I Israel-debatten ønsker Henrik å være en motstemme: – Det er så mye folk ikke vet
Før 7.oktober var ikke Henrik åpen om at han er jøde. Nå er han aktuell med podkast-serie om jødisk identitet.
Dagen har tidligere omtalt PSTs årlige trusselvurdering, som i år melder økt trusselnivå mot jødiske og israelske mål som følge av krigen mellom Israel og Hamas.
69 prosent av jøder i Norge sier de har opplevd ubehagelige hendelser knyttet til sin jødiske identitet etter 7. oktober. Det viser en undersøkelse gjort av NRK.
I tiden etter krigen startet har det kommet meldinger om jøder som skjuler sin identitet. Noen har fortalt at de ønsker å forlate landet, fordi de synes det er vanskelig å være jøde i Norge.
For podkasteren Henrik Beckheim har det i tiden etter 7. oktober vært viktig å vise at han er jødisk.
Nå er han aktuell med en podkast-serie kalt «Jødiske stemmer», hvor han ønsker å og belyse viktige temaer knyttet til jødisk identitet.
– Jeg har ikke lyst til å være en som gjemmer meg, sier han til Dagen.
Podkast-serie
For rundt en måned siden slapp Beckheim første episode i podkast-serien «Jødiske stemmer». Serien er på 12 episoder og har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord, som arbeider for ytringsfrihet og debatt.
Blant gjestene er Nina Grünfeldt, professor i dokumentarfilmregi, og Simon Golombek, som sitter i samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Alle gjestene er jødiske.
Beckheim ønsker å invitere alt fra den vanlige «jøden på gata» til folk som er kjent fra nyhetsbildet. Målet er folkeopplysning.
– Det er få som vet hva en jøde er. Det er så mye folk ikke vet. Derfor er det viktig å opplyse.
Som eksempel nevner han inntrykket mange har av at alle jøder er religiøse. Dette er ikke tilfelle, forteller han. Jødedom er en «etno-religion». Noen er religiøse, andre er bare etniske jøder.
Podkast i ett år
Beckheim har drevet «Henrik Beckheim Podkast» siden starten av 2023. Her har han dekket ulike politiske og samfunnsmessige tema.
I starten unngikk han å snakke om sin jødiske bakgrunn på podkasten.
– Først ville jeg ikke si at jeg er jødisk. Jeg følte at det kunne være strategisk dumt, fordi jeg trodde at folk da bare ville avfeie poengene mine.
Etter 7. oktober kom ideen om å starte en podkast om jødisk identitet.
– Jeg tenkte det var viktig at vi får en motstemme til det ensidige narrativet.
Beckheim sikter her til pressedekningen, som han mener er skjev. I diskusjonen etter 7. oktober svartmales Israel, mener han.
8. mars-drama
Dagen har tidligere skrevet om kvinnetoget 8. mars, hvor jødiske deltakere ble kalt «barnemordere» og «skadedyr» av andre i kvinnetoget.
– De er her bare for å provosere. De burde ikke få lov til å være her. Det landet representerer folkemord, sa en av deltakerne med palestinsk flagg i hånden til Dagen den gangen.
De jødiske kvinnene gikk under parolen «#MeTooUnlessUrAJew». Med denne parolen ønsket de å rette oppmerksomheten mot seksuell vold mot jødiske kvinner gjort 7. oktober og i fangenskap som gisler på Gaza.
Holdes ansvarlig
Beckheim opplever at norske jøder holdes ansvarlig for det som skjer på Gaza, selv om de bor i Norge.
I podkast-serien ønsker han å vise at jøder er like unike i levemåte og meninger som alle andre.
– Uenighet er en side ved det å være jødisk i seg selv. Man verdsetter uenighetsfellesskap, sier han og legger til:
– Det er et uttrykk, hvor man sier at hvis det er to jøder et sted, så har du tre ulike synspunkt.
Likevel tror han de fleste jøder mener Israel måtte gripe inn militært på Gaza etter angrepet 7. oktober. Han savner større forståelse for dette, at Israel måtte gjøre noe etter angrepet fra Hamas.
Selektiv bruk av davidsstjernen
Under intervjuet bærer Beckheim davidsstjernen rundt halsen for å vise sin jødiske identitet. Selv om dette er viktig for ham, hender det at han dekker den til.
– Jeg prøver å være selektiv med hvor jeg har den synlige. Hvis jeg tar T-banen i et belastet område, hvor det skjer mye ran, knivstikking og dop og sånn, dekker jeg den til med vilje. Jeg vil ikke utfordre skjebnen.
God respons
Etter at Beckheim åpnet seg om sin jødiske identitet, har han mottatt noen hetsende meldinger i innboksen sin, forteller han.
Men de fleste tilbakemeldingene er positive.
– Noen har sagt til meg: «Du går i bresjen, og det du gjør nå er historisk». Det er mye å ta inn, men jeg hører hva de sier. Det er veldig hyggelig at de sier det.
– Hva har det gjort for deg personlig å jobbe med dette?
– At jeg får snakke med andre som opplever det samme som meg, har gjort at jeg føler meg mindre alene, sier Henrik Beckheim.