at det er humanetikken som står deres livssyn nærmest.

– Vår erfaring er at mange står i kirken av gammel vane eller uvane, eller ikke kjenner til at de står registrert som kirkemedlemmer, framholder Johnsen.

Stortingspresidenten i historisk livssynsmøte

Kirkemedlem og humanetiker i hjertet?

Rapporten viser at over en tredel av kirkens medlemmer i Oslo sier at det humanetiske livssynet, og ikke det kristne, står deres eget livssyn nærmest.

Halvparten av kirkemedlemmene i hovedstaden døper sine barn, og om lag 700 av 5.500 par bruker kirken når de skal gifte seg.

I 2020 hadde Human-Etisk Forbund flere konfirmanter enn Den norske kirke i hovedstaden, ifølge rapporten.

Anne-May Grasaas er domprost i Oslo. Hun sier tallene er utfordrende for kirken i Oslo, samtidig som «det ville være interessant å vite hvordan spørsmålene er stilt».

– Den kristne tro har mye til felles med humanismen. Menneskets iboende verdighet, menneskets selvstendighet og ukrenkelighet er helt sentrale verdier. Derfor kan vi i mange saker stå skulder ved skulder med Human-Etisk Forbund som samfunnsaktører. Hvorvidt Human-Etisk Forbunds vekt på ateismen gjenspeiles i undersøkelsen, vet jeg ikke, påpeker Grasaas overfor Dagen.

– Uansett er det sekulære tankesettet, der mennesket ikke trenger noen Gud, en utfordring kirken har stått overfor i mange å, legger hun til.

Han stemte for å beholde statskirken. – Det er jeg stolt av

– Hva er kirkens svar på denne utviklingen?

– Vår oppgave er først og fremst å ta den kristne tro på alvor i gudstjenester, forkynnelse og diakonal praksis, men også å jobbe bevisst med de intellektuelle utfordringer en sekulær ideologi gir. Mitt inntrykk fra andre undersøkelser er at en rendyrket sekularisme ikke er blitt så framtredende som mange trodde på 1960-tallet.

– Human-Etisk Forbund er nå større enn Den norske kirke på konfirmasjoner i i Oslo. Hva tenker du om det?

– Human-Etisk Forbund har vært dyktige på markedsføring, og ofte følger ungdommene hverandre i slike sammenhenger. Jeg tror også at HEF gir konfirmantene god undervisning i de humanistiske verdier vi har felles, sier Grasaas.

Hun minner samtidig om at flere av menighetene i Oslo-kirkene har økt konfirmanttallet de senere år.

– Historisk mulighet

Regionstyrelederen mener Oslo kommune nå har «en historisk mulighet til å vise at de forstår livssynsutviklingen og utarbeide en livssynspolitikk som viser at kommunen selv tar ansvar for alle sine innbyggere.»

– Kommunen bør bruke tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, bare til helt spesielle oppgaver, som samtaletjenester i institusjoner når dette konkret ønskes av innbyggeren, framholder Johnsen overfor Dagen.

Ap-topp vil snakke med biskop om kirkerom til ikke-kristne seremonier

Til dette bemerker domprost Grasaas at Oslo-politikerne for tiden jobber med oppfølging av en større rapport om framtidens tros- og livssynspolitikk.

– Her kommer også Human-Etisk Forbund til orde, bemerker domprosten.

– Hva mener du med «helt spesielle oppgaver», Johnsen?

– Forbønn eller velsignelse er eksempler på tjenester som kun vedkommendes trossamfunn kan bistå med.

Han vil ha slutt på ordningen med prester som går med dødsbudskap, prester på sykehus, i fengsler, i forsvaret og ved universitet og høgskoler og prest som fast medlem av kommunal krisestab.

– Har du ferske eksempler på at kommunen har brukt kirken til noe de ikke skulle brukt kirken til?

– Det er uheldig at offentlige minnemarkeringer legges til en kirke, som nå sist etter masseskytingen i Oslo. Slike minnemarkeringer er ikke inkluderende for alle, mener lederen for humanetikerne i hovedstaden.

Biskop ut mot jesusfri barnehagepåske

Forsvarer sørgegudstjeneste

Til dette sier domprost Grasaas:

– Etter masseskytingen i Oslo var det naturlig for Oslo domkirke å gjøre søndagens ordinære høymesse til en sørgegudstjeneste. At så mange offentlige personer og representanter fra skeives organisasjoner meldte sin ankomst til denne, setter vi stor pris på. Kirken er fortsatt et sentralt samlingssted for mange ved store kriser.

– Romme hele mangfoldet

Men hun er enig i at store markeringer som offentlige myndigheter tar initiativ til, må romme hele mangfoldet i det norske samfunnet.

– Derfor bidro jeg blant annet sammen med lederen for Samarbeidsrådet for tros- og livssyn til at den store 10-årsmarkeringen etter 22. juli i Oslo Spektrum fikk presentert bredden i dette mangfoldet, skriver Grasaas i en e-post til Dagen.