I Midtøstens mest vannrike land uteblir regnet: – Bare Gud kan hjelpe

Libanon er i dag et samfunn lammet av økonomisk og politisk krise. Store deler av befolkningen sliter med å få endene til å møtes. Statlige støtteordninger er en mangelvare.

I den lille byen Harf Beit Hasna mottar de rundt 2.500 innbyggerne nesten ingen basistjenester. De har ingen gatelys eller søppelinnsamling. Den eneste offentlige skolen er stengt, og nærmeste apotek er en lang kjøretur unna. De er ikke engang tilknyttet vann- eller avløpsnettet.

– Regjeringen har glemt oss fullstendig, og det samme har lokalpolitikerne også. Det er som om vi lever på en annen planet, sier den lokale bonden Nazih Sabra.

Gravd grøfter

Harf Beit Hasna, som ligger på et avsidesliggende fjellplatå høyt over bratte daler, har i mange år satt sin ære i å klare seg selv. De har selv gravd grøfter som de har foret med plast. Grøftene brukes til å samle opp regnvann. I flere tiår har regnvannet og disse hjemmelagede magasinene vært nok til at de har kunnet dyrke avlinger både til salg og til eget bruk. Overalt i byen finner man bassengene, de fleste på størrelser med et svømmebasseng.

Men om myndighetenes manglende omsorg og tjenester ikke ha klart å få samfunnet i Harf Beit Hasna til å bukke under, truer nå kombinasjonen av klimaendringer og de økonomiske nedgangstidene innbyggernes tilværelse.

Libanon er et grønt land velsignet med mye nedbør, men de siste årene har det kommet stadig mindre regn. Samtidig har landets økonomi raknet nesten fullstendig. Familier har mistet sine levebrød, og prisene har steget i været.

Blitt stadig vanskeligere

Sabra forteller fra barndommen sin. Han husker godt hvordan bestefaren og andre bønder skaffet seg husdyr og hvordan de opprettholdt et anstendig levebrød.

Men de siste årene har livet blitt veldig vanskelig. Selv om nedbøren avtok og temperaturen steg, klarte bøndene først å tilpasse seg. De gikk over til å dyrke mindre vannkrevende produkter som tomater, agurker og tobakksplanter.

Men nå går selv ikke det bra. Plantene vokser knapt.

– Hvis det ikke regner, tærer du på de reservene du måtte ha. Men du har ikke lenger mulighet til å drive jordbruk, sier Sabra.

Karrige og tørre

Åkene hans er karrige og tørre, han har nå bare noen tobakksplanter og poteter. Han plantet en liten flekk med tomater til familiens eget bruk. Men for å spare vann, måtte han la dem tørke inn og dø.

– Det er ingenting vi kan gjøre med tomatene, sier han og tar et dypt drag av sigaretten.

Han har stadig en flekk med auberginer. Han håper å selge dem i Tripoli og få penger nok til drikkevann til familien denne måneden.

– Disse auberginene hadde jeg ikke fått fram uten vannreservene våre, sier han. Men bassenget hans, som kan romme rundt 200 kubikkmeter vann, er bare en firedel fullt. Vannet er algegrønt, for han har forsøkt å bruke så lite som mulig.

Drivstoff er kostbart

Under fjellandsbyen finnes det en dal med ferskvannskilder. Men bensin er for dyrt til at han kan hente vann regelmessig derfra. Han sliter med å ha nok penger til å sende barna sine på skolen. Strømmen fra det statlige nettet har vært borte i flere uker, og han har heller ikke nok penger til å drifte sin egen generator.

Over hele Libanon har offentlige tjenester og infrastrukturen forfalt. Men situasjonen i avsidesliggende Harf Bait Hasna er prekær.

Administrativt faller byen mellom to kommuner, og ingen av dem ønsker å ta ansvar. Byen har ingen politisk beskytter – noe som er avgjørende å ha i Libanons samfunn, preget av politiske fraksjoner. Sabra sier at politikere i årevis har ignorert forespørslene deres om å få hjelp til å bore en brønn eller tilkobling til statens vannett.

– Forsømmelse fra myndighetene i kombinasjon med klimaendringer har etterlatt Harf Beit Hasna til seg selv, sier Sammy Kayed ved American University of Beiruts naturvernsenter. Han legger til at området fra før har dårlig vannsikkerhet.

– For byen er det en dyptliggende katastrofe fordi hele samfunnet er avhengig av regnvann til landbruket, og nå kan de ikke lenger stole på at det faller nedbør, sier han.

Klimaendringer skaper trøbbel

Over hele Libanon har perioder med nedbør krympet, mens antallet dager med høye temperaturer har økt, sier rådgiver Vahakn Kabakian fra FNs utviklingsfond (UNDP) i Libanon.

En fersk rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon fastslår at vannmangel, forurensning og urettferdig vannfordeling øker vanskelighetene for Libanons jordbrukssamfunn.

Landbrukssektoren utgjør bare en liten brøkdel av landets økonomi og blir derfor ofte oversett. Men også landbruket sliter med å overleve.

Bare Gud kan hjelpe

I den østlige, fruktbare Bekaadalen, kjent for sin store kornproduksjon, forteller bøndene at klimaendringene gir dem store utfordringer som følge av endrede værmønstre.

– Regnet uteblir når det pleier å regne, og jorda tørker og sprekker opp. Så får vi mer regn enn vanlig i andre måneder, forteller Ibrahim Tarchichi, leder av Bekaa Farmers Association.

– Vi har ikke opplevd noe lignende før i Bekaadalen, sier han.

Tarchichi venter ikke noe hjelp fra myndighetene.

– Her kan du bare forvente hjelp fra Gud, mener han.

I fjellandsbyen Harf Beit Hasna pumper Sabra opp litt vann fra en av dammene sine. Han har nå nesten gått tom for vann. Det lille som er igjen, er hans eneste redningsline til det begynner å regne igjen.

– Vi har jo bare disse vannmagasinene våre, sier han.