I fjor kunne LHBT+-prester forskjellsbehandles når de søkte jobb i Rogaland. I år skal de oppfordres til å søke

Lenge var Stavanger landets eneste bispedømme som forbeholdt seg retten til å vektlegge samlivsform til prester som skulle ansettes.

Få LHBT+prester har søkt seg til bispedømmer med en slik formulering i utlysningen, ifølge en undersøkelse fra 2020.

– Stavanger bispedømme har vært et lukket arbeidsmiljø for prester som lever i likekjønnede par, sa Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy til Aftenbladet i fjor.

Et nytt liberalt flertall i bispedømmerådet tar nå grep for å endre dette.

Oppfordres til å søke

I fjor vedtok kirkemøtet at stillingsutlysninger ikke lenger kan ha denne formuleringen: «informasjon om samlivsform kan innhentes og vektlegges».

Nå vil Stavanger bispedømmeråd åpne bispedømmet ytterligere.

Stavanger Aftenblad omtalte saken først.

12. september vedtok 7 av 9 rådsmedlemmer at alle utlysingstekster for prestestillinger og for stillinger på bispedømmekontoret skal inneholde denne formuleringen:

«Stavanger bispedømme skal være en arbeidsplass med rom og respekt for mangfold, uavhengig av etnisitet, alder, kjønnsidentitet, funksjonsevne eller legning. Vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke».

– Verdsetter forskjellighet

LHBT+- og kvinnelige prester i Den norske kirke opplever diskriminering og systematisk lavere trivsel og medvirkning sammenlignet med representantene for majoriteten, ifølge undersøkelser.

Bispedømmerådsleder Helene Breivik Hellerdal håper vedtaket kan bidra til å snu dette.

– Den handler om å verdsette at vi mennesker er forskjellige og at mangfold er positivt, sier hun til Dagen.

– Hvordan vil menighetene merke effekten av den nye mangfoldserklæringen?

– Vi ønsker et mangfold blant våre medarbeidere. Tiden vil tiden vise om det fører til endringer for menighetene.

– Problem for menigheten

Et av spørsmålene på konservativ side har vært om menigheter med en teologisk konservativ profil kan ende opp med en liberal prest.

Hellerdals forgjenger i bispedømmerådet, Liv Heidrun Heskestad, satte ord på dette i Dagen i fjor.

– I mange menigheter i Rogaland ville det blitt et problem for menigheten å ha en prest de opplever lever i konflikt med Bibelens samlivslære. Jeg tror heller ikke det er bra for presten å komme til en konservativ menighet. Både prest og menighet skal ivaretas, sa hun.

Skal ikke vektlegge teologisk profil

Hellerdal vil ikke dele menigheter inn liberale og konservative båser.

– Hvem som skal få definere om en menighet er liberal eller konservativ? Er det soknerådet, de som går i kirken hver søndag eller tverrsnittet av soknets innbyggere? Det er litt vanskelig å si.

Hun minner om at alle menighetene i Den norske kirke skal forholde seg til samme personalreglement og ansettelsesvilkår.

– Tilsettingsreglementet setter ingen likhetstegn mellom kandidatens teologiske syn og i hvilken menighet vedkommende får jobb. Det er faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet som gjelder.

Prest: – Sårbart

Ingen av soknerådslederne, som Dagen har kontaktet i Stavanger bispedømme, vil si sin mening om mangfoldserklæringen.

Men sokneprest og medlem i Strand sokneråd, Martin Ivar Arnesen, vil.

Han tror ikke mangfoldserklæringen fører til et konservativt opprør, men kommer med en klar oppfordring til bispedømmerådet:

– Iveren etter å kommunisere mangfold må ikke overstyre menighetens behov i en tilsettingsprosess. Det er sårbart å ha en slik erklæring på utlysingstekst hvis menighetsrådet ikke selv ønsker det, påpeker han.

Han mener bispedømmerådets vedtak vil virke mot sin hensikt.

– De gjør samlivet til kandidatene til et relevant spørsmål når de egentlig ønsker det motsatte.

– Veldig merkelig

Frimodig kirkes representant, Therese Egebakken, stemte imot mangfoldserklæringen.

– Det er veldig merkelig at vi skal ha en formell erklæring på noe jeg mener ikke er et problem. Alle har vært velkommen til å søke, selv om det var folk, inkludert meg selv, som ville beholde formuleringen om å innhente samlivsopplysninger, sier hun til Dagen.

– Kan ikke et uttalt ønske om mangfold gi mer mangfold?

– Sånn jeg leser formuleringen er den mest politisk symbolsk. Den vil ikke endre noe i praksis.

Hun håper ikke det nye mangfoldsfokuset vil gå utover ytringsrommet i kirken.

– Det kan være at rommet for uenighet kjennes mer og mer krevende enkelte plasser. Jeg har jeg hørt rykter om det. I så fall er det problematisk og alvorlig og noe kirken burde ta mer tak i.

Skal bli godt tatt imot uansett

Egebakkens leder i bispedømmerådet, Helene Breivik Hellerdal, vil legge den lange og til dels opprivende samlivsdebatten i bispedømmet bak seg nå.

– Jeg håper at vi kan være litt ferdige med den samtalen der og heller skape en refleksjon rundt at vi ønsker et bredt mangfold i hele Den norske kirke, sier hun.

– Hva vil du si til homofilt samlevende prester som lurer på om det er trygt å søke seg til menigheter med en teologisk konservativ profil?

– Jeg håper presten blir tatt imot på en god måte uansett hvor vedkommende blir ansatt. Det gjelder også konservative prester. De skal være like velkomne i en menighet som har et flertall av såkalt liberale medlemmer, sier Hellerdal.

Den nye mangfoldserklæringen vil bli å se i første stillingsannonse, som Stavanger bispedømme har ute fra nå av.

De andre bispedømmeråd i landet har allerede innført samme erklæring eller skal ha den som sak snart.

Agder og Telemark innførte mangfoldserklæringen 12. september, samme dag som Stavanger bispedømme.