I overkant mye velsignelse

15. desember var det fest i Fosnavåg kulturhus. Av smittevernhensyn var det bare Per Sæviks barnebarn som fikk lov til å synge bursdagssangen, men 80-åringen ble behørig gratulert også av andre. Under andre forhold kunne 80 år være en egnet pensjonsalder. Men ikke når virksomheten er såpass presset som den er nå.

Tøffe år

For mange i Kristen-Norge er Per Sævik kjent som engasjert KrF-er, som israelvenn, som haugianer og som forkynner. For lesere av Dagens Næringsliv er han kjent som næringslivsleder, som aksjonær i fergeselskapet Fjord1, og som en som skulle bryte Hurtigrutens monopol.

Så sent som en uke før 80-årsdagen fortalte han med alvorlig mine i Aftenposten om hvor tøffe de siste årene har vært for Havila-gruppen. Først ble de rammet av offshorekrisen. Så ble det trøbbel i verftsvirksomheten. Så kom korona.

Utholdenhetstest

Sævik omtaler det som en seks år lang utholdenhetstest. Selskapet har investert mye, i den tro at reiseliv var en bransje med mindre svingninger enn offshore. Sånn var det nok også, og antakelig vil det bli sånn igjen. Men ikke helt ennå.

– Jeg tilhører en generasjon som sier at arbeid er en velsignelse. Men jeg synes kanskje det har vært i meste laget med velsignelse, sier han.

Likevel ser ikke Sævik mørkt på tiden som ligger foran. Han erkjenner at de kanskje har vært i overkant dristige, men tror det vil snu. Blant annet kan koronaen ha ført til et oppdemmet reisebehov som vil materialisere seg når smittesituasjonen er en annen.

Også for sin egen del møter han morgendagen med hevet hode.

Maritimt miljø

Øykommunen Herøy ligger like ved havet. I dag tar det drøye halvannen time å kjøre nordøst til Ålesund. Men Remøya, der Per Sævik har bodd hele livet, fikk ikke fastlandsforbindelse før ut på 1960-tallet.

Det var et maritimt miljø, og allerede tidlig i tenårene var regelen for Sævik annenhver dag skole og annenhver dag fiske. Havet ga mat for kroppen, bedehuset ga mat for sjelen.

Etter å ha holdt på med fiskeri i en del år, dreide han som 40-åring virksomheten i retning offshore. Det var på den tiden oljenæringen for alvor hadde gjort seg gjeldende. Sævik Supply, som selskapet først het, ville basere seg på erfaringen de hadde med å drifte store fartøy til sjøs. Selskapet vokste, og i nyere tid har virksomheten også blitt utvidet til blant annet å omfatte reiseliv. Til sammen er nesten 3.000 mennesker ansatt i Havila-gruppen.

Navnet Havila stammer fra 1. Mosebok kapittel 2. Der leser vi om en elv som renner ut fra Edens hage. En av elvens grener går rundt landet Havila. Der er gullet godt, heter det. I inngangspartiet i Havila-huset i Fosnavåg står det et monter med en Bibel i. Den viser gjerne Per Sævik frem til gjester. Det sier noe om selskapets utgangspunkt.

Samfunnsbygging

«Til havs stend vår hug» var et kjent motto i Sæviks oppvekst. Det var på havet at mulighetene fantes. Men på havet fantes også farer. Det å ha havet som arbeidsplass kunne være innbringende, men mange måtte bøte med livet. Under disse forholdene vokste det likevel frem en næring som mange fortsatt nyter godt av.

Per Sævik trekker frem Hans Nielsen Hauges betydning for samfunnsbygging på Sunnmøre. I 2021 er det 250 år siden den kjente vekkelsespredikanten ble født. Så langt vi vet, besøkte han Møre og Romsdal fire ganger. Vekkelsene som fulgte i kjølvannet av dette fikk stor betydning for både det åndelige livet og for samfunnsutviklingen. Sævik viser til banneret som henger over talerstolen på bedehuset hjemme på Remøya: «Bed og arbeid».

– I dette skjæringspunktet har tidligere generasjoner arbeidet Norge frem til det landet det ble. Så fikk vi oljerikdommen. Vi har vært på den grønne grein med våre fiskeressurser også, Norge har vært utrolig velsignet fra Skaperens side. Dette har gitt materielt gode vilkår for de fleste av oss, men jeg er redd for at den åndelige siden har blitt nedprioritert hos svært mange, sier Sævik.

Vekkelser

Sævik er ikke imponert over seg selv og sin egen generasjon når det gjelder å videreføre tidligere generasjoners arbeid. Han peker på at Norge har vært en internasjonal stormakt når det gjelder skipsfart, fiskeri, etter hvert olje - og misjon.

