I kaoset på Gjerdrum merket Anne (54) Guds godhet

Det er tidlig morgen onsdag 30. desember – lille nyttårsaften.

54-åringen Anne E. Sudmann har meldt seg frivillig til å ha vakt i kriseteamet i Lillestrøm kommune hele romjulen.

Det er pedagogen og avdelingslederens siste vakt i teamet.

– Jeg tok en for laget. Det er kanskje ikke noe alle veit, men romjula er høysesong for død. Folk spiser seg i hjel, sier hun et år etter.

Samlet inn 110.000 kroner til skredrammede i Gjerdrum

Slik husker Anne de dramatiske dagene:

Hun blir vekket av vakttelefonen. AMK forteller at hun må rykke ut til et dødsfall i kommunen.

– Men hva enn du gjør, ikke kjør over Kløfta, sa AMK-operatøren.

– Hvorfor da?

– Det har gått et kjempestort ras i Gjerdrum.

Ringer venninnen

Det første hun gjør er å ringe en nær venninne som bor i rasområdet.

Venninnen svarer. Hun er i god behold og huset står.

I stuen sitter ektemannen og ser på de første TV-bildene fra rasområdet. Anne ser også bildene, men prøver å konsentrere seg om oppdraget hun er kalt ut på.

Kalkunen som ikke ble spist

Etter å ha fullført det ordinære oppdraget, ringer hun AMK og spør om hun kan bistå de skredrammede i nabokommunen.

– Kriseteamet i Gjerdrum vil løse dette selv, men dere bør være stand-by, svarer de.

Hun tenker ikke noe mer over det, for hun vet ennå ikke omfanget av katastrofen.

Misjonspar ville hjelpe skredrammede: Skaffet barnehage på rekordtid

På vei hjem kjører hun innom en matbutikk og kjøper en kalkun til nyttårsfeiringen dagen etter. Hjemme i stuen sitter ektemannen og følger TV-bildene. Det er blitt lyst og man kan nå se de enorme ødeleggelsene.

Politiet opplyser nå om at 26 personer er savnet og kunne ligge i skredmassene. Dette blir nedjustert utover dagen.

– Hvorfor er ikke du kalt inn, spør ektemannen, Jarle Sudmann-Bjortjønnli.

– De vil løse det selv.

– Å. Javel, svarer han forbauset.

Oslo Kristne Senter tilbyr seg å ta imot evakuerte

Anne vender tilbake til senga for å sove, men det går bare fem minutter før vakttelefonen ringer.

Hun får beskjed om å hjelpe de evakuerte på Hotel Olavsgaard på Lillestrøm.

– Du må komme med en gang.

Inn i kaoset

Hun følger de ulende ambulansene til hotellet. Det er her krisestaben bestående av politi, helse, brann og kommuneledelsen, holder til. Det er også hit de evakuerte blir sendt.

I mangel på annet utstyr tar hun med seg refleksvesten fra bilen og skriver «KRISETEAM» med rød tusj foran og bak.

På hotellet er situasjonen kaotisk. Totalt er over tusen mennesker evakuert fra husene sine og mange er blitt innlosjert på hotellet.

– Vi er i sjokk over hva som har skjedd i bygda vår

Anne blir satt til å banke på alle hotellrommene og kartlegge hvem de er og hvilke behov de har.

– Folk kom til hotellet i det de sto og gikk i. Det var eldre fra et gamlehjem med koronasmitte, småbarnsfamilier som trengte bleier og firbeinte som trengte mat, forteller Anne.

Fra krig til skred

På hotellet er det også en gruppe asylbarn som har reist den farlige sjøveien over Middelhavet. De har flyktet fra land i ruiner til det som skulle være verdens tryggeste sted.

En av dem kjenner en av de savnede. Han håper venninnen er i live i skredgropen.

– Skal du sende opp raketter på nyttårsaften, spør han.

– Nei, vi gjør vanligvis ikke det, så i år skal vi i hvert fall ikke, svarer Anne.

– Men, hvis du gjør det, så hører hun kanskje at det er nyttårsaften.

Da blir det for mye for Anne. Hun setter seg på vaktrommet og gråter.

Hjelpeapparatet på hotellet tar form

Det sovende hotellet, som i lengre tid har vært koronastengt, våkner nå til liv på rekordtid.

Det kommer lass på lass med klær, sko, leker og alt de evakuerte trenger.

Anne forteller:

– Et par gikk rundt og så tomt på alt som var blitt gitt, før mannen til slutt tok et par sokker. «Du har mista alt du eier, og så tar du et par sokker», sa kona.

Da livet raste sammen

Det kommer leger som sitter seg på et hotellrom og skriver ut medisiner til alle som trenger det, mens Røde Kors kjører i skytteltrafikk til apotek for å hente dem.

Forsikringsselskapene får hvert sitt rom der de tar imot alle som trenger å melde skader og hjemmetjenesten kommer for å ta seg av de eldre.

Og det kommer et kobbel med prester.

– Herlighet. Dette hadde vi ikke klart uten prestene. Deres evne og kompetanse til å snakke med folk i krise, var helt fantastisk.

