I dette landet er abort tillatt til uke 22. Men hvorfor har de da en av Europas laveste abortrater?

I desember kommer abortlovutvalget med sin offentlige utredning (NOU). Den vil trolig åpne for en ny debatt om liberalisering av dagens norske abortlov.

Arbeidet er bestilt av en regjering dominert av Arbeiderpartiet, som går inn for at abortgrensen utvides til 18 uker.

Dagens grense på 12 uker har stått uendret siden loven ble vedtatt 16. juni 1978 med én stemmes overvekt i Stortinget.

I Danmark kom prestisjetunge Det Etiske Råd sist uke med sin anbefaling til politikerne: Dagens 12-ukersgrense bør utvides til 18 uker.

Helt siden 70-tallet har de to landene hatt tilnærmet lik abortlov. Likevel har Danmark en høyere abortrate enn Norge.

De fleste land i Europa har en abortlov som ligner på den norske, med selvbestemmelse for kvinnen før det er gått 12 uker av svangerskapet.

Men det betyr ikke at abortratene i disse landene er tilnærmet like. Og enda mer påfallende:

• Liberal abortlov er ikke ensbetydende med mange aborter.

• Restriktiv abortlov er ikke ensbetydende med få aborter.

• Men det er heller ikke motsatt.

– Hvilke faktorer er avgjørende for abortstatikken når tallene ikke avspeiler om landet har en restriktiv eller liberal abortlov?

– Dette er et stort felt å sette seg inn i og hvor det er mange faktorer som spiller inn, sier Kristin Rudstaden.

Hun er informasjonsansvarlig i Menneskeverd.

De viktigste årsakene

– Kort fortalt handler det gjerne om stønadsordninger, permisjonsordninger, hvordan det i de ulike landene er lagt til rette for familieliv og om begge foreldrene er i jobb. Europa spriker i kulturhistorie og religion. Vi har derfor konsentrert oss mest om landene rundt oss som det er mest naturlig å sammenligne seg med, sier hun.

Abortgrensen i Danmark kan bli flyttet til 18 uker. – Vil påvirke debatten i Norge

Omtrent alle land i Europa har lover som gir kvinnen rett til selv å bestemme om et svangerskap skal avbrytes. Men noen har i tillegg krav til ventetider og obligatorisk rådgivning.

Ventetid eller refleksjonstid betyr at en abort ikke kan gjennomføres før det har gått en tid etter at beslutningen er tatt.

Avskaffet ventetiden

Tilhengerne av en høyere abortgrense trekker gjerne fram Nederland som eksempel på at en liberal abortgrense ikke nødvendigvis betyr høye aborttall.

Landet hadde inntil nylig i sitt lovverk en obligatorisk ventetid på sju dager. Dette kravet er nå avskaffet. Samtidig som landet har Europas mest liberale abortlov, er abortraten forholdsvis lav.

– Det blir kjempeinteressant å se hvordan dette vil slå ut i abortraten, mener Rudstaden.

Tyskland ligger i den nedre del av skalaen for abortrater, med en rate på 5. Det vil si antall aborter som blir utført per 1000 kvinner.

Landet har både obligatorisk venteperiode og obligatorisk rådgivning til abortsøkende kvinner.

– Den tyske raten på 5 er svært lav sammenlignet med andre land som har grense på 12 uker. Da tenker jeg at vi må kunne diskutere ulike løsninger også om dette i Norge.

– Andre virkemidler

Mye tyder på at det er flertall i Stortinget for å utvide abortgrensen. Rudstaden spør seg om det kan være realpolitisk mulig å få til en ordning som den tyskerne har.

Nok innestemme i abortdebatten – ei kvar befruktning er heilt epokegjerande

I Stortinget er det bare KrF som støtter Menneskeverds ønske om en mer restriktiv abortlov.

– Det ligger ikke til rette for at vi får ned ukegrensen per nå. Derfor må vi jobbe for å få ned aborttallene med andre virkemidler. Da er det nærliggende å se hva de gjør i land som ligner på oss, sier hun videre.

Færre under pandemien

EU fører abortstatistikk for europeiske land. Abortraten er antallet aborter som blir utført per tusen kvinner i de respektive landene.

Det er et gjennomgående mønster at abortratene synker i de fleste land under pandemien. I Norge gjorde raten et byks i fjor og var oppe på samme nivå som i 2019, altså tett opp mot 10.

Trump mer liberal enn rivalen i abortsaken: – En forferdelig feil

Liberal lov, forholdsvis lav abortrate

Her er noen andre eksempler:

• Nederland har Europas mest liberale abortlov. Grensen er 22 uker. Abortraten var rundt 8,5 i årene 2012 til 2016. Deretter gjorde den et byks til litt over 9 i 2019, før den i 2021 var nede på 8,7.

• Finland har helt til det siste hatt en av Europas mest restriktive abortlover. Kvinnens selvbestemmelse (12 uker) ble innført 1. september i år. På tross av at kvinnene måtte få godkjent aborter i nemnd, var abortraten i Finland i 2012 høyere enn i liberale Nederland. Den var tett opp under 9 for ni år siden. I 2021 var den på 6,7.

Statsråd ber politiet slutte å arrestere folk som ber

• Liberal abortlov er på den annen side ingen garanti for lavere aborttall. Dette er Sverige det mest slående eksempelet på. Her var abortraten opp mot 21 i 2015 og 2016, i 2021 litt under 18. Sverige har Europas nest mest liberale abortlov og Europas høyeste abortrate.

• I det katolske Italia er abort tillatt innen 12 uker, og legenes reservasjonsrett er et hett tema. Landet har vært gjennom heftige abortdebatter, samtidig som abortraten sank fra 8 i 2011 til 5,5 i 2021.

• I Polen var abort tillatt under kommunisttiden, men ble i 1993 forbudt etter henstilling fra den polskfødte paven Johannes Paul II. Svangerskapsavbrudd er tillatt kun der kvinnens liv står i fare. For tre år siden ble loven ytterligere innskjerpet. Landet har da også Europas desidert laveste abortrater. I perioden 2010 til 2019 lå den på rundt 0,1.

• Fra 1. januar 2019 er det fri abort innen 12. svangerskapsuke i Irland. Landet fører ikke statistikk over abortrater slik som de fleste andre land, men antallet aborter gikk betydelig ned etter at landet innførte fri abort: Fra rundt 6.600 i 2019 til 4.600 i 2021. Covid kan være en medvirkende årsak.

Kvinne som har avslutta tre svangerskap, demonstrerte mot abort i London

• Nabolandene Slovakia og Tsjekkia har en abortgrense på 12 uker. I Slovakia har aborten de siste ti årene ligget litt over og litt under 13. I Tsjekkia har den i samme tidsrommet ifølge EU-tallene ligget litt under og litt over 3.

– Betyr dette at det er likegyldig hvilken lov et land har?

– Vi vil ikke si det, for vi mener at et foster har krav på juridisk rettsvern og vil jobbe for det. Samtidig er det viktig å jobbe abortforebyggende fra ulike vinkler, også fra et kvinnehelseperspektiv. Å legge til rette for flere senaborter uten retten til samtale og oppfølging er etter vårt syn ikke god kvinnehelse, sier Kristin Rudstaden i Menneskeverd.