– Ingen må være i tvil om at det var de store vekkelsene som skapte misjonsengasjementet. Generasjonene før oss bygde skoler, mens vår generasjon har hatt nok med å holde ved like det ­generasjonene før oss bygde.

Nå tror Sævik vi trenger en ny Hans Nielsen Hauge.

– Det er litt for mange piler som peker nedover. Men vi må aldri glemme at det har sett mørkt ut før også. Det har skjedd ting som endret dette på en radikal måte. Det er det som må til. Predikanten Emanuel Minos sa en gang at «politikk skaper ikke vekkelse, men vekkelse skaper ny politikk». Det er utrolig presist sagt.

KrF-politiker

Ved siden av næringsvirksomheten har Per Sævik også vært politisk aktiv. Han representerte Møre og Romsdal KrF på Stortinget fra 1989 til 1993, som fylkeslagets andrekandidat i kompaniskap med Kjell Magne Bondevik. Sævik etterfulgte i sin tid den mangeårige indremisjonslederen Kjell Furnes.

– Hvordan vurderer du forskjellen på KrF den gangen og nå?

– Min tilnærming til KrF er nesten som et ekteskap å regne. KrFs utfordringer i dag har sammenheng med et kirkelandskap som har endret seg dramatisk de siste 10-20 årene. KrF er etablert for å være et annerledes parti. Dersom de ikke ønsker å være det, er det et valg man i demokratiets navn har mulighet til å gjøre. Jeg tenker en bør se på hvilke grep som er mulige å gjøre for å fremstå som det klare alternativet for Kristen-Norge. Jeg tror det med å favne videre og bredere og bli lik alle andre, det er et feilsteg. KrF må finne saker som engasjerer. Og så har det en pris å være mini-regjeringsparti.

Lurer på realisme

Sævik peker på at KrF også før har klart å mobilisere inn mot valg, og understreker at et storting uten KrF blir et annerledes storting.

– Allerede i 1989 advarte du i Dagen mot kristne partidannelser utenfor KrF. Den problemstillingen har jo forblitt aktuell helt inn i vår egen tid. Hvordan ser du på dette nå?

– Jeg er redd for at både PDK og Sentrum får betydelige problemer med å komme seg opp på et nivå som gjør at de blir stortingsparti. Samtidig er KrF i en vanskelig situasjon, så det vesentlige bidraget for de andre partiene kan bli at man reduserer KrFs muligheter. Men vi lever i et demokrati, så det er lov å prøve seg. Jeg skal ikke være kritisk og negativ, men jeg lurer på realismen i å få det til, det å etablere nye parti.

Hjertesak

En av Sæviks hjertesaker har i mange år vært Israel. Dette har sitt utgangspunkt i israelsfolkets sentrale plass i Bibelen. Men han tror vi må inn i det bibelske tusenårsriket før det blir aktuelt for Norges del å flytte ambassaden fra Tel Aviv til landets historiske hovedstad Jerusalem. Og Sævik er ikke nevneverdig begeistret for Bispemøtets uttalelse om kristensionisme tidligere i høst:

– Det var utrolig dumt av et samlet norsk bispekorps å gi en kilevink av dimensjoner til det de betegner som kristensionister. Jeg trodde ærlig talt at landets biskoper hadde mer meningsfulle ting å holde på med enn dette overfor dem som har et varmt hjerte for Israel.

– Du nevnte tusenårsriket. Hvordan vurderer du bevisstheten, eller forventningen, om at Jesus skal komme igjen i dag?

– Den delen av forkynnelsen er sterkt nedtonet i vår tid. Det er vanskelig å tolke det annerledes enn at dette har blitt en mindre aktuell sak enn det var i min oppvekst. Folk har fått det så materielt godt at Gud for manges del har blitt byttet ut til fordel for oljefondet. Det er det som skal løse alle problemer. Det at Jesu gjenkomst er lite forkynt i dag, er på mange måter et endetidstegn. Jesus sier han undres på om han vil vinne troen på jorden når han kommer igjen.

Skape selv

Sævik er også opptatt av å ikke gjøre seg for avhengig av det offentlige.

– I vår kommune med cirka 9.000 innbyggere har vi et lite Nav-kontor og et lite lensmannskontor. Det tror jeg er de få statlige arbeidsplassene vi har. Ingen må sitte i Fosnavåg og tro at myndighetene i Oslo kommer til å desentralisere mange arbeidsplasser, sier han.

Så setter han ord på det som preger selve samfunnsforståelsen: «Det som skal skapes her, må vi skape selv. Det kommer ingen andre og gjør det for oss.»

Sævik frykter en situasjon hvor staten vokser og vokser. Han peker blant annet på hvordan helt eller delvis statlig eide selskaper utgjør en stor andel av verdiene som omsettes på børsen.

– Uten betydelige innslag av privat virksomhet er det fare for at vi seiler mot en statskapitalisme som Russland forlot for 30 år siden, sier Per Sævik.