Mistet alt, fikk Xbox

De kommersielle gigantene hiver seg også rundt.

Burger King og McDonalds sender et lass med burgere og pommes frites som fyller hele kantinen.

Elkjøp og Power kommer med harde pakker til barna som sitter på hotellrommene med foreldrene. De kjører inn flere biler med spillkonsoller.

– Det var til slutt ikke magemål på hva man kunne be om. Det viste seg at det ikke var nok Xboxer til alle barna, så da gikk jeg ned i resepsjonen og toget bort til en dresskledd fyr fra Power og sa «Okei, jeg trenger fire-frem x-boxer til». Og uten å lette på et øyelokk ringte han og fikset det.

Så Gud i medmenneskene

For Anne er det dette som står igjen: Givergleden og solidariteten.

– Den følelsen av at hele Norge sier «dette fikser vi». Ingen gjorde det for reklame. De ber ikke om noe tilbake. Det var en kjempestor giverglede fra både kommersielle og private. Det var helt utrolig.

– Dette berørte så mange. Vi var en hel nasjon som sto samlet i sorg og vantro.

– Hva betydde troen for deg midt oppi denne situasjonen?

– Når katastrofen først skjer, så ser jeg Gud i varmen, innsatsviljen, medmenneskeligheten og godheten som finnes i mennesker. Det gjorde sterkt inntrykk på meg.

– Man kan selvsagt spørre hvorfor det skjedde. Hva om Gud hadde gjort sånn eller sånn. Men det var ikke han som stod bak ulykken.

«Du må ha vett til å hvile»

Det tar på å stå i et slikt kaos over tid. Det begynner også Anne å merke.

Hun var også blitt advart. Grandonkelen hennes var den første psykologen som kom til Sundvolden Hotel etter Utøya-terroren. Han hadde gitt henne ett råd etter den opplevelsen: «Du må ha vett til å hvile».

Statsministeren: Mine tanker går til de som har mistet sine kjære i Gjerdrum-skredet

Det er derimot ikke så lett. I hvert fall ikke når man går med gul vest hvor det står «KRISETEAM» på ryggen.

– Du har folk du er primærkontakt for som står i sin livs krise og det er deg man forholder seg til. Det å ha vett til å gå hjem i alt dette, er ikke lett.

Kongen og kråka

Så kommer søndagen. Kong Harald og Dronning Sonja skal komme på besøk.

Anne er egentlig satt opp til en «debrief» med en psykologen, men den vil hun helst droppe. Det er det ikke behov for, tror hun.

På vei til Olavsgård kommer Kongens sikkerhetsfolk kjørende forbi henne. Hun har klampen i bånn for å ikke komme for sent.

Da skjer det som får begeret til å renne over. Kanskje var det den høye farten. Kanskje var det stresset. Hun får i alle fall ikke med seg at det ligger noe i veien.

Det smeller i fronten av bilen, og hun skjønner med en gang hva hun har gjort:

Hun hadde kjørt på en kråke.

– Jeg gråt og gråt nedover E6. Da jeg kom til Olavsgaard gikk jeg rett inn til psykologen. Sjelden har en kråke blitt sørga så fælt over.

Senere går hun rundt i gangene og passerer en gammel mann. Han er pent kledd, men hun husker ikke å ha sett ham på hotellet før.

Misjonshuset i Gjerdrum brukes av redningsarbeidere

Det er likevel noe kjent med ham, men hun ser det ikke før han har passert.

Det er Kong Harald.

Gropa på Gjerdum

Raset tar livet av ti mennesker. Sju av dem blir funnet i løpet av de første tre dagene i 2021. De siste tre blir funnet i februar og i mars.

14 boligbygg, bestående av 31 boenheter, ble tatt av skredet. Noen hadde flyttet seg flere hundre meter.

Opprydningsarbeidet i rasgropa på Gjerdrum er ennå ikke ferdig.

Anne er på hotellet nesten sammenhengende fra onsdag formiddag til mandagen uken etter.

Da blir det derimot bråstopp. En av de skredrammede som hun er primærkontakt for, tester positivt for korona.

– Da havnet jeg i karantene i ti dager. Det tror jeg egentlig var veldig bra for helsen. Jeg tror jeg sov i ti dager, sier hun.

Dermed er hun også ferdig med arbeidet i kriseteam.

– Jeg pleier å si at jeg slutta på topp, men herlighet for en topp det var.

Flyttet fra leirgrunnen

Kvikkleireskredet har også fått konsekvenser for Anne og ektemannen Jarle.

I februar flytter de fra Sørum til et nytt liv i Arendal på Sørlandet.

Kongefamilien møtte skredrammede og redningsmannskaper i Gjerdrum

– Handler det om å komme seg bort fra leirgrunnen?

– Ja. Jeg har bodd på leire i Romerike i mange år. Etter skredet begynte jeg å sjekke hvor mye kvikkleire som er rundt meg både hjemme og på jobb. Det var noe jeg tenkte mye på, og det endte med at vi i stedet kjøpte hus på fjellgrunn, forteller hun.