I denne familien gir også barna tiende
Fråtsing er uetisk så lenge det finnes fattige, mener familien Due-Tønnesen. Derfor ga barna bort ti prosent av konfirmasjonsgaven til bistand og misjon.
Familien Due-Tønnesen bor i Høvåg i Lillesand kommune. Tønnes Christian arbeider som lagsarbeider og teamleder i Laget NKSS, region sør. Ungdommene heter Tønnes Isak og Sol Mathea og er 16 og 19 år gamle.
Synliggjør givertjenesten
Familien på fire bor landlig. En smal grusvei fører opp til huset som ligger usjenert til i skogen. Noen hester er de nærmeste naboene, og rundt huset er det grønt og frodig så langt man kan se. Ovenfor huset har de laget en egen karusell i et høyt furutre, i hagen leker to kattunger mens seks høner tripper rundt på jakt etter mat.
Inne i huset er det meste enten arva, kjøpt brukt eller henta på gjenbruksstasjoner. Eller selvlaga.
– Dette bordet, sier Tønnes Christian Due-Tønnesen om kjøkkenbordet vi sitter rundt, - er laga av materialer fra egen skog.
Skattemelding
Da han selv vokste opp, stod det en bøsse på bordet i fastetiden og han var klar over at foreldrene ga kollekt på gudstjenester og møter, men tiende var ikke noe tema rundt kjøkkenbordet. Selv har han og kona gjort givertjenesten mer synlig for barna, med ønske om at de også skal se verdien og viktigheten av å gi.
– Når skattemeldingen kommer og vi vet hva tienden blir, lar vi barna fordele pengene på organisasjoner vi på forhånd har valgt ut. Dette har vi gjort fra barna var helt små, og vi la misjonsblader på golvet for å synliggjøre organisasjonene, sier Tønnes Christian Due-Tønnesen.
– Vi fortalte om arbeidet til organisasjonene mens vi viste bilder fra misjonsbladene. I starten var de for små til å ha begrep om penger. Da ble det ei krone her og 13 kroner der, og så la vi voksne på nuller etter behov.
Denne spesielle formen for givertjeneste har familien fortsatt med de siste årene bare med Tønnes Isak som pengefordeler, siden søsteren har vært bortreist på skole.
Velger evangelisering
Etter hvert som barna ble større, ble også pengefordelingen mer gjennomtenkt.
– I begynnelsen fordelte jeg slik jeg følte for. Men etter hvert ble det mer til organisasjoner som driver med evangelisering, siden jeg synes det er det aller viktigste, forteller Sol Mathea Due-Tønnesen.
Broren Tønnes Isak prioriterer annerledes, og velger mer i retning bistandsprosjekter.
Foreldrene har hver sine organisasjoner som de støtter, og det er stort sett de samme hvert år, fordelt på misjon, bistand, bibelutbredelse, forfulgte kristne og lokal menighet.
Tienden – et minimum
I Familien Due-Tønnesen ønsker de å unngå overforbruk.
– Fråtsing eller overforbruk er uetisk så lenge det finnes fattige mennesker, mener Tønnes Christian Due-Tønnesen.
Datteren sier seg enig med sin far.
– Jeg kjøper ikke dyre merkeklær og kjøper gjerne brukt. Og så tenker jeg at det er bedre at det jeg kjøper er ordentlig, og at jeg heller handler sjeldnere.
– Føler du deg annerledes enn andre ungdommer, eller utenfor, på grunn av verdiene du har?
– Ikke i det hele tatt. Nå har jeg gått tre år på en kristen videregående skole, og der har det ikke vært noe kjøpepress i det hele tatt.
Tiende av konfirmasjonsgaven
– At foreldrene deres har tatt dere med på givertjenesten, hva har det betydd for dere?
– Det har gjort meg bevisst på at å gi er riktig. Når jeg får penger, setter jeg av 10 prosent. Og for meg er det viktigste at jeg gir, og ikke hvem jeg gir til.
Begge ungdommene i familien valgte å gi tiende av de pengene de fikk til konfirmasjonen. For Sol Mathea Due-Tønnesen var det et naturlig valg med bakgrunn i foreldrenes forhold til givertjeneste. Yngstemann ble inspirert av storesøsterens valg, og også for han ble det naturlig å gi av det han hadde fått.
– Jeg har lyst til å gi tiende når jeg selv blir voksen, sier 16-åringen som drømmer om å drive oppdrett av hesteskokrabber, forske på ørner eller bli naturfotograf.
Storesøsteren reiser i høst til Australia på DTS og håper i framtiden å få jobbe med noe som kombinerer Jesus og idrett kanskje idrettslærer på en bibelskole.
Nye givere
– Frivillige organisasjoner ønsker ofte at støttespillerne skal inngå ordning med fast givertjeneste, slik at det blir en forutsigbarhet i inntektene. Hva tenker dere om det?
– Det forstår jeg, og selv om vi ikke har fast givertjeneste, så er det jo stort sett de samme organisasjonene vi gir til hvert år, om ikke de får det samme beløpet. Vi knytter oss ikke til fast givertjeneste, men vi er med på å oppdra en ny generasjon givere, sier Tønnes Christian Due-Tønnesen.