I denne kirken tar de integrering på alvor
Misjonskirken Oslo Syd samler folk fra 20 ulike nasjoner til søndagsgudstjeneste. Da en syrisk familie flyttet til Oslo var ikke menigheten vanskelig å be.
– Det viktigste blir å være en venn og være tilgjengelig for dem, sier Tanya Kristiansen.
LES: – Kirken må lære av idretten
Annonse
Da en syrisk familie dukket opp på Holmlia og Misjonskirken Oslo Syd i juni, fikk Kristiansen ansvaret som flyktningguide.
– Det er så ensomt å komme til Norge fra Syria, og spesielt for kristne. De føler seg ikke hjemme i de muslimske miljøene, sier hun.
Integrering
Dagen har de siste ukene satt fokus på integrering av flyktninger som har fått tildelt en kommune i Norge.
Misjonskirken Oslo Syd kan på mange måter sies å være en menighet som har knekt integreringskoden. Her er veien fra nynorsk til swahili kort. Gudstjenesteuttrykket er en miks av afrikansk energi og norsk gjestfrihet, ledet av en pastor med humor og engasjement.
På en søndag kan menigheten samle folk fra hele 20 ulike nasjoner: Kongo, Uganda, Egypt, Irak, Korea og Indonesia for å nevne noen.
Flyktningguide Kristiansen er opprinnelig fra USA, og har en ektemann, Per Kristiansen, fra Danmark.
– Så jeg vet selv hvordan det er å være ny i Norge, sier hun.
Annonse
Praktisk kunnskap
Marthe Hodnebrug er til vanlig hjelpearbeider utenfor landets grenser. For tiden er hun i Norge sammen med sin egyptiske ektemann, Elishaa Abdalla. De to har hatt nær kontakt med syrerne de siste dagene, og Hodnebrug benyttet gudstjenesten til å presentere en liste hun har utarbeidet over hva familien trenger.
Listen inneholder alt fra vinterklær og findress, til kjøkkenartikler og møbler. Men behovene stopper ikke der.
– De trenger generell informasjon om hvordan det norske samfunnet fungerer. For eksempel har de behov for hjelp til helt enkle ting som søppelsortering, sier Hodnebrug til Dagen.
– Og da nytter det ikke bare å fortelle dem hvordan søppelet skal sorteres. Man må vise dem, og i tillegg forklare hvorfor man gjør det slik i Norge, skyter ektemannen inn.
Utfordrende
Videre forteller Hodnebrug at flyktningene trenger kontakter og mennesker som bistår når de skal ut på det norske arbeidsmarkedet.
– Det er rett og slett viktig at de omgås nordmenn, understreker hun.
Annonse
– For det er vanskelig å forstå hvordan man skal komme inn i det norske samfunnet, sier Abdalla.
LES OGSÅ: Treneren som har fått pris for integrering
De to er også klinkende klare på hvordan menigheter og nordmenn som ønsker å hjelpe bør gå fram.
– Start med en familie, sier Abdalla og forteller om Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway.
Gruppen er lukket og har flere enn 80.000 medlemmer.
– Her er det for eksempel flyktninger som skriver at de kommer til Norge, fortsetter han.
– Eller så kan du finne dem gjennom hjelpeorganisasjoner som Røde Kors, og det går også an å ta kontakt direkte med asylmottak, sier Hodnebrug.
– Driver ikke veldedighet
Annonse
Pastor Pål Brenne er glad for mangfoldet i kirken. Han er imidlertid klar på at han ikke driver med veldedighetsarbeid.
– Vi ønsker ikke at flyktninger og innvandrere skal være en slags medalje på hvor flinke vi er, sier Brenne til Dagen.
– Vi er en menighet med mennesker fra mange ulike bakgrunner og vi står sammen om å hjelpe hverandre. Vi er ikke en norsk menighet som driver veldedighet overfor en bestemt gruppe mennesker, fortsetter pastoren.
Ønsker ikke skille
Han har akkurat holdt preken med tema: «Jakten på kjærligheten», der et av poengene var at det ikke nødvendigvis er slik at en oppholdstillatelse er nok til å gjøre et menneske lykkelig.
– På hvilken måte ser dere på det dere gjør som integrering?
– Jeg vet jo at det er integrering, men det er ikke slik jeg ser på det. Dette er vanlig kristen oppførsel. Sannheten er at de som kommer til gudstjeneste her, hjelper oss like mye som vi hjelper dem. Det er en utrolig velsignelse at så mange ulike mennesker kommer hit, og absolutt til berikelse for menigheten, svarer Brenne.
– Hva er aller viktigst for innvandrerne som kommer til kirken?
Annonse
– Det er å bli sett som de menneskene de er, og ikke som flyktninger eller innvandrere. Vi ønsker ikke å ha noen form for skille her. De som kommer fra andre land er akkurat like mye del av menigheten som de med norsk bakgrunn, sier han.
