FELLES PROSJEKT: Tore Ljøkjel spiller saksofon fra domkirketårnet i Krisitansand, mens kona Lene Premak Ljøkjel deler ut «tårnsuppe» til trengende.

I fjor var de separerte. Denne jula skal de tjene sammen, for byens trengende

Julaften i fjor tilbrakte Tore Ljøkjel alene på sykkelen. Han takker Gud for at han denne jula kan ha kona Lene ved sin side, og i tillegg gjøre førjulstiden bedre for de som sliter.

Publisert Sist oppdatert

– Kontrastene til jula i fjor er så enorme, sier saksofonist Tore Ljøkjel.

For 21. år på rad skal han spille varme toner fra domkirketårnet i Kristiansand gjennom førjulstiden. Dette er en lang og kjær tradisjon for byen og bringer førjulsstemning til gatene.

Men i år vil alt bli annerledes.

Livet har vært i bratt motbakke.

I fjor på denne tiden, var han separert fra kona Lene, og han har kjent på hvordan det er å gå inn i julehøytiden i et kraftig mørke.

Det har også Lene.

De vet så godt hvordan det er å gå i julegatene, i den glitrende julebyen, mens både ånd, sjel og kropp er nede for telling.

– Men tenk at Gud kan skape noe nytt, sier Tore og smiler mot Lene.

De kan nesten ikke tro det, at de i mai fant tilbake til hverandre. Begge peker de oppover.

Med det nye som er skapt, vil de nå strekke seg utover sitt eget. De vil blåse liv i en flere år gammel drøm.

Tore skal som han pleier, spille saksofon fra domkirketårnet, men i år skal også Lene være engasjert.

Mens Tore spiller, skal det deles ut gratis «tårnsuppe» til byens trengende.

– «Tårnsuppa» er en levendegjøring av det nye Gud har gjort, sier Tore.

STALL: Her, på baksiden av domkirken, skal det settes opp en stall for å dele ut suppe og invitere til samtale. I dette området vanker det mange som har det vanskelig.

Så en som lette etter mat

Rundt domkirken i Kristiansand sentrum, samles det nemlig mange rusavhengige og slitne mennesker.

Disse skal få oppleve varme, ifølge Lene og Tore.

– Varmen kan uttrykkes på så mange måter. Toner, blikk, suppe, ord, sier Tore.

Dette er en drøm de to har hatt i flere år, men det først nå at den kan gjøres virkelig.

Lene husker godt da ideen kom.

– Vi satt på en kafé og spiste lunsj i dette området. Da så jeg en mann som var oppe i en container og lette etter mat. Det ble en så stor kontrast, dette å se alle som var spinn ville med handleposene, mens han lette etter mat. Jeg gikk ut og tilbød han min mat, sier Lene.

Der og da fikk hun ideen om å dele ut mat mens Tore spiller i tårnet.

NOE NYTT: Etter separasjon, fant Lene og Tore tilbake til hverandre, selv om ingen av den trodde det kunne skje. Nå har Gud skapt noe nytt, mener de.

Gir tid

Lene har en stund vært «tidgiver» i Blå Kors. Der har hun lært hvor meningsfylt det er å gi av tiden sin. Hun mener det er ekstra viktig i ei hektisk juletid.

– Tiden er det mest verdifulle vi har, og jeg tror vi trenger hverandre mer og mer framover, sier hun.

De har fått med seg hele sju hjelpeorganisasjoner til å være med å dele ut «tårnsuppe». Alle har tent på ideen, og det skal bygges opp en stall utenfor domkirken, hvor det serveres og inviteres til en god prat.

Signalet på at suppa er klar, er når de første tonene lyser fra Tore i tårnet.

Saksofonens toner lyder flere kilometer, alt etter hvordan vinden står. Det mener Tore er spennende.

– Det er en spesiell talerstol. Jeg får melding om at folk opplever lindring fra tonene flere kilometer unna. Mitt ønske er at det skal lette noe hos de som hører. Guds rike består ikke i ord, men i kraft.

Baneheia-begravelse

Tore Ljøkjels toner har i mange år ligget som et mykt teppe over byen i førjulstiden, og han kjenner selv på takknemlighet for å kunne få spille for byen.

Tanken om å spille for byen sprang ut fra opplevelsen han hadde med å spille i begravelsen til ett av ofrene i Baneheia-saken. Da hadde han en følelse av å spille for «hele byen».

– Da kom ideen om å stå i tårnet og spille utover byen i førjulstiden, sier Tore.

Han har etter det, spilt i en rekke tårn rundt om i landet.

Powered by Labrador CMS