I møte med terrorens ondskap
Det samfunnet og de verdiene terroristene prøver å bekjempe, viser sin overlegenhet ved å ikke gi etter.
For andre gang i år har befolkningen i Paris opplevd terrorens grusomhet. Nå preger det franske flagg mange Facebook-profiler. Og mange uttrykker sin sympati og solidaritet slik vi ble vant til å si etter angrepene i januar, denne gangen med ordene «Je suis Paris».
En synlig rørt statsminister Erna Solberg minnet oss lørdag om at bak den politiske debatten om hva vi nå skal foreta oss, finnes det over hundre familier som har mistet sine kjære. De kommer ikke tilbake. I møte med slik utålelig ondskap kan vi ikke være stille.
Annonse
Det finnes ingen ting som kan rettferdiggjøre massedrap på tilfeldige sivile. Det er ingen grunn til å respektere en ideologi som slik devaluerer selve menneskeverdet. Terroren må møtes med styrke.
Når vi vurderer vår egen respons, er det viktig å huske at terror, i all sin bestialitet, er et politisk virkemiddel. Noen ganger dreier det seg om målrettede angrep, som dem Paris ble rammet av i januar.
Andre ganger, som nå, er ikke hovedpoenget nøyaktig hvem eller hvor mange som blir drept. Snarere er terroristenes poeng å vise ha de er i stand til. Slik vil de få den enkelte av oss til å tenke at vi kan være offeret neste gang.
Men det er nettopp her vi må stå imot terrorens logikk av all kraft.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel påpekte med rette i september at frykten aldri har vært noen god rådgiver. Hvis vi velger å la terrorfrykten styre livene våre, gjør vi nøyaktig det terroristene håper på.
Noe av terrorens grunnleggende vesen er å fremprovosere en konfrontasjon. Mennesker med sympati for selvmordsbombere har lite å tape på det. Når respekten for menneskelivet er bygget ned, blir risikoen for tap av liv ved konfrontasjon mindre alvorlig.
Terror er en ond form for politikk. Våre politiske virkemidler må vise at vi vil tenke og leve annerledes enn terroristene. Vi vil ikke la dem vinne. Vi vil ikke la dem kneble oss. Vi vil ta vare på friheten, åpenheten og tilliten som er så viktige byggesteiner i det samfunnet vi tilhører.
Noen ganger er det nødvendig med militære virkemidler. Da skal vår respons være resolutt og målrettet. Men vår fremferd og vårt rettsvesen skal være humant også i møte med inhumanitet. Når noen prøver å ta fra oss friheten, skal de få en rettferdig straff. Men det samfunnet og de verdiene terroristene prøver å bekjempe, viser sin overlegenhet ved å ikke gi etter.
Annonse
Det er selvsagt legitimt å ha ulike oppfatninger om både Frankrikes og andres lands krigføring. Det er aldri legitimt å bruke sivilbefolkningen, slik terroristene gjør det, som redskap i en djevelsk form for kommunikasjon.
Som samfunn må vi gjøre alt vi kan for å bekjempe både IS og lignende nettverk. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre ytterligere rekruttering til slike sammenhenger. Vi må løfte menneskeverdet høyt. Vi må forsvare det åpne samfunnet med religions- og ytringsfrihet. Slik viser vi terroristene at vi ikke lar oss knekke.
Med sterk overbevisning, og med maktmidler der det er nødvendig. Men først og fremst ved å vise at godhet ikke lar seg overvinne av ondskap.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
