I dette huset 
skal det bli 
kirke, moské 
og synagoge

Både en kirke, en moské og en synagoge skal få like store lokaler i huset med skyvedører ut mot en felles forhall. Hallen er tenkt til bruk for felles arrangementer, så som bønn om fred i verden.

Men hallen er også noe mer fordi huset reises på et historisk sted i verdensbyen. I hallen vil det være en nedgang til krypten i Petrikirche, restene av en kirke som har ligget på stedet siden Berlin ble grunnlagt i 1237. Kirken ble jevnet med jorda under DDR-styret.

Til nå har tomten bare fungert som en parkeringsplass i Berlin sentrum. Men nå er utgravingen av krypten startet samtidig med at det legges fundament for nybygget.

Symbolsk plassering

Planleggingen av det spesielle prosjektet startet i 2011, og grunnsteinsnedleggelsen er planlagt til april 2020.

Plasseringen er ikke bare historisk interessant, men beliggenheten er i tillegg symbolsk fordi den ligger på den gamle grensen mellom Øst- og Vest-Berlin. På toppen av det går hovedveien mellom Warszawa og Paris like forbi nybygget.

Ifølge nettsidene til fellesprosjektet skal byggverket markere både samspillet mellom de tre religionene og samspillet mellom religion og hverdagsliv.

43,5 mill. euro

I november 2018 vedtok den føderale, tyske regjeringen å bevilge 10 millioner euro, eller omlag 102,5 millioner norske kroner, til prosjektet. Men, det er flere forutsetninger knyttet til bidraget:

For det første må bystyret i Berlin bidra med minst samme beløpet. I tillegg må byggherren vise til at de har klart å skaffe tilveie tilsvarende penger gjennom private gaver. Initiativtakerne har allerede samlet inn 8,5 millioner euro og satser blant annet på «crowdfunding» for å få inn de siste millionene.

Alt i alt er prosjektet beregnet å skulle koste 43,5 millioner euro, eller nesten 450 millioner kroner etter dagens valutakurser. Den første delen av den statlige bevilgningen, 500.000 euro, vil bli utbetalt i år for oppstart av prosjektet. Resten av den statlige støtten skal etter planen utbetales i 2020.

Også i Norge?

Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, sier at ut fra hvordan hun kjenner prosjektet i Berlin, så kan et slikt bygg også kunne vært aktuelt for Norge.

– Jeg tror at det som er ganske viktige er at hver religion må ha sitt eget lokale der selve gudstjenesten og bønnen skjer, fordi det handler om et hellig rom.

– Men at man kan ha en type samlokalisering med noen felles arealer, og disse kan brukes til felles arrangementer. Det tenker jeg er helt greit. Men det går en grense i det øyeblikket når man bruker det samme rom for å tilbe de ulike gudene, påpeker Agøy.

Hun legger til at et slikt felles bygg er et signal om en type dialog og samhandling mellom religionene og at det er en viktig del av det.

– Det som er viktig er å finne ut hva man kan gjøre sammen og hvor respekten for den enkelte religions integritet går, påpeker hun.

Trio

Kristeligt Dagblad i København har snakket med tre av initiativtakerne, den jødiske kantor Esther Hirsch, presten Frithjof Timm og imam Osman Ös.

Svarene viser at det ikke er teologi, men humanisme, som danner grunnlag for samarbeidet.

– Vi er til, og det er nok, sier Esther Hirsch.

– Det oppstår jevnlig debatt om synkretisme, men dette handler ikke om det for oss, sier Frithjof Timm.

Imam Osman Ös legger til:

– Vi er veldig oppmerksomme på synkretisme, men vi er også nødt til å utfordre hverandre.

Samarbeidet legger vekt på praktisering og ikke på teoretiske diskusjoner, forteller de tre:

– Vi vil gjerne kunne føle oss hjemme i vår egen tradisjon og vise denne tradisjonen frem, sier Esther Hirsch.

– Selv i fellesbønn vil den enkelte be ut fra sin egen tradisjon, sier Osman Ös.