I fem år har han jobbet med å endre Indremisjonen: – Kriseforståelsen er ikke stor nok til å ville en radikal endring

Arbeidet med en ny organisasjonsstruktur i Indremisjonsforbundet har tatt tid, ikke minst på grunn av pandemien som forsinket arbeidet.

I fjor skrinla man målet om å bli enige om en felles ny struktur.

– Det er en forståelse for at vi primært legger vekt på misjon, samtidig som vi arbeider for en fornyet organisasjon, sa ImF-leder Runar Landro til Sambåndet.

– Jeg har lært at endring i vår kristne setting er en veldig vanskelig øvelse, sier Johan Halsne om endringsarbeidet som snart skal presenteres.

Håper ikke alle applauderer

På årsmøtet 7. juni skal arbeidsgruppen presentere endringene, under overskriften «restart».

Halsne håper ikke at alle applauderer det de vil legge fram.

– Da har vi ikke vært radikale nok. Og hvis alle vender tomlene ned, har vi bommet.

I et intervju med Radio Sunnmøre innrømmer han at han ikke tror organisasjonen klarer å ta så store endringer som han egentlig mener at trengs.

– Hadde vi bygget bedehus nå, våger jeg den påstanden at vi hadde hatt mellom 15 og 20 bedehus og ikke 50. Gjerne ikke så mange en gang, sier han til Radio Sunnmøre.

Om prosessen fortsetter som nå, tror han ikke de vil få det resultatet de ønsker.

Styrt fra «bånn og opp»

ImF er, til forskjell fra de fleste organisasjoner, styrt fra «bånn og opp». Det tror Halsne er en medvirkende årsak til at endringer tar tid.

– Vi kan ikke gjøre organisatoriske grep som man ellers kunne gjort i en organisasjon eller bedrift, erkjenner han.

For å sikre lokalt eierskap har ImF Sunnmøre hatt seks informasjons- og samtalemøter på bedehus rundt i kretsen, nærmere bestemt Emblem, Sykkylven, Brattvåg, Valderøy, Ørsta og Berge.

– Endring skjer hele veien

Etter å ha jobbet med strukturendringer i fem år, har Halsne kommet til følgende erkjennelse:

– Jeg tror vi må si at kriseforståelsen ikke er stor nok til å ville en radikal endring. Samtidig tenker vi som ledere at endring skjer hele veien på ulike nivå i organisasjonen, sier han til Dagen.

Et eksempel på endring er at det i dag bygges forsamlinger i Indremisjonen. På andre steder dør mindre levedyktige forsamlinger ut, uten at det kommer nye til.

– En vanskelig øvelse

– Hva har du lært underveis?

– Jeg har lært at endring i vår kristne setting er en veldig vanskelig øvelse. I tillegg har jeg lært at vi aldri kan informere nok de som er en del av endringen. Jeg har også lært at følelser og tradisjoner ofte trumfer alt hos oss, dessverre.

– Overrasket det deg?

– Nei, for jeg er en del av det selv, erkjenner Halsne og utdyper:

– Også jeg har ting som jeg har sterke følelser knyttet til. Organisatoriske grep og endringer som skal styres av følelser, gir sjelden godt resultat.

Han peker på at i bedrifter gjøres nødvendige endringer for å skape større verdi og bedre resultat.

– Hadde vi våget det, ville vår sammenheng sett annerledes ut.

– Jeg skulle ønske...

– Kan du utdype?

– Jeg skulle ønske at vi våget å være så radikale at vi sier at struktur og antall hus vi eier, er redskap i vårt store oppdrag. Da ville vi brukt mindre tid, penger og krefter på å vedlikeholde hus. Følelsene i dette skal ikke fornektes, men styres inn i det arbeid som foregår i våre hus og gjennom strukturer.

– Og med hus mener du bedehus?

– Ja, både bedehus og annen bygningsmasse knyttet til vårt arbeid. Så lenge de er nyttige i arbeidet, gjør vi oss bruk av dem. Den dagen vi ikke trenger dem, bør de brukes av andre og gjerne til noe annet.

«Vedlikeholdsarbeid av eksisterende liv»

Halsne skulle videre ønske at de våget å ha større fokus på de som ikke kjenner Jesus. I stedet prioriterer man ofte det han kaller «vedlikeholdsarbeid av eksisterende liv».

– Det er vår store erkjennelse og nød at vi ikke når vår voksne generasjon med arbeidet. Da må vi erkjenne det og handle ut fra det.

Sterkere og større forsamlinger

Et konkret resultat av prosessen de har vært gjennom, er en plan om å bygge noen større forsamlinger, som de kaller ressurssentre.

Dette er spesielt viktig i områder der det er små forsamlinger, sier Halsne.

– Der ønsker vi å utvikle noen sterkere og større forsamlinger som har mer kontinuerlig møtevirksomhet året gjennom og som kan bidra med ressurser knyttet til både barne- og ungdomsarbeid og konfirmasjonsundervisning.

Han legger til at de ønsker å utvikle ledere rundt på Sunnmøre som står opp og bruker sitt talent til utvikling av Guds rike.

– Vi ser for oss bedehus som har et tilbud for hele familien og som ikke ligger lenger vekke enn en 25-30 minutters kjøretur. Samtidig kan de som ønsker det fortsette deler av arbeidet på bedehuset de tradisjonelt har gått på.

– Ikke vår oppgave å peke på hus

– Hvorfor vil dere ikke foreslå å legge ned bedehus?

– Det er enkeltpersoner og forsamlingene som selv må innse at det vil være tjenlig for arbeidet at de kvitter seg med et hus og heller bruker sine ressurser inn i «kraftsenteret».

Halsne understreker at det ikke er arbeidsgruppens oppgave å peke på hvilke hus som bør legges ned og hvilke som skal bestå.

– Du sier i intervjuet med Radio Sunnmøre at dere har mange flere bedehus enn dere trenger. Det hadde kanskje vært godt for økonomien å få solgt unna noen?

– Når det gjelder den totale økonomien, så tror jeg det ville vært enklere å redusere antall hus og å konsentrere seg om ett område med stor tetthet av bedehus, sier Halsne.