I snart 60 år har afrikanske studenter banket på norske dører. Nå er det slutt

Helt siden 1965 har Adventistsamfunnet invitert afrikanske ungdommer til å reise rundt i Norge for å selge bøker fra Norsk Bokforlag.

I mange byer og bygder har kolportører på moped eller scooter vært et kjent syn på sommerstid. Men når 32 afrikanere i disse dager parkerer tohjulingene sine ved adventistenes hovedkontor på Røyse ved Hønefoss, er det for siste gang.

– Scooterne blir lagt ut for salg. De skal ikke lenger brukes til boksalg, sier Carlos Tenold.

Han har ledet prosjektet siden 1996.

Skjønner ikke hvorfor

Gideon Machogu fra Kenya kom hit første gang i 2014. Siden har han tilbrakt seks somre på scooteren. Han har banket på et utall dører og spurt om folk vil kjøpe bøker.

De fleste sesongene har han holdt seg i Tønsberg, men i år tok han turen over fjellet til Bergen.

Han kan ikke få lovprist nok alle de hyggelige menneskene han har møtt vestpå, men blir desto mer trist over at det nå er slutt.

– Jeg forstår det ikke helt og skjønner ikke hvorfor. Vi selger godt, og vi kommer jo i kontakt med så mange folk, sier Gideon til Dagen.

For hans og familiens økonomi sier han at beslutningen er «ødeleggende».

– Siden 2017 har det gått en vei

Carlos Tenold, programmets leder, sier han kjenner på mange følelser når det tradisjonsrike og særegne boksalget nå skal avvikles.

Jobben hans er ikke bare å kvitte seg med scooterparken og si opp forsikringer og bankavtaler. Han skal også forklare de afrikanske kolportørene hvorfor de ikke lenger kan komme til Norge og tjene kjærkomne penger.

Og for første gang på mange år skal han ikke til Afrika for å rekruttere kolportører.

– Fra 2017 har det bare gått én vei. Da visste vi i grunnen at det gikk mot slutten, sier Tenold til Dagen.

Endret reglene

Det året endret UDI spillereglene for prosjektet. Mens deltakerne tidligere fikk provisjonslønn, altså en andel av hver solgte bok, krever norske myndigheter nå at de må ha en minstelønn.

– Dermed forsvant mye av motivasjonen til å selge. Jeg vil anslå at halvparten av de som kom hit det året bare var opptatt av å få minstelønnen sin. De var ikke så interessert i å selge bøker, forklarer Tenold.

Dermed ble hele prosjektet risikofylt. Det understøttes nemlig av norske adventistmenigheter, og ifølge Teno har det gått i minus de siste årene.

Etter pandemien har kolportørene vært på hjul i år og i fjor. Gideon Machogu forteller at han er blitt glad i et land og et folk som han for ti år siden bare hadde hørt om.

– Vi er ikke bare bokselgere. Vi kommer i kontakt med mange forskjellige folk, og ikke sjeldent åpner det seg muligheter for samtale om Gud og Jesus, sier Gideon.

Hoppet av diplomatiet

– Spesielt etter pandemien merker vi at folk er mer åpne for å snakke om tro, supplerer Carlos Tenold.

– Jeg har virkelig brent for dette prosjektet. Ja, jeg brant så sterkt for det at jeg hoppet av diplomatiet for å lede dette arbeidet, forteller den tidligere costaricanske diplomaten.

Fikk napp på tredje forsøk

Gideon husker veldig godt første døren han banket på i 2014.

– En dame åpnet og sa vennlig at hun kjente programmet vårt, men at hun ikke ville kjøpe denne gang. Hun ønsket meg lykke til videre.

På den tredje døren fikk han napp.

– Jeg solgte en bok til 349 kroner til en dame som betalte 400 og sa jeg kunne bruke resten til bensin.

En sjelden gang er opplevelsen helt annerledes. Machogu har opplevd at en mann fulgte etter ham og truet med å ringe politiet.

Han ramser opp stedene han har vært de siste ukene; Masfjorden, Åsane, Knarvik, Sletta. Han har naturligvis hatt mest kontakt med adventister i området, men også besøkt andre kristne menigheter.

Nok til et semester

Hvor mye Gideon tjener som kolportør i år, har han ikke oversikt over. Første året satt han igjen med 15.000 etter å ha solgt bøker for et par hundre tusen. Utgifter til opphold og bensin må deltakerne dekke selv.

Nettoinntekten var nok til et semester på universitetet hjemme i Nairobi.

– I tillegg kunne jeg hjelpe familien min en del, sier han.

– Hva gjør du nå?

– Det vet jeg virkelig ikke, sier Gideon.

Han er gift, har tre barn og ønsker å omskolere seg til adventistpastor. Men utdanningen koster 4000 dollar, og det har tviler han på at han har råd til.

– Så det blir vel til at jeg går tilbake til et yrke jeg egentlig hadde rømt fra, læreryrket, sier han.

Det er et lite stykke norsk kirkehistorie som avsluttes når adventist-kolportørene ikke lenger blir å se langs norske landeveier.

Fra å være et evangeliseringsprosjekt er det blitt mer et bistandsprosjekt.

– De de startet i 1965, skulle de også evangelisere. De siste årene har vi solgt mest kokebøker, livsstils- og helsebøker og en praktbok med bilder av norsk natur, forklarer Tenold.

Han sier det er et stort tap at programmet nå avvikles.

– Hadde jeg hatt en million, hadde jeg gladelig brukt den slik at vi kunne fortsette, sier